Hvilken alder er Senior?

Åh, denne "senior"-greia... Det føles liksom litt... feil, ikke sant? Som å prøve å presse noe så flytende og personlig som alderdom inn i en liten, trang boks. "Senior"... sukker. 55-66? "Yngre eldre"? Hæ? Hvem finner på disse merkelappene? Det høres jo nesten ut som en diagnose!

Tenk på bestemor, for eksempel. Hun ble 80 i fjor, men hun strikker fortsatt de vakreste Marius-genserne, og hagen hennes? Et fargerikt paradis! Samtidig kjenner jeg folk på 50 som sliter med helsa og føler seg... vel, eldre. Mye eldre. Så hvor går egentlig grensen? Er det virkelig bare et tall? 60? 65? Hva med 72?

Jeg mener... hvor mange ganger har jeg ikke hørt folk si "han er jo sprek til å være så gammel!" Men hva betyr egentlig "så gammel"? Som om man plutselig krysser en magisk grense og vips! - så er man liksom "ferdig"? Det gir jo ingen mening!

Jeg leste et sted at gjennomsnittlig levealder øker, noe som jo er fantastisk! Men betyr det at vi bare skal utsette "senior"-stempelet noen år? Jeg husker en studie, tror jeg det var, som viste at aktivitet og sosial kontakt er mye viktigere for helsen enn alder. Og det gir jo mye mer mening, gjør det ikke? Fokusere på hva folk kan gjøre, hva de vil gjøre, ikke bare på et tall i passet.

Så... hva er en senior? Jeg tror ikke det finnes et enkelt svar. For meg handler det om så mye mer enn alder. Det handler om livsglede, erfaring, og ja, kanskje også litt om de grå hårene (som jeg forresten begynner å få selv!). Men mest av alt handler det om å leve livet fullt ut, uansett hvor mange år man har levd.