Kan man bli sykemeldt på grunn av psyken?

Kan man bli sykemeldt på grunn av psyken? Jada, det kan man! Og det er så viktig å si det høyt. For det er så mange, så mange som sliter i stillhet, vet du? Jeg tenker på venninnen min, Ane, som knakk sammen under presset på jobben. Hun var så flink, så dedikert, men til slutt var det bare tomt. Helt tomt. Hun klarte ikke å stå opp om morgenen, ikke engang å dusje. Sykemeldingen var det eneste som reddet henne, selv om det føltes som å innrømme nederlag. Et nederlag hun absolutt ikke fortjente.

Det er jo sånn at en psykisk sykdom er like reell som en fysisk. Like vondt, ja, kanskje enda verre noen ganger. Jeg husker selv den gangen jeg slet med angst, det var som å ha en konstant stein i magen, en tung, kvelende stein. Arbeid? Å være sosial? Utenkelig. Jeg gjemte meg under dyna i flere dager, bare gråt og pustet tungt. Skulle jeg sagt det til sjefen? Til noen? Det føltes så skamfullt, så svakt.

At NAV synes det er utfordrende… Det er jo sånn typisk byråkratiprat, ikke sant? Kaldt og upersonlig. De snakker om “prosesser” og “dokumentasjon”, mens det er mennesker det handler om – mennesker som lider, mennesker som trenger hjelp. Jeg leste en gang en statistikk, jeg tror det var noe med at en stor andel av sykemeldinger er psykisk relatert, men det føles som det fortsatt er et tabu. Vi burde feire fremskritt, ikke gjemme oss bak tall.

Vi må bli bedre, mye bedre. Både som samfunn og som enkeltpersoner. Åpenhet er nøkkelen. Å gi plass til sårbarhet. Å forstå at det å be om hjelp er et tegn på styrke, ikke svakhet. For det er jo det det er, ikke sant? En utrolig sterk handling å be om hjelp når man føler seg så knust. Ane kom seg forresten. Sakte, men sikkert. Og det gir meg håp. Håp om at vi kan skape et samfunn der alle føler seg trygge nok til å søke hjelp når de trenger det, uten å måtte frykte stigma eller byråkratiske hindringer.

#Psykisk Helse #Sykmelding #Utbrenthet