Kan man få urinveisinfeksjon uten grunn?

Urinveisinfeksjon uten grunn? Altså, uten grunn? Det føles jo litt urettferdig, synes jeg. Som om kroppen bare bestemmer seg for å spille deg et puss, liksom. Jeg husker en gang, jeg var på hyttetur med venninnene mine, og plutselig, pang! Den velkjente sviefølelsen. Midt i blåbærsesongen! Ingen badestamp-bading, ingen nye partnere, ingenting som skulle tilsi UVI. Det var bare… der. Så frustrerende! Og så sitter man der da, med tranebærjuice i hånden og lurer på hva i alle dager som skjer.

Det er visstnok ganske vanlig, har jeg hørt. At man kan ha bakterier i urinen uten å merke noe som helst. Spesielt vi jenter, dessverre. Noe med kortere urinrør, eller hva det nå var. Husk biologi-timene? Ikke jeg heller. Men poenget er at disse vanlige, uskyldige tarmbakteriene plutselig kan bestemme seg for å ta en liten omvei, og vips, så er det full fest i urinveiene. Uten noen åpenbar grunn, liksom. Det er jo helt absurd! Litt som om du plutselig finner en flokk måker i stua di. Hvor kom de fra?!

Jeg leste et sted – husker ikke helt hvor, kanskje et dameblad eller noe – at mange med diabetes også er mer utsatt. Tall og sånt er ikke min sterkeste side, men det virket som om det var en del. Kanskje det er noe med sukkerbalansen? Jeg aner ikke. Men uansett, det er jo bare enda et eksempel på hvor mystisk og uforutsigbar denne kroppen vår kan være. Man skulle tro man kjente sin egen kropp etter alle disse årene, men neida. Den finner alltid nye måter å overraske – eller i dette tilfellet, irritere – deg på. Huff. Nå må jeg nesten på do igjen…