Hva liker flåtten?

Hva liker flåtten? Varme, fukt og ferskt blod fra verter

Mange tror hva liker flåtten handler om tilfeldigheter i naturen, men denne lille blodsugeren oppsøker helt bestemte miljøer og verter for å overleve. Å forstå flåttens preferanser gjør det enklere å unngå bitt og redusere risikoen for smitte på tur i skog og mark.

Hva liker flåtten egentlig? En oversikt over kosthold og miljø

Spørsmålet om hva liker flåtten kan tolkes på to måter - enten hvilken mat den spiser, eller hvilke omgivelser og verter den foretrekker. Er flått en midd i edderkoppfamilien som lever utelukkende av å suge blod fra pattedyr, fugler, reptiler og amfibier for å overleve og formere seg.

Fordi denne lille blodsugeren er helt avhengig av ferskt blod, fungerer den som en effektiv vektor (flått som smittespreder) for en rekke bakterier, virus og parasitter. Norske skogflått spiser faktisk bare 3 blodmåltider i løpet av hele sitt liv, men hvert måltid kan vare i flere dager.^[1] Å forstå hva som tiltrekker disse parasittene er helt avgjørende for å beskytte seg i naturen. Enkelt sagt er det varme, fuktighet og karbondioksid som styrer hele flåttens tilværelse.

Hva lever flåtten av på de ulike livsstadiene?

Mange tror at flåtten spiser planter eller insekter mellom blodmåltidene, men det stemmer ikke. Fra den klekkes som en bitteliten larve til den dør som voksen, er blod det eneste som står på menyen for denne parasitten i edderkoppfamilien.

Livssyklusen varer vanligvis mellom 2 og 6 år, og den krever et nytt vertsdyr for hvert stadium.^[2] Jeg trodde lenge at voksne flått jaktet på mus akkurat som larvene, men det er faktisk feil - de ulike stadiene har helt forskjellige preferanser når det gjelder størrelsen på vertsdyret. Helt systematisk.

Larve, nymfe og voksen flått har ulike favorittverter

De minste flåttlarvene (som bare har 6 bein) holder seg helt nede ved bakken og foretrekker smågnagere som mus og spissmus, samt fugler som leter etter mat på skogbunnen.^[3] Når larven har spist og utviklet seg til en nymfe med 8 bein, klatrer den litt høyere opp i vegetasjonen og går på både harer, fugler, kjæledyr og mennesker.

Voksne hunnflått trenger store mengder blod for å kunne legge rundt 1.000 egg før de dør, og derfor foretrekker de større pattedyr som rådyr, elg, hjort og husdyr. ^[4] Mennesker er egentlig bare tilfeldige verter for den voksne flåtten, selv om vi ofte blir bitt når vi går gjennom høyt gress eller kratt. Et fascinerende samspill.

Hvilke omgivelser og værforhold trives flåtten best i?

Flåtten er ekstremt følsom for uttørking og elsker skyggefulle, fuktige områder med tett vegetasjon. Den blir aktiv så snart lufttemperaturen stiger over 7-8 grader, og sesongen varer normalt fra april til november i store deler av landet.

Du finner den sjelden ute på åpne, solrike svaberg eller i tørr furuskog hvor luftfuktigheten faller for lavt. Derimot trives skogflåtten utmerket i løvskog, blandingsskog, kratt og høyt gress - særlig langs kysten hvor luften holder seg jevnt fuktig gjennom sommeren. Nøkkelen er mikroklimaet nede i gresset. Hvis du lurer på hva spiser flått eller hvordan flåtten i det hele tatt oppdager deg uten å ha øyne, skal vi se nærmere på dens utrolige sanseapparat i neste del.

Slik finner flåtten deg - og hvorfor noen blir bitt oftere

Flåtten har verken vinger eller evne til å hoppe ned fra trær, slik mange feilaktig frykter. I stedet sitter den ytterst på et gresstrå med forbeina strakt ut i luften og venter på at et vertsdyr skal stryke forbi.

Den bruker et spesielt sanseorgan på forbeina (kalt Hallers organ) som reagerer umiddelbart på kroppsvarme, bevegelse, vibrasjoner og karbondioksid fra pusten vår. I tillegg tiltrekkes den av visse lukter og fettsyrer i svetten vår, noe som forklarer hvorfor enkelte turgåere virker som rene flåttmagneter mens turkameraten slipper helt unna. Kroppskjemi spiller inn.

Da jeg først begynte å gå mye i kystskogen på Sørlandet, gjorde jeg den klassiske tabben med å sette meg rett ned i det høye, svale gresset for å ta lunsjpause uten sitteunderlag, og etter en halvtime i skyggen og en litt klam følelse under buksebeina oppdaget jeg hele syv små nymfer som krøp oppover leggene mine i jakten på tynn hud. Ekkelt og lærerikt. Etter den opplevelsen sjekker jeg alltid klærne grundig før jeg setter meg ned, og jeg velger stier fremfor kratt.

Hvorfor er flåtten en farlig smittespreder?

Selve flåttbittet er som regel helt smertefritt fordi flåtten sprøyter inn et lokalbedøvende stoff i huden, men faren ligger i mikroorganismene den kan bære med seg. Fordi den suger blod fra mange ulike dyr gjennom livet, plukker den opp bakterier og virus som den deretter overfører til neste vert. Her finner du nyttig fakta om flått for turen.

I Norge bærer omtrent 20-30 % av nymfene borreliabakterien, som kan gi sykdommen borreliose dersom flåtten får sitte fast lenge nok. Heldigvis fører bare rundt 2 % av alle flåttbitt to sykdom hos mennesker, og sjansen for smitteoverføring er svært lav hvis du fjerner flåtten innen 24 timer.^[7] Rask fjerning redder dagen. I tillegg kan flått overføre TBE-virus (skogflåttencefalitt), som smitter umiddelbart ved bitt, men dette er langt sjeldnere enn borreliose.

Vær oppmerksom på at dersom du får et rødlig utslett som vokser rundt bittstedet etter noen dager eller uker, eller opplever influensalignende symptomer og leddsmerter, bør du kontakte lege for vurdering og eventuell antibiotikabehandling.

Hva liker flåtten best? Sammenligning av ulike flåttstadier

Larve (6 bein)

• Helt nede i mosen og det nederste løvlaget på skogbunnen

• Smågnagere (mus, spissmus) og bakkelevende fugler

• Svært lav - biter sjelden mennesker og er ikke født med borrelia

Nymfe (8 bein) - Størst risiko for mennesker

• Lav vegetasjon, blåbærlyng og gress opp til knehøyde

• Fugler, harer, pinnsvin, hunder, katter og mennesker

• Høyest - den er bare 1-2 mm stor, vanskelig å oppdage og står for de fleste smittetilfeller ^[8]

Voksen flått (8 bein)

• Høyt gress og kratt, ofte opptil 50-80 cm over bakken

• Store pattedyr som rådyr, elg, hjort, sau og mennesker

• Moderat - bærer ofte smitte, men er større (3-4 mm) og oppdages lettere på huden ^[9]

Turglade Anders lærte på den harde måten i skjærgården

Anders, en 34 år gammel ingeniør fra Kristiansand, elsket å gå kveldsturer med hunden sin langs kyststiene på Sørlandet. Han trodde lenge at flått bare fantes inne i tette granskoger, og gikk derfor alltid i shorts gjennom det høye gresset ved sjøen.

Etter en varm og fuktig junikveld oppdaget han over ti små flått som hadde bitt seg fast både på anklene hans og i pelsen til hunden. Han prøvde å dra dem ut med fingrene i panikk, noe som førte til at hodet på den ene flåtten satt igjen i huden og ga en ubehagelig betennelse.

Da innså han at kystens høye luftfuktighet og rike bestand av rådyr skapte det perfekte miljøet for skogflått. Han kjøpte en skikkelig flåttfjerner, startet med forebyggende flåttmiddel til hunden og begynte å bruke lyse bukser med sokkene trukket utenpå.

Resten av sommeren fant han bare to flått på klærne før de rakk å bite seg fast, og han slapp helt unna flere bitt.