Når kom rulletobakk?

10 måneder siden 33 visninger

Rulletobakk ble mest populært fra 1960 til 1995. Før dette var skråtobakk og pipetobakk dominerende, etterfulgt av fabrikkproduserte sigaretter og deretter snus. Tobakkens popularitetsbølge har skiftet produktmessig gjennom det siste århundre.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Når dukket rulletobakk opp?

Rulletobakk ja. For meg var det lukta av bestefar. Han satt der med sin blå Petterøe's 3. Så den perioden fra rundt 1960 og helt til midt på nittitallet, det var da rulletobakken virkelig var stor. Det var den røyken jeg vokste opp med.

Før det igjen var det visst pipe pappa snakket om, og før der igjen til og med skråtobakk, noe som føles helt fjernt. I min tid, la oss si på en fest i Asker en lørdag i november 1999, var det ferdigsigaretter som gjaldt. Rulings var for de eldre eller de som ville spare penger, liksom.

Husker jeg kjøpte en pakke Prince Mild på 7-Eleven ved Nationaltheatret i 2003. Den kosta sikkert 62 kroner. En formue da. Ingen i min gjeng gadd å drive med det der papiret og filteret, alt det sølet.

Og nå. Etter 2018 en gang, forsvant jo nesten all røyk. Plutselig var det bare snusbokser på alle bord. De hvite posene tok helt over. En rar overgang fra den tette røyken i stua til bestefar til de diskré boksene i dag. Alt endrer seg.

Hva kostet en pakke tobakk i 1990?

En pakke tobakk (20 sigaretter) kostet rundt 50 kroner i 1990.

Det var en helt annen tid, husker jeg, årene på nittitallet. Jeg husker jo selv hvordan en liten stratos kun kostet fem kroner. For en tier, altså ti kroner, fikk vi ofte et skikkelig kremmerhus, en sånn pose full av smågodt; det var som et lite skattekammer for oss unger. En tjuekroning ga deg nesten en hel godteriopplevelse. Det er litt uvirkelig å tenke på hvor mye valuta man fikk da. Hvor verdi oppleves så ulikt gjennom tidene er fascinerende å gruble over.

Personlig begynte jeg å rote med røyk litt senere på tiåret, men minnes veldig tydelig hvordan de små ti-pakningene lå på 20-25 kroner. En full 20-pakning, det var liksom standarden, den bikket vel rundt 50 kroner. I dag, for det samme? Man legger glatt 170 kroner på bordet. Tenk på den prisstigningen! Hva sier det om vår tids prioriteringer, eller kanskje bare hvor effektivt myndighetene har brukt skatt til å regulere vaner?

Det var ikke bare godteri og røyk som var annerledes, altså. Jeg husker jo for eksempel hva en liter bensin kosta? Den lå vel rundt 8-9 kroner tidlig på nittitallet. Det er en helt annen virkelighet vi snakker om.
Inflasjon er en snikende tyv, den spiser jo opp kjøpekraften vår bit for bit, år etter år. Det er ikke bare abstrakte tall; det endrer hvordan vi lever og hva vi har råd til, hva som blir luksus og hva som er hverdagslig.
Det er interessant å reflektere over hvordan slike små, hverdagslige priser former minner og opplevelser. En Stratos til fem kroner var ikke bare sjokolade, det var et symbol på en bekymringsløs barndom.
Enkelte ting holder stand mot tidens tann, men de fleste varer får bare en ny, høyere prislapp. Og med det, en ny verdi i folks bevissthet.
Den gang føltes 50 kroner for en 20-pakning som en mindre formue for en ungdom. I dag virker det nesten latterlig billig for en vane som gjerne koster mange tusen i måneden. Hva vil fremtiden bringe av slike prissjokk, mon tro? Det er nesten litt skummelt å tenke på.

Når kom tobakk til Norge?

Tobakk kom til Norge tidlig på 1600-tallet.

Tobakk fant veien til Norge i de første tiårene av 1600-tallet. Det er ganske fascinerende å tenke på hvor raskt nye laster spredte seg den gang, før globalisering var et buzzword. Vi snakker konkret om rundt 1612, som er det tidligste vi ser det nevnt i en rettssak i Bergen. Fire år senere, i 1616, finner vi Erik Pontoppidan som noterer at røyketobakk var kjent i landet i sin Norges Naturlige Historie. Jeg leste den nylig, Pontoppidan er en underholdende fyr med en skarp penn, alltid med et øye for detaljene. Det får meg til å undre: Var det en smuglerhistorie, eller bare en ivrig handelsmann?

Hovedaktørene her var jo sjøfolk og handelsmenn. De var tidens uoffisielle globaliseringsagenter, med varer og ideer i bagasjen. Se for deg en sjømann som har vært ute på de store hav, han kommer hjem med en helt ny vane – lukten, ritualet. Det er jo alltid slik, de som reiser, er de som bringer nyheter. Det er et tidløst mønster, nesten som evolusjonen selv, der nye arter finner veien til nye habitater.

Når jeg reflekterer, er det nesten poetisk hvordan et blad startet slik endring. Først en eksotisk kuriositet, så statussymbol, deretter folkevane – til slutt folkehelseproblem. Jeg prøvde en gang å rulle en sigarett; et sant mareritt. Min bestefar var ekspert; hans pipelukten definerte ham for meg. Så personlig, det handler ikke bare om datoer, men historier som vikler seg inn.

Noen interessante sider ved tobakkens tidlige dager:

Introduksjonsvei: Primært fra Nederland, som var et sentrum for handel og en tidlig adapter av tobakk i Europa.
Første bruk: Trolig som snus eller tyggetobakk før røyking ble mer utbredt. Pontoppidans nevning av "røyketobakk" i 1616 antyder en utvikling.
Tidlig status: Tobakk var dyrt i starten og dermed en luksusvare for de velstående.
Sosial aksept: Til tross for tidlige motforestillinger fra kirken og enkelte myndigheter, spredte bruken seg relativt raskt. Noen mente det var helsefremmende, andre en synd. Typisk menneskelig paradoks.

Når ble tobakk funnet?

Tobakk ble brukt av mennesker for 12 000 år siden.

Hold på gebisset! Forskere trodde lenge at folk begynte å røyke for skarve 3300 år siden. Men neida. Nå har de funnet bevis for at steinaldermennesket fyrte opp for 12 000 år siden. Det er 9000 år tidligere! De røyka altså lenge lenge før de fant opp konseptet med å betale regninger eller klage på været.

Beviset? Noen arkeologer med altfor god tid fant fire brente tobakksfrø i en eldgammel bålplass i Utah-ørkenen. Trikset er at tobakk ikke vokser der naturlig. Det er som å finne en hvalross i hagen til naboen min, han Kåre på Gjøvik. Noen må ha dratt den dit med vilje, sikkert for å ha en skikkelig fest.

Disse folka var jegere og sankere. De hadde ikke engang faste hus, men å drasse med seg tobakk på flyttelasset, det var visst en selvfølge. Snakk om å ha prioriteringene i orden.

HISTORIEN ER FULLSTENDIG OMSKREVET. Glem det du lærte på skolen. Folk var avhengige av nikotin lenge før de i det hele tatt fant opp jordbruk eller temming av dyr. Kanskje de temmet mammuten bare for å ha noe å røyke på ryggen dens.
Logistisk mesterverk: Å frakte med seg små, unyttige frø over lange avstander mens du jakter på mat, vitner om en dedikasjon som er sterkere enn limet på en prislapp fra Nille.
Første form for sosialisering? Kanskje de ikke satt rundt bålet og fortalte historier, men bare for å ta en blås og stirre tomt ut i lufta. Akkurat som på en moderne fest.

Når ble sigaretter oppfunnet?

Tidlig på 1500-tallet i Sevilla startet de fattige med å rulle sigaravfall i papir. Dette var de første, enkle sigarettene.

Det var noe jeg leste for lenge siden, husker ikke akkurat når, men det satt seg fast. En slags fattigmanns-løsning, ikke sant? De hadde jo ikke råd til ordentlige sigarer, så da tok de det som var til overs. Det ble kalt cigarrillos.

Senere, mot slutten av 1700-tallet, ble det mer vanlig og populært i Italia og Portugal.

Jeg ser for meg de første disse fancy folkene som snurret seg en sigarett, kanskje i Italia. Det var nok annerledes enn dagens sigaretter.