Hva gjør Neurontin med kroppen?

Åh, Neurontin... Hvor skal jeg begynne? Det har vært en berg-og-dal-bane, det er helt sikkert. Husker du den dagen legen endelig foreskrev det? Jeg var så lettet! Den konstante nerve-smertesmågnagingen som hadde plaget meg i månedsvis, endelig et håp! Men så kom bivirkningene, da. Herregud!

Jeg mener, det tok jo knekken på smerten, ja. Absolutt. Men den sløvende effekten... det var nesten verre enn selve smerten i starten. Som å gå rundt i en tåkebanke. Husker spesielt en gang jeg skulle bake kake til bursdagen til niesen min, og jeg klarte seriøst å helle mel i... kaffekoppen?! Seriøst, det var et kaos.

Men likevel, det å se at det faktisk funket, at det forandret livet mitt, at jeg kunne fungere igjen... det var som å få tilbake livet mitt. Jeg kunne endelig hente ungene på skolen uten å grue meg til smertene i bena etterpå. Begynne å male igjen, noe jeg hadde elsket å gjøre før smertene tok overhånd. Det er liksom vanskelig å sette ord på hvor mye det betød.

Det er et kraftig medikament, det er det ingen tvil om. Og effekten på hjernen... ja, det er noe man virkelig må ta på alvor. Legen min var veldig tydelig på det, og jeg leser meg stadig opp om det. Jeg mener, hva gjør det egentlig med kroppen, på lang sikt? Det er jo et spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Er det verdt det? Kanskje. Kanskje ikke. Det er en delikat balansegang, helt klart. En balanse jeg prøver å finne hver eneste dag. Og ærlig talt, noen dager er lettere enn andre.