Hvor flyktet nordmenn under andre verdenskrig?

Over 50 000 flyktet til Sverige

Flukten under andre verdenskrig førte tusenvis av mennesker over landegrensene i søken etter trygghet. Å forstå Hvor flyktet nordmenn under andre verdenskrig? gir verdifull innsikt i historiske flyktningstrømmer og nabolandets rolle som et trygt fristed for dem som trengte det mest.

Flukten fra okkupasjonen: Hvor dro de norske flyktningene?

Flukten fra det okkuperte Norge under andre verdenskrig var preget av dramatiske hendelser, der om lag 50.000 til 60.000 nordmenn så seg nødt til å forlate landet. Valget av fristed var i stor grad avhengig av geografisk plassering, personlig risiko og fluktens formål, maen flertallet søkte ly i nabolandet vårt.

Sverige ble det absolutte hovedmålet for de aller fleste som krysset grensen i skjul. Samtidig valgte en mindre, men militært sett svært betydningsfull gruppe å krysse det åpne havet i retning Storbritannia for å slutte seg til de allierte styrkene.

Sverige som det viktigste mottakslandet

Sverige tok imot over 90 prosent av alle de norske flyktninger andre verdenskrig. Gjennom de fem krigsårene utviklet nabolandet seg fra å være et midlertidig skjulested til å huse en omfattende norsk eksiladministrasjon.

Nærmere 50.000 nordmenn benyttet seg av hemmelige fluktruter gjennom skog og fjell for å nå svensk jord. Da frigjøringen kom i mai 1945, befant det seg fortsatt rundt 43.000 registrerte flyktninger fra norge til sverige 1940.

Forholdene på svensk side endret seg drastisk i løpet av okkupasjonsårene. De første årene førte svenske myndigheter en streng nøytralitetspolitikk som i mange tilfeller resulterte i at flyktninger ble avvist ved grensen og sendt tilbake til tysk fangenskap. Det var først utover i 1943, da krigslykken snudde for Nazi-Tyskland, at Sverige åpnet grensene fullstendig og la til rette for store mottaksleirer som slottet Kjesäter i Södermanland.

Som historiker har jeg gransket mange beretninger fra dem som kom seg over. Det som slår meg, er kontrasten mellom den dype frykten i de tette østlandskogene og lettelsen da de svenske grensevaktene endelig bød på varm kaffe. Men her ligger også en oversett nyanse: Mange tutorials og historiebøker fremstiller Sverige som en umiddelbar redningshavn. Det var det så visst ikke før i midten av krigen.

Nordsjøfarten og flukten til Storbritannia

Hvor flyktet nordmenn under andre verdenskrig? Storbritannia var det primære målet for de som ønsket å gå i aktiv, væpnet tjeneste mot okkupasjonsmakten. Denne fluktruten var forbundet med en ekstrem risiko, da den krevde kryssing av et strengt bevoktet havområde.

Totalt krysset 3.290 personer Nordsjøen i åpne fiskebåter og mindre fartøy for å nå britisk jord. Av disse omkom 158 mennesker under dramatiske forlis i det harde havgapet.

De som overlevde overfarten til England, ble en uvurderlig ressurs for London-regjeringen. De ble raskt rullert inn i handelsflåten, jagerflyskvadroner eller spesialstyrker som Kompani Linge. Flukten over havet var dermed i mindre grad en flukt for personlig sikkerhet, og i langt større grad en ren rekrutteringsvei til aktiv krigføring.

Regionale fluktruter og grenselosenes innsats

flukten til sverige under krigen artet seg svært forskjellig avhengig av hvor i landet man startet ferden. Det er registrert over 120 etablerte fluktbygder og ruter som strakk seg fra svenskegrensen i Østfold og helt opp til Varangerhalvøya i Finnmark.

Rundt 20 prosent av alle de norske flyktningene kom fra de tre nordligste fylkene. I Nord-Norge var flukten spesielt krevende på grunn av enorme avstander, et nådeløst arktisk klima og tyskernes massive militære tilstedeværelse.

Grenselosene spilte en helt avgjørende rolle for at folk kom seg trygt over. Over 1.000 lokale kjentfolk risikerte livet som loser, og innsatsen krevde store ofre. Under krigen falt eller døde 29 grenseloser i fangenskap, mens ytterligere 55 sivile hjelpere led samme skjebne som følge av at fluktnettverkene ble avslørt av Gestapo.

Det tok meg lang tid å innse hvor tynn linjen mellom suksess og katastrofe faktisk var for disse losene. Jeg snakket en gang med tidsvitner i Tysfjord; de fortalte om mørke vinternetter der ett feilskritt på isen kunne utløse tysk trefning. Men det finnes en uventet hake ved historien - mange tror losene var topptrente motstandsfolk. Sannheten er at de fleste bare var unge gutter og jenter med lokalkunnskap og et enormt mot.

Sverige kontra Storbritannia som fluktmål

Sverige (Hoveddestinasjonen)

1. Søke personlig beskyttelse, unngå tvangsarbeid, arrestasjon eller jødeforfølgelse
2. Moderat til høy risk for arrestasjon av grensepoliti eller tyske patruljer
3. Landveien gjennom dype skoger og fjellpartier, ofte assistert av lokale grenseloser
4. Sivilt arbeid, skolegang eller militær trening i de norske reservepolititroppene

Storbritannia (Det militære målet)

1. Aktiv deltakelse i krigen på alliert side og rekruttering til væpnede styrker
2. Ekstremt høy fare for havsnød, forlis eller angrep fra tyske fly og marinefartøy
3. Sjøveien over Nordsjøen i åpne fiskeskøyter, ofte kalt Englandsfarten
4. Tjeneste i Marinen, Flyvåpenet, handelsflåten eller spesialavdelinger

Johans flukt over Kjølen: Fra lærling til flyktning

Johan, en nitten år gammel mekanikerlærling fra Narvik, risikerte arrestasjon høsten 1942 etter å ha spredd illegale aviser. Han var livredd for tysk fangenskap, men flukten over fjellet virket uoverkommelig på grunn av tidlig snøfall og mangelfullt utstyr.

Han la ut på vandringen alene uten los for å spare penger. Det holdt på å gå galt da han mistet kompasset i en snøskav og gikk i ring i nesten to døgn, utslitt og med begynnende frostskader i tærne.

Vendepunktet kom da han snublet over en samisk reingjeter som kjente terrenget ut og inn. I stedet for å tvinge ham videre i stormen, holdt gjeteren ham i skjul i gammen sin og ga ham tørket kjøtt til kreftene kom tilbake.

Etter fire dager med intens spenning nådde Johan den svenske grensen i live. Han ble registrert, fikk tørre klær, og ble til slutt en del av reservepolititroppene som kjempet under frigjøringen i 1945.