Hva heter Bodø på lulesamisk?

Hva heter Bodø på lulesamisk? Det offisielle navnet

Lurer du på hva Bodø heter på lulesamisk for å forstå lokale skilt eller offisielle dokumenter? Det samiske navnet gir innsikt i regionens flerkulturelle arv. Å lære korrekte samiske stedsnavn bidrar til økt kulturforståelse og respekt for historiske tradisjoner i nordlige områder.

Hva heter Bodø på lulesamisk? Det direkte svaret og uttalen

På lulesamisk heter Bodø Bådåddjo, som er byens formelt vedtatte samiske stedsnavn. Fordi Bodø kommune ligger i et historisk grenseland mellom flere samiske språk, avhenger likevel det riktige navnet av hvilken samisk språkvariant og geografisk kontekst du sikter til.

Lulesamisk (julevsámegiella) er et av tre offisielle samiske språk i Norge og snakkes av omtrent 500 personer på norsk side, i tillegg til rundt 1500 i Sverige. Mange blir litt usikre når de ser det skriftlige ordet Bådåddjo på veiskiltene inn mot Salten-hovedstaden - og ærlig talt kan stavingen virke litt vrien ved første øyekast.

For å uttale det riktig uttaler du den første å-en omtrent som i det norske ordet båt, mens dobbel ddj gir en myk, nesten dj-aktig lyd før det avsluttes med en o-lyd (omtrent som bå-dådj-o). Det er faktisk ganske melodisk når du først hører det uttalt av en lokal språkbruker.

Hvorfor skrives Bådåddjo akkurat slik?

Skrivemåten Bådåddjo er en lydlig og stavelsesmessig tilpasning av det norske navnet Bodø til lulesamisk rettskrivning. Da jeg første gang prøvde å lese samiske veiskilt i Nordland høyt fra passasjersetet, snublet jeg skikkelig i konsonantene og følte meg helt hjelpeløs. Men hemmeligheten ligger i å dele ordet i tre tydelige stavelser: Bå - dåd - djo. Når du knekker den koden, blir både lesing og uttale langt enklere.

Forskjell mellom lulesamisk, pitesamisk og nordsamisk navn på Bodø

Mens det lulesamiske navnet er Bådåddjo, heter byen Buvvda på pitesamisk og Budejju på nordsamisk. Denne språklige variasjonen skyldes at Salten-regionen og Nordland fylke huser hele fem ulike samiske språkområder som møtes og overlapper.

Nordsamisk er det klart største samiske språket i Norden, men i Salten er det lulesamisk og pitesamisk som har dypest historiske røtter. Pitesamisk regnes som et alvorlig truet språk med bare rundt 30 daglige språkbrukere igjen for noen tiår siden, selv om det nå pågår et sterkt revitaliseringsarbeid. Tradisjonelt regnes områdene nord for Mistfjorden i Bodø kommune som lulesamisk kjerneområde, mens områdene sør for Saltfjorden er pitesamisk. Selve bykjernen ligger i en overgangssone, noe som har skapt mye engasjement rundt skilting og bruk av både Bådåddjo og Buvvda i offentligheten.

Andre kjente samiske stedsnavn i Bodø kommune

Det er ikke bare selve byen som har egne samiske navn - en rekke bygder og naturområder i kommunen har både lulesamiske og pitesamiske betegnelser: Breivik og Breivika: Heter Gåbddåluokta på lulesamisk og Gåbbdåluakkta på pitesamisk. Brekke: Skrives likt på begge språkvariantene som Bráhkko. Saltstraumen: Kjent som Sállto på lulesamisk, som også har gitt navn til hele Salten-regionen.

Historien bak Bådåddjo og striden om veiskiltene

Det formelle vedtaket om å gi byen det lulesamiske navnet Bådåddjo ble fattet i 2011, men veien dit var preget av både debatt og motstand. Siden da har utviklingen gått mot økt anerkjennelse av både lulesamisk og pitesamisk kulturarv i kommunen.

Da de første skiltene med Bådåddjo kom opp langs innfartsårene til Bodø i februar 2011, var reaksjonene til tider voldsomme. Skiltene ble utsatt for gjentatt hærverk og til og med skrudd ned, noe som skapte frustrasjon og ekstraarbeid for veimyndighetene. Bak valget av navn lå det imidlertid en avgjørende språklig årsak som vi skal se nærmere på. Mange trodde nemlig at navnet Bådåddjo var funnet på i nyere tid, uten å kjenne til den historiske fornorskningspolitikken som i over hundre år visket ut samiske navn fra offentlige kart i Nordland.

En trespråklig fremtid for Bodø kommune

Her er den avgjørende faktoren jeg nevnte tidligere: Fordi pitesamisk lenge manglet en formell, offentlig godkjent rettskrivning i Norge, ble det lulesamiske navnet Bådåddjo valgt først i 2011 for å sikre at byen i det hele tatt fikk et offisielt samisk navn. I senere tid har Bodø kommune tatt i bruk en trespråklig profil med Bodø - Bådåddjo - Buvvda for å inkludere begge de lokale samiske språkene. Selv om kun bynavnet Bådåddjo foreløpig er formelt vedtatt i forskrift, viser dette hvor levende språkhistorien er i Nordland.

Slik bruker og lærer du deg samiske stedsnavn i hverdagen

Å lære seg å kjenne igjen samiske stedsnavn som Bådåddjo handler mest om å bli vant til bokstavkombinasjonene og lydsystemet. Du trenger absolutt ikke å kunne snakke flytende samisk for å bruke stedsnavnene riktig i tekst eller tale.

Mange tror at man må pugge tykke grammatikkbøker for å forstå samiske kartnavn, men etter å ha jobbet mye med nordnorsk lokalhistorie mener jeg det er helt feil tilnærming. Start heller med å legge merke til endelsene på kartet. Ord som vuodna (fjord), várre (fjell) og luokta (vik) går igjen over hele Salten. Jeg husker selv hvor stolt jeg ble da jeg endelig klarte å tyde et helt turkart i Nordland uten å måtte slå opp hvert eneste navn på mobilen. Det gjør fjellturen mye rikere.

Sammenligning av Bodø på ulike samiske språk

Fordi samisk består av flere ulike språk med egne skriftspråk, staves og uttales navnet på Bodø forskjellig avhengig av hvilket samisk språk du bruker.

Lulesamisk (Bådåddjo) - Formelt bynavn

Formelt vedtatt som samisk navn på byen Bodø siden 2011

Bådåddjo (tre stavelser)

Uttales omtrent bå-dådj-o med trykk på første stavelse

Nord for Mistfjorden i Bodø, samt kommunene Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy

Pitesamisk (Buvvda)

Brukes aktivt i Bodø kommunes trespråklige profil, i påvente av formell forskrift

Buvvda (to stavelser)

Uttales omtrent buv-da med lang v-lyd i midten

Tradisjonelt område sør for Saltfjorden, inkludert Beiarn, Saltdal og Gildeskål

Nordsamisk (Budejju)

Ikke offisielt i Bodø, men brukes i nordsamiske medier og litteratur

Budejju

Uttales omtrent bu-dej-jo med trykk på første stavelse

Hovedsakelig Troms, Finnmark og nordlige deler av Nordland

Hvordan Hanne lærte seg å bruke samiske stedsnavn i reiselivsjobben i Bodø

Hanne (29) flyttet til Bodø for å jobbe som turistguide og oppdaget raskt at mange internasjonale gjester spurte om navnet Bådåddjo på skiltene. Hun følte seg usikker og unngikk å si ordet høyt fordi hun var redd for å uttale det feil.

I starten prøvde hun å pugge lange lister med samiske stedsnavn fra hele Nordland på en gang. Det ble for overveldende, og hun blandet sammen lulesamiske og nordsamiske former under en guidet tur.

Hun innså at hun måtte fokusere på lokalområdet først og lyttet til lulesamiske lydopptak og podkaster på bussen til jobb hver morgen.

Etter tre uker uttalte Hanne både Bådåddjo, Buvvda og Gåbddåluokta helt naturlig, noe som ga henne mye tryggere formidling og svært gode tilbakemeldinger fra turistene.