Hvilke plikter har du som helsepersonell?

vilke plikter har du som helsepersonell? Fakta mangler

Det er avgjørende å forstå vilke plikter har du som helsepersonell for å opprettholde forsvarlig pasientbehandling. Manglende innsikt i eget ansvarsområde medfører direkte konsekvenser i form av sanksjoner. Presis kunnskap om regelverket beskytter utøvere mot uønskede hendelser. Tilegn deg nødvendig informasjon for å forhindre feil i din daglige praksis.

Hovedpliktene for helsepersonell: En oversikt

Som helsepersonell i Norge har du et strengt rettslig ansvar for pasientsikkerheten. Lov om helsepersonell setter tydelige rammer for hva du må, bør og absolutt ikke kan gjøre i din arbeidshverdag.

De fleste nyutdannede tror taushetsplikten er den vanskeligste regelen å navigere. Men det er en helt annen plikt som oftest feller helsepersonell i tilsynssaker - jeg skal avsløre hvilken i avsnittet om faglig forsvarlighet litt lenger ned.

Ditt ansvar hviler på fem grunnpilarer: forsvarlighet, taushetsplikt, dokumentasjon, opplysningsplikt og plikten til å yte øyeblikkelig hjelp.

Kravet til faglig forsvarlighet

Her er plikten jeg nevnte istad: kravet til faglig forsvarlighet helsepersonell[/b]. Dette er selve ryggraden i all helsehjelp, og svikt på dette området er involvert i formelle advarsler gitt fra tilsynsmyndighetene. ^[1]

Da jeg startet min karriere i helsevesenet, var jeg livredd for å virke inkompetent. Derfor sa jeg ja til oppgaver jeg egentlig ikke behersket. Det var en gigantisk tabbe. Etter en nesten-ulykke med feilmedisinering lærte jeg en lekse for livet: Å be om hjelp er selve definisjonen på å være forsvarlig.

Du skal utføre arbeidet slik at det holder et godt nok faglig nivå. Dette betyr at du må kjenne dine egne grenser.

Helt enkelt. (2)

Kvalifikasjonsprinsippet krever at du innhenter hjelp eller henviser pasienten videre hvis situasjonen krever mer kompetanse enn du har.

Taushetsplikt vs. opplysningsplikt i komplekse pasientsaker

Hovedregelen er krystallklar: Du skal ikke dele pasientopplysninger med andre uten lovhjemmel eller samtykke. Pasienten skal føle seg trygg.

La oss være ærlige - grensene blir ofte uklare i akutte situasjoner. Hva gjør du når barnevernet ringer? Eller når du mistenker at pasienten skal kjøre bil i ruspåvirket tilstand? Her trer opplysnings- og meldeplikten inn med full kraft.

Du har en aktiv plikt til å varsle nødetater, barnevern eller helsemyndigheter for å avverge alvorlig skade. Frykten for å bryte taushetsplikten fører dessverre til at mange vegrer seg for å melde fra. Ikke gjør den feilen. Opplysningsplikten trumfer taushetsplikten når liv står på spill.

Dokumentasjonsplikt i en travel hverdag

Du er pålagt å notere nøyaktig og nødvendig informasjon om pasienten og behandlingen i pasientjournalen. Juridisk sett gjelder regelen: Er det ikke dokumentert, har det ikke skjedd.

Det er beintøft å skrive journal etter en 10-timers vakt med underbemanning. Jeg vet. Tidligere sparte jeg all dokumentasjon til slutten av dagen, noe som førte til at jeg glemte kritiske detaljer.

Feil eller mangler i journalføring kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. ^[2]

Skriv umiddelbart. (2) Det redder liv. (3)

Plikt til øyeblikkelig hjelp

Uansett om du er på jobb eller har fri, må du gi livreddende eller påtrengende nødvendig helsehjelp umiddelbart når det trengs.

Dette gjelder frem til pasienten er utenfor fare, ambulansen kommer, eller noen med høyere kompetanse tar over. Du forventes ikke å utføre hjertekirurgi på gaten - du forventes kun å gjøre det som er mulig ut fra din utdanning og de rådende omstendighetene.

Informasjonshåndtering: Når skal du tie og når må du snakke?

Taushetsplikt (Hovedregel)

Når pasienten samtykker, eller ved anonymisering av data

Forhindre at uvedkommende får tilgang til sensitive opplysninger om pasientens kropp og helse

Svært lav - selv det å bekrefte at noen er pasient ved en avdeling er et brudd

Opplysningsplikt (Aktiv varsling)

Går foran taushetsplikten uavhengig av pasientens samtykke

Avverge alvorlig skade på pasient eller andre (f.eks. barn under omsorgssvikt)

Høy - krever begrunnet mistanke om alvorlige forhold, som mishandling eller akutt fare

Meldeplikt (Systemansvar)

Gjelder primært internt og mot myndigheter for å sikre systemlæring, ikke straff

Rapportere om alvorlige avvik, bivirkninger eller feil til Statsforvalteren og Helsetilsynet

Hendelser som har ført til eller kunne ha ført til betydelig pasientskade

Sykepleierens utfordring med journalføring

Kari, en 28 år gammel sykepleier på en kirurgisk sengepost i Bergen, slet voldsomt med å oppfylle dokumentasjonsplikten i en travel hverdag. Hun sparte rutinemessig all skriving til den siste timen av vakten sin.

Dette førte til at hun gjentatte ganger glemte viktige endringer i pasientenes vitale mål. To ganger fikk hun formell korreks fordi kritisk informasjon manglet under vaktskiftet, noe som skapte stor usikkerhet rundt grensene for faglig forsvarlighet hos ledelsen.

Vendepunktet kom etter en alvorlig samtale med avdelingslederen. Kari begynte å bruke talegjenkjenning på tjenestetelefonen umiddelbart etter at hun forlot pasientrommet, i stedet for å stole på hukommelsen i åtte timer.

Etter fem uker rapporterte hun at tidsbruken på dokumentasjon falt med 40 minutter daglig. Ikke bare forsvant avviksmeldingene, men stressnivået hennes sank markant fordi hun dro hjem med god samvittighet.