Hva betyr ordet sosial?

Hva betyr ordet sosial: Definisjon og historisk opphav

Begrepet hva betyr ordet sosial vekker ofte nysgjerrighet rundt menneskelig adferd og kommunikasjon. Å forstå dette uttrykket gir innsikt i hvordan vi bygger relasjoner i hverdagen. Det hjelper oss å gjenkjenne viktige samfunnsstrukturer. Utforsk bakgrunnen for begrepet for å styrke din forståelse av mellommenneskelige bånd.

Hva betyr ordet sosial?

Ordet sosial betyr at noe er knyttet to samfunnet, fellesskapet eller samspillet mellom mennesker. Hvordan vi forstår ordet kan imidlertid avhenge av om vi snakker om en persons personlighet eller samfunnsstrukturer. Det brukes både som et adjektiv for å beskrive individer som trives i selskap med andre, og som et fagbegrep i sosiologien.

Det latinske opphavet til ordet sosial stammer fra socius, som ganske enkelt betyr en følgesvenn, forbundsfelle eller venn. I dag brukes begrepet i en enorm mengde sammenhenger i hverdagen. Over halvparten av alle voksne oppgir at de bruker ordet ukentlig uten å tenke over de dypere definisjonene.

Hva vil det si å være en sosial person?

Å være en sosial person betyr vanligvis at du trives med å være rundt andre og søker menneskelig interaksjon. Slike individer henter ofte energi fra samtaler, sosiale sammenkomster og felles aktiviteter. De oppfattes ofte som utadvendte.

Men her er en viktig nyanse: Du behøver ikke å prate konstant for å oppfylle kriteriene. Noen trives best i små, dype samtaler fremfor store fester. Jeg pleide å tro at jeg var asosial fordi store forsamlinger slet meg ut. Det tok meg mange år å innse at jeg bare er sosial på en annen måte - jeg foretrekker å lytte fremfor å snakke. Sosiale mønstre er individuelle.

Forskning på mellommenneskelige relasjoner viser at omtrent 60-70% av befolkningen identifiserer seg som en mellomting mellom introverte og ekstroverte. Dette betyr at behovet for selskap varierer i løpet av en vanlig uke. Det er helt normalt.

Forskjellen på samfunnsmessig og personlig sosial atferd

Vi må skille tydelig mellom begrepets to hovedbetydninger: den samfunnsmessige strukturen og den individuelle atferden. Begge deler handler om relasjoner, men på helt forskjellige nivåer i hverdagen. Den ene er strukturell, den andre er personlig.

Når politikere snakker om sosiale problemer eller sosial ulikhet, refererer de til utfordringer i samfunnet som påvirker grupper av mennesker. Dette har ingenting å gjøre med hvor flink man er til å småprate i selskaper. Forvirringen oppstår ofte fordi vi bruker nøyaktig samme ord om en koselig kaffeprat og om statlige velferdsordninger og hva betyr ordet sosial.

Sosial kompetanse og ferdigheter

Uavhengig av om du er født utadvendt eller innadvendt, kan sosial kompetanse trenes opp gjennom erfaring og bevisst læring. Dette handler om evnen til å forstå andres følelser, tolke kroppsspråk og tilpasse seg ulike normer. Rundt 80% av vår daglige kommunikasjon foregår ikke-verbalt, noe som krever god observasjonsevne.

Sosial vs. Asosial vs. Antisosial

Disse tre ordene forveksles ofte i dagligtale, men de beskriver vidt forskjellige holdninger til andre mennesker.

Sosial

• Søker fellesskap og trives med menneskelig interaksjon
• Ønske om kontakt, tilhørighet og felles opplevelser
• Bidrar aktivt til det sosiale nettverket rundt seg

Asosial

• Har lite behov for samvær og foretrekker ofte eget selskap
• Behov for ro, alenetid eller manglende interesse for mingling
• Trekker seg tilbake, men skader eller motarbeider ikke andre

Antisosial

• Aktivt motarbeidende eller ødeleggende adferd overfor normer
• Mangel på respekt for fellesskapets regler og andres rettigheter
• Kan være skadelig for omgivelsene og bryter ofte loven

Lars sin utfordring i den nye jobben

Lars på 32 år startet i en ny stilling i et IT-firma i Oslo. Han var redd for å virke uinteressert og arrogant fordi han sjelden ble med på felles lunsjprat på grunn av støy.

Først prøvde han å tvinge seg til å sitte i den fulle kantinen hver eneste dag. Det endte med voldsom hodepine og at han ble helt utslitt før arbeidsdagen var omme.

Vendepunktet kom da han innså at han ikke trengte å være midtpunktet for å bygge relasjoner. Han begynte i stedet å invitere én og én kollega ut på en rolig kaffeprat på ti minutter.

Etter fire uker følte Lars seg som en del av gjengen. Kontakten med kollegaene ble bedre, og han lærte at det å opprettholde et sosialt bånd kan gjøres på egne premisser.