Hvorfor tar ungdom livet sitt?
Hva er de vanligste årsakene til selvmord blant unge?
Jeg lurer litt på hvorfor akkurat unge gjør sånn. Husker en gang for noen år siden, det var i en bygd jeg bodde i, en gutt som plutselig bare... forsvant. Vi forstod liksom ikke helt da, men etterpå kom det fram at han hadde sliti med noe alvorlig inni seg, noe med angst kanskje, og kanskje noen greier med dop.
Det er jo sånn at disse tingene henger sammen, ikke sant. Når man føler seg helt nede, det er liksom helt mørkt, da kan små ting føles helt uoverkommelige. Som om man har prøvd før, så er det liksom mer "lett" å tenke det igjen. Det er nok derfor de sier det er en stor risikofaktor, de som har vært der før.
Og det der med rus, det er også ganske tydelig for meg. Det blir jo som en flukt, men det bare gjør alt verre til slutt. Man føler seg kanskje bedre akkurat da, men det døyver bare de vonde følelsene istedenfor å løse dem. Da man var tjue, kanskje 2015, så var det en i vennegjengen som begynte å ruse seg for å takle noe vanskelig, og det endte jo helt feil.
Psykiske helseproblemer, ja. Depresjon, det er jo så vanlig, men folk forstår det ikke alltid. Man kan jo se ut som alt er bra, men inni hodet er det et kaos. Det var ei jente i klassen min på videregående, hun var alltid blid og sånn, men så viste det seg at hun hadde vært deprimert en god stund. Det er så skremmende hvor lite man ser.
Det er liksom ikke én enkelt ting, men en blanding av alt. En krise som kommer på toppen av alt det andre. Kanskje det er en brå opplevelse, et brudd eller et tap. Da trengs det nok noen å snakke med, men det er ikke alltid lett å finne. Det var en sommer, tror det var 2019, på et arrangement i en park, jeg hørte noen snakke om hvor viktig det er å være der for hverandre, spesielt for de unge.
Hvor mange ungdommer tar livet sitt hvert år?
Hvert år dør mellom 30 og 40 ungdommer under 20 år som følge av selvmord eller villet egenskade.
Tretti, førti unge liv. Tallene bare... de henger i luften når natten senker seg, tunge som bly. Sitter her ved vinduet, ser ut på mørket. Tenker på lillebroren min, han fyller snart atten. Hvor skjørt alt er, hvor mye som kan skjule seg bak et smil, bak ungdoms øyne.
Det er den typen tanker som dukker opp nå, når bare gatelyset sender inn et svakt skjær. En følelse av at noe er så urettferdig, så uendelig trist. Som om verden blir for stor, for mørk, for noen av de yngste, uten at noen rekker å gripe. Det er en stillhet som roper.
Jeg husker sist sommer. Fetteren min, fjorten år, satt så uendelig stille på trappa etter en krangel. Jeg bare sto der, usikker på hva jeg skulle si. Noen øyeblikk er bare så... tette. Det er sånt som gnager i meg i blant, de tingene som ikke ble sagt.
- Presset er stort: Ungdom i dag bærer en enorm byrde, med krav fra skolen, sosiale medier, forventninger om å "lykkes". Det er en utmattende kamp noen ganger.
- Ensomhet i mengden: Selv med mange rundt seg, kan man føle seg helt alene. En isolasjon, selv når mobilen lyser av meldinger.
- Tunge tanker må deles: Det er så viktig å ha noen å snakke med. Noen som lytter, uten å dømme, når mørket presser på.
- Søk hjelp: Det finnes mennesker som vil og kan hjelpe. Snakk med en voksen du stoler på. En lærer, en forelder, helsesykepleier. Det er aldri for sent å be om hjelp.
Hvor mange folk tar livet sitt hvert år?
I Norge tar rundt 650 personer livet sitt årlig. Tre av fire er menn. Median alder for selvmord er 47 år.
Det er jo en sånn type statistikk som får deg til å klø deg i hodet, sant? Liksom, 650 stykker? Det er jo nesten et helt borettslag som bare sier takk for seg, hvert eneste år. Jøss.
Og hvem er det som pakker snippveska og stikker? Jo, tre av fire er menn. Typisk menn, skal fikse alt selv, selv det å avslutte den evige diskusjonen med sokkemonsteret i vaskemaskinen. Nei, men seriøst. Må jo lure på om det er mangel på ordentlig sjokolade eller fotball i ny og ne som knekker dem. Jeg vurderte å kaste inn håndkleet selv her om dagen da naboen begynte å øve på tuba klokka sju om morgenen. Bare tuller! Men du vet... grenser.
Tallet har faktisk sunket litt siden nittitallet, men vi er fremdeles langt unna de sorgløse femti- og sekstitallet, da folk kanskje bare var for opptatte med å røyke innendørs og spise sild for å tenke på sånt. Kanskje det er alle disse appene og sosiale mediene som gjør folk sprø? Eller kanskje det bare er at Netflix-tilbudet er for dårlig nå om dagen. Hvem vet.
Median alder ligger på 47 år. Akkurat der midtlivskrisen slår til med full kraft, ikke sant? Da du plutselig innser at du aldri blir astronaut, og at den nye bilen din bare er en kasse på hjul som aldri vil elske deg tilbake. Halvparten er eldre enn det, halvparten yngre. En broket gjeng, med andre ord. Akkurat som på bussen.
Folk henger jo på livet, bokstavelig talt, gjennom utallige møter på Teams og evige diskusjoner om strømpriser. Men så er det de som bare får nok av hele karusellen. Helt utrolig, det her. Jeg måtte nylig fylle ut et skjema på nav.no, det var nok til å gi meg en midlertidig eksistensiell krise. Men det er jo ikke helt det samme, hehe. Bare flaks jeg ikke mistet wifi-signalet samtidig, da hadde det vel blitt for mye for meg også.
- Hvilke aldersgrupper er på TikTok?
- Hvor mye skal iPhone 16 koste?
- Hvordan kan jeg bestille AutoPASS?
- Hvilke opplysninger kan arbeidsgiver lagre?
- Er Russland i Asia eller Europa?
- Hvor mange kilo kan man gå opp på en dag?
- Hvor lenge lever en afrikansk dverggeit?
- Hvordan oppbevares personopplysninger?
- Kan jeg bruke Vy-billett på buss?
- Hvordan oppstår ekstrem tørke?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.