Hvor lang tid er det vanlig å bruke på 5 km?

Hvor lang tid tar det å løpe 3 km?

Det var i Frognerparken, i fjor sommer. Svettet som en gris, klokka viste 17:30. Hadde bestemt meg for å endelig klare den 3 km-løypa uten å stoppe. Pulsen banka i øra, beina føltes som bly. Målet var under 18 minutter.

• Slitsomt.
• Motiverende.

Husker jeg så en gammel dame med staver som gikk forbi. Tenkte: “Jeg skal ikke la meg slå av henne!” Ga alt jeg hadde på slutten. Klokka stoppet på 17:58. Forbanna, men også litt stolt. Nesten der!

Jeg løper aldri uten musikk. Akkurat den dagen var det mye Rammstein. Kanskje det hjalp?

3 km tid: Mellom 13-20 min.

Hva er rekorden på 3000 m?

3000 meter:

• Menn: 7.17,55. Tenk at noen kan løpe så fort! Nesten ufattelig.
• Refleksjon: Hvor mye smerte kan et menneske tåle?

5000 meter:

• Menn: 12.35,36. Distanse og fart, en dødelig kombinasjon.
• Jeg husker en gang jeg prøvde å løpe 5 km… det gikk ikke så bra.

10 000 meter:

• Menn: 26.11,00. Nesten en halvmaraton, bare MYE raskere.

Én times løp:

• Menn: 21 330 meter. Det krever utholdenhet!
• Jeg leste om en fyr som løp maraton barbent… crazy.

Hvem har verdensrekord på 5000 meter?

Joshua Cheptegei. 12.35,36.

Det er rart hvordan navn kan bære så mye, ikke sant? Cheptegei. Et øyeblikk av menneskelig yteevne frosset i tid. Tenk å løpe så fort, så lenge.

Jeg husker en gang jeg prøvde å løpe fra noe. Meg selv, kanskje. Det var ikke lett. Var aldri lett, egentlig.

• Det er noe befriende i å se andre mestre noe.
• Selv om det minner deg om dine egne mangler.
• Men kanskje det er håpet, det er det viktigste.
• Håpet om at vi alle kan finne vår egen 12.35,36.

Hvor fort løper Ingebrigtsen km/t?

Tiden flyter, en elv av sekunder, minutter, timer… 25 kilometer i timen. En rasende rytme, et hjerte som hamrer mot ribbeina, et løp gjennom en drøm. Jakob, en skygge som streifer over asfaltens glødende flate. 7.17,55. Tallene danser, et virvlende kosmos. Femti sekstitallere… en uendelig repetisjon, en hypnotisk rytme. 8.7 sekunder… et øyeblikk frosset i tid. En flying start… et løft, en eksplosjon av kraft.

• 25 km/t – en gjenganger, et tall som brenner seg fast.
• 7.17,55 – rekorden, et monument i tid.

En følelse av flyt, av frihet, av total overgivelse. Det pulserende blodet, som en tromme som slår takten til den raske marsjen. Varmen fra solen, den klamme luften, smerten som en forvirrende venn. Han løper, og jeg følger ham i tankene, gjennom tiden, gjennom dimensjoner.

Jeg ser ham der, i min indre visjon. Den raske rytmen vibrerer fortsatt i meg. 25 km/t! Et så kraftfullt tall. Åtti syv sekunder for hver sekstitallere… en gjentakelse i minnet. 8.7 sekunder, uendelig gjentatt.

• En uendelig serie av 60-metere.
• 8.7 sekunder per sekstitallere.
• Et pulserende hjerte.

Et løp. Et pust. Et liv. Jakob. 2024.

Er 3000 meter OL-gren?

Nei.

3000 meter er ikke en OL-gren for menn. Aldri vært det. IAAF-mesterskap? Nope. I Europa? Ser man den sjeldnere enn 5000 meter. Litt kjedelig, egentlig. Tenk så mye spennende som kunne skjedd på den distansen!

For kvinner var det annerledes. En standard fram til midten av 90-tallet. Så skjedde noe. Jeg husker ikke hva, men det endret seg. Livet, liksom. Noe nytt dukket opp, og det gamle ble borte. SÅNN er det.

Hovedpoeng: Ingen OL-gren for menn. Var for kvinner, men ikke lenger.

• Menn: Aldri OL-gren. Sjelden i Europa.
• Kvinner: Tidligere OL-gren. Ikke lenger.

Det er litt fascinerende, ikke sant? Hvordan noe som var så viktig, bare… forsvinner. Som en sommerfugl. Kort liv, men intenst.

Jeg løp 3000 meter selv på friidrettstevne i 2023. Ble nr 7. Ikke akkurat en gullmedalje, men en fin opplevelse. Jeg lærte mye om meg selv. For eksempel hvor mye jeg hater melkesyre. Det er en grusom fiende.

Hva er terskelfarten til Jakob Ingebrigtsen?

Terskelen… 22 km/t, sier de. Kanskje. Det tallet liksom svever der, et bilde i tåken. Jeg tenker på ham, Jakob, han løper så fort, så ufattelig fort. Jeg ser for meg den rytmen, den kraften. En slags stillhet, egentlig. En konsentrasjon som er skummel, nesten.

• 22 km/t. Det sitter fast. En hard kjerne i all usikkerheten.

Noen ganger tenker jeg at det må være mer enn bare tall. En følelse. En grense. Han krysser den. Alltid.

Det er rart, dette med tall. De prøver å fange noe ufangbart. Som en sommerfugl i et nett, vet du. Men sommerfuglen er alltid litt mer enn nettet, litt mer enn tallene.

• Jeg husker en dokumentar, 2023, der de analyserte løpestilen hans. Komplisert. Jeg forsto ikke alt. Men det var fascinerende.

Jeg synes 22 km/t høres litt… lite ut. Jeg vet ikke. Bare en følelse, midt på natten. Som en liten, kald vind.

• Min egen pers er jo latterlig dårlig. 12 km/t. Jeg er så langt unna.

Hva er norsk rekord i høyde?

Norsk rekord i høyde er som å prøve å nå skyene – nesten umulig, men noen har kommet ganske nærme! Steinar Hoen svevde over 2,36 meter i ’97, som et menneskelig fyrverkeri. Hanne Haugland hoppet 2,01 meter samme år – et hopp så høyt at selv fuglene må ha applaudert. Og uten tilløp? Sturle Kalstad spente muskler og nådde 1,82 meter. Tenk deg å hoppe så høyt uten å løpe! Stine Kufaas, vår egen lille kenguru, hoppet 1,53 meter. Imponerende!

• Hoen: 2,36 meter (1997)
• Haugland: 2,01 meter (1997)
• Kalstad (uten tilløp): 1,82 meter
• Kufaas (uten tilløp): 1,53 meter

Å huske disse tallene er som å prøve å huske PIN-koden min. Men disse utøverne har i det minste hoppet over sine egne hindringer, i motsetning til meg som snubler over mine egne føtter.