Når skal arbeidsgiver sørge for løpende kontroll med arbeidstakernes helse?

36 visninger
Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men når skal arbeidsgiver sørge for løpende kontroll med arbeidstakernes helse utløses først når arbeidet innebærer en særlig helserisiko. For visse typer arbeid er undersøkelsen et absolutt vilkår for å få lov til å utføre arbeidet.
Kommentar 0 liker

Når skal arbeidsgiver sørge for løpende kontroll?

Arbeidsmiljøet krever oppmerksomhet rundt ansattes helse under spesifikke arbeidsforhold. Forstå når skal arbeidsgiver sørge for løpende kontroll med arbeidstakernes helse for å unngå helseskader.

Når krever loven at arbeidsgiver sørge for løpende kontroll med arbeidstakernes helse?

Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men kravet om en løpende og spesifikk kontroll med arbeidstakernes helse utløses først når arbeidet innebærer en særlig helserisiko.[1] Dette handler om å oppdage arbeidsrelatert sykdom tidlig og iverksette forebyggende tiltak før helseskaden blir permanent.

Når oppstår plikten til helseovervåking i praksis?

Plikten til å tilby eller gjennomføre lovpålagte helsekontroller er knyttet direkte til risikovurderingen på arbeidsplassen. Hvis de ansatte utsettes for spesifikke farer som kjemiske stoffer, biologiske agens, støy over gitte grenseverdier, eller fysiske påkjenninger som nattarbeid, krever regelverket at helsen overvåkes løpende kontroll med arbeidstakernes helse.

Når jeg først begynte å sette meg inn i HMS-reglene for noen år siden, trodde jeg at helsekontroller var noe man bare tok ved ansettelse. Det tok litt tid å forstå at den virkelige jobben ligger i den løpende oppfølgingen når eksponeringen på arbeidsplassen endrer seg over tid.

Arbeidssituasjoner som utløser krav om helsekontroll

Ikke alt arbeid krever helseovervåking. Loven skiller skarpt mellom vanlig kontorarbeid og yrker med dokumentert risiko for helseskade. Her er de vanligste områdene hvor arbeidsgiver har en absolutt plikt til å tilby oppfølging:

Arbeid med kjemiske og biologiske helsefare: Ansatte som håndterer kreftfremkallende stoffer, bly, asbest eller biologisk avfall, skal ha tilbud om jevnlige undersøkelser. Fysiske risikofaktorer: Dette gjelder for eksempel støy over gitte grenseverdier, vibrasjoner fra verktøy eller arbeid under høyt trykk (dykking). Nattarbeid: Personer som jevnlig jobber natt, har i visse tilfeller krav på helsekontroll for å vurdere om arbeidet påvirker helsen negativt. Særlige yrkesgrupper: Yrker som krever røyk- og kjemikalievern, eller personell i sikkerhetskritisk transport, har egne strenge krav som understøtter lovpålagt helsekontroll ansatte.

Forskjellen på plikten til å tilby og plikten til å gjennomføre

Et vanlig spørsmål blant ledere er om kontrollen er obligatorisk for den ansatte. Svaret avhenger av forskriften. For visse typer arbeid, som dykking eller arbeid med spesifikke farlige stoffer, er undersøkelsen et absolutt vilkår for å få lov til å utføre arbeidet.[2] For andre områder plikter arbeidsgiver å tilby kontrollen, men arbeidstaker kan som regel velge å takke nei, med mindre sikkerheten til andre står på spill.

Involvering av bedriftshelsetjenesten og den praktiske gjennomføringen

Arbeidsgiver kan sjelden utføre disse helsekontrollene på egen hånd. Loven krever ofte at bedriftshelsetjenesten (BHT) eller annen sakkyndig lege bistår fordi undersøkelsene krever medisinsk fagmateriell og taushetsplikt. Her er det fort gjort å trå feil hvis man ikke passer på personvernet. Bedriften skal kun ha tilbakemelding på om arbeidstakeren er egnet for arbeidet eller om det trengs tilrettelegging - de medisinske detaljene tilhører legen og den ansatte.

Sanksjoner og konsekvenser ved manglende oppfølging

Å droppe lovpålagt helseovervåking kan få alvorlige følger. Arbeidstilsynet kan gi pålegg, tvangsmulkter eller i verste fall stanse driften hvis det avdekkes at ansatte utsettes for helserisiko uten tilstrekkelig kontroll. I tillegg vil en manglende oppfølging øke sjansen for at yrkessykdommer ikke oppdages før det er for sent.

Ulike former for helsekontroll i arbeidslivet

Ikke alle helsekontroller fungerer likt. Omfanget og hyppigheten avhenger helt av hva slags risiko de ansatte utsettes for.

Løpende helseovervåking (Høy risiko)

Jevnlige intervaller fastsatt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten

Tidlig oppdagelse av yrkesrelaterte skader og sykdomstegn

Strengt lovpålagt ved eksponering for stoffer som asbest, bly eller støy over grenseverdi

Tilbud om helsekontroll (Moderat risiko)

Ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom etter behov

Sikre at arbeidstakeren ikke tar skade av spesifikke arbeidstider eller oppgaver

Påkrevd ved for eksempel nattarbeid eller vis ergonomic belastning

Mens den første kategorien ofte er strengt obligatorisk for å få utføre arbeidet, retter den andre seg mer inn mot forebygging og trivsel. Felles for begge er at arbeidsgiver har ansvaret for å dekke kostnadene og tilrettelegge for at det gjennomføres i arbeidstiden.

Bedriften som strammet inn på kjemikaliekontrollen

En mekanisk bedrift i Trondheim brukte løsemidler i produksjonen uten å ha etablert faste rutiner for helsekontroll, fordi de ansatte mente det gikk greit.

Første forsøk på å rydde opp feilet nesten da de sendte ut generelle e-poster om helsesjekk som alle ignorerte i en hektisk hverdag.

Etter et besøk og en advarsel fra Arbeidstilsynet, inngikk bedriften en fast avtale med bedriftshelsetjenesten om obligatoriske, årlige kontroller for de mest utsatte medarbeiderne.

Resultatet ble at de fanget opp tidlige tegn på hudirritasjon hos to ansatte, fikk byttet ut produktene, og slapp både sykefravær og bøter.

Rask oppsummering

Risikovurderingen styrer plikten

Kravet om løpende helsekontroll utløses av hva slags risiko som avdekkes i bedriftens risikovurdering, spesielt ved kjemikalier, støy eller nattarbeid.

Bruk bedriftshelsetjenesten

Selve undersøkelsene skal utføres av sakkyndige eller bedriftshelsetjenesten for å ivareta både faglig kvalitet og personvern.

Raske spørsmål og svar

Hvem må dekke utgiftene til den lovpålagte helsekontrollen?

Arbeidsgiver har fullt ansvar for å dekke alle utgifter knyttet til de lovpålagte helsekontrollene. Kontrollene skal i tillegg foregå i arbeidstiden uten lønnstrekk for den ansatte.

Kan sjefen få se mine medisinske journaler fra helsekontrollen?

Nei, arbeidsgiver har ikke krav på å få se medisinske journaler eller sensitive helseopplysninger. Bedriften får kun en profesjonell vurdering av om arbeidstakeren er egnet for arbeidet eller om det kreves tilrettelegging.

Er helsekontroll ved nattarbeid obligatorisk?

Arbeidstakere som jobber natt regelmessig, har rett til å få tilbud om helsekontroll gratis før de begynner med nattarbeid og deretter med jevne mellomrom. Dette er en rettighet for arbeidstaker og en plikt for arbeidsgiver å tilby.

Referansekilder

  • [1] Arbeidstilsynet - Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men kravet om en løpende og spesifikk kontroll med arbeidstakernes helse utløses først når arbeidet innebærer en særlig helserisiko.
  • [2] Arbeidstilsynet - For visse typer arbeid, som dykking eller arbeid med spesifikke farlige stoffer, er undersøkelsen et absolutt vilkår for å få lov til å utføre arbeidet.