Hvilke symptomer er vanlige ved psykiske lidelser?
Åh, det er så vondt å tenke på hvor mange som sliter i stillhet. Det å se noen trekke seg tilbake, miste gnisten i øynene, eller slite med å regulere følelsene sine... det river i hjertet. De store svingningene, fra ekstrem glede til dyp fortvilelse, er hjerteskjærende. Og når vanlige ting som mat, søvn og personlig hygiene blir glemt – da vet jeg at noe er alvorlig galt. Det er så viktig å huske at disse tegnene ikke er svakhet, men et rop om hjelp.
Hvilke symptomer er vanlige ved psykiske lidelser? Æsj, det er et vanskelig spørsmål, ikke sant? Det er så mye som kan gjemme seg bak et smil, eller et “det går bra”-svar. Jeg husker tante Kari, hun smilte alltid, sånn litt for mye, kanskje? Men bak det smilet skjulte seg en enorm ensomhet, en kamp mot depresjonen som hun aldri snakket om. Før det ble for sent. Tenk på det, altså.
Å se noen trekke seg tilbake, bli stille, liksom forsvinne inn i seg selv… det gjør noe med deg. Det er som å se en blomst visne, sakte men sikkert, uten at du helt forstår hvorfor. Jeg har opplevd det selv, den følelsen av å ikke orke mer, av å bli overveldet av en tyngde som presser deg ned. Det er ikke bare tristhet, det er en slags… tomhet, kanskje? En følelse av å være fanget inne i en kropp som ikke fungerer som den skal.
De store svingningene, ja. Fra å være på toppen av verden, full av energi og planer, til å ligge i sengen i flere dager, uten å klare å løfte en finger. Jeg har hørt at det er vanlig, at det er en del av sykdommen. Men vanlig? Det høres så kaldt ut. Det er jo et helvete, for den som opplever det.
Og søvnproblemer, gud, de er så forferdelige. Enten du ikke får sove i det hele tatt, eller sover altfor mye – begge deler tapper deg for energi. Matlysten forsvinner, alt smaker bare… kjedelig. Selv om du vet du burde spise, for å holde deg i gang. Personlig hygiene? Det blir et ork, liksom. Du gidder ikke, du orker ikke. Du føler deg bare… søppel.
Jeg leste et sted at over 20% av befolkningen vil oppleve en alvorlig psykisk lidelse i løpet av livet. Tjue prosent! Det er så mange! Og det er så viktig å huske at disse tegnene ikke er tegn på svakhet. Det er ikke svakhet å søke hjelp. Det er styrke. Det er et rop om hjelp, ja, men også et håp om å bli sett, forstått og støttet. Tante Kari fortjente det. Og alle andre som sliter også.
#Angst #Tristhet #UroGi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.