Er det gjørs i Mjøsa?

Er det gjørs i mjøsa? Nei, den finnes ikke her

Mange lurer på om er det gjørs i mjøsa når de planlegger fisketur i Norges største innsjø. Det er lett å trå feil blant lokale rykter om hvilke arter som skjuler seg i dypet.
Å kjenne den faktiske artsutbredelsen sparer deg for bomturer og gir bedre forberedelser.

Er det gjørs i Mjøsa?

Nei, det finnes ikke gjørs i Mjøsa, men svaret rommer langt mer enn bare et enkelt nei fordi innsjøen huser en rekke andre spennende arter. Med unntak av røye, gjørs, karpe og innsjølaks, kan du fange de fleste ferskvannsfiskene her. Ørret, gjedde og abbor er de mest populære artene, tett fulgt av sik, brasme, vederbuk, mort og laue.

Totalt er det registrert 20 ulike fiskearter i mjøsa, noe som gjør Norges største innsjø på 365 kvadratkilometer til et eldorado for sportsfiskere. Selv om gjørsen glimrer med sitt fravær - og tro meg, det tok meg noen bomturer første sommeren før jeg skjønte tegninga - byr innsjøen på rå rovfiskopplevelser.

Men det finnes en utbredt misforståelse om hvilken rovfisk som faktisk styrer gruntvannsområdene her, og den skal vi se nærmere på i avsnittet om gjedde og abbor nedenfor.

Hvorfor finnes ikke gjørs i Mjøsa, og hvor finner du den i stedet?

Fraværet av gjørs i Mjøsa skyldes naturlige vandringshindringer i vassdraget og historiske utsettingsbegrensninger. Gjørsen har en svært begrenset naturlig utbredelse i Norge, og den har aldri klart å ta seg opp forbi de store fossene i Glomma- og Vormavassdraget.

I Norge finnes gjørsen naturlig i kun tre hovedvassdrag: Haldenvassdraget, Glomma opp til Øyeren og i Vansjø-Hobølvassdraget. Sjelden har jeg sett fiskere bli så overrasket som når de hører at Øyeren - bare noen mil lenger sør - huser hele 26 fiskearter inkludert stor gjørs, mens Mjøsa ikke har en eneste.

Vorma og Svanfossen fungerer rett og slett som en effektiv mur mot videre spredning nordover. Varmekjære arter trives dessuten dårligere i de dype, kalde vannmassene i Mjøsa, som har en maksimal dybde på 468 meter. Vannet holder seg kjølig lenge utover våren.

Nærmeste mulighet for gjørsfiske er altså Øyeren eller nedre deler av Glomma (opp til Bingsfoss). Mange blander disse vannene fordi de henger sammen geografisk, men fiskebestanden er helt forskjellig.

Populære fiskearter i Mjøsa: Fra storørret til gjedde og abbor

Når du fisker i Mjøsa, er det først og fremst storvokst mjøsørret, gjedde og abbor som dominerer fangstene. Disse tre artene utgjør kjernen i sportsfisket og trives utmerket i samspillet mellom dype pelagiske vannmasser og grunne viker.

Mjøsørret: Kongen av innsjøen

Mjøsørreten er verdenskjent blant trollingfiskere og kan oppnå vekter på over 15 kilo. Fisken gyter i sideelver som Gudbrandsdalslågen og vandrer ut i innsjøen for å beite på krøkle og lagesild.
De fleste fangstene tas i de øverste vannlagene mellom skumring og daggry, og fisk på over fem kilo er slett ikke uvanlig.

Gjedde og abbor i Mjøsa

Husker du den misforståelsen jeg nevnte i starten? Mange som leter etter finnes det gjørs i mjøsa har egentlig hørt rykter om de enorme rovfiskene i de grunne vikene - men det er gjedda og abboren som regjerer her. Gjedde på over 14 kilo og abbor på over 1,6 kilo er dokumentert av sportsfiskere.

Nøkkelen til å lykkes (og dette tok det meg tre sesonger å virkelig få dreisen på) er å finne de langgrunne områdene med vegetasjon tidlig på sommeren. De første gangene jeg dorget etter gjedde i Mjøsa, fisket jeg altfor dypt ute i hovedbassenget.

Hendene verket etter timer med tungt utstyr, og ekkoloddet var helt dødt. Først da jeg flyttet meg inn i grunne bukter ved Hamar og Furnesfjorden, smalt det på stanga. Utrolig deilig følelse.

Fredelige arter og meitefisk

Utover rovfiskene byr innsjøen på et yrende liv av sik, brasme, vederbuk, mort og laue. Særlig meitefiske etter stor vederbuk og brasme på våren og forsommeren gir actionfylte dager langs land. Sik og lagesild er også viktige arter både økologisk og for tradisjonelt fiske.

Arter som mangler i Mjøsa (og hvorfor mange tar feil)

I tillegg til gjørs mangler Mjøsa også røye, karpe og innsjølaks. Forvirringen oppstår ofte fordi naboelver og nærliggende innsjøer har helt andre bestander, eller fordi enkelte arter forveksles under fiske.

Nøkternt sett er det lett å skjønne hvorfor folk blir usikre. Røye finnes jo i svært mange norske fjellvann og dype innsjøer, men i Mjøsa er den fraværende. Karpe krever langt varmere sommertemperaturer for å gyte naturlig enn det Mjøsa vanligvis kan tilby.

Og innsjølaks? Mange tror de har fått en laks når en sølvblank mjøsørret hugger i overflaten, men ekte innsjølaks (som bleke i Byglandsfjorden) finnes ikke her.

Her er en rask oversikt over de viktigste artene du bør kjenne til: Finnes i rikelige mengder: Ørret, gjedde, abbor, sik, harr, lake, brasme, vederbuk, mort og laue.
Finnes ikke i Mjøsa: Gjørs, røye, karpe og innsjølaks.

Fiskeregler i Mjøsa: Dette må du vite før du kaster ut

Fiske med stang og håndsnøre fra land og båt er gratis i hele Mjøsa, men du må følge strenge regler for minstemål og fredningstider. For ørret gjelder et absolutt minstemål på 50 centimeter, og all fisk under dette må settes skånsomt ut igjen.

De fleste tror man trenger fiskekort overalt i Innlandet, men Mjøsa er faktisk et unntak for vanlig stangfiske. Jeg ble selv stående på brygga ved Gjøvik en tidlig lørdag morgen og lete febrilsk på mobilen etter et kort som ikke eksisterer - ganske flaut når en lokal fisker bare lo og ba meg kaste ut.

Likevel er det ikke fritt frem på alle måter, og etter min mening er regler helt avgjørende for å bevare storørretstammen.

Dorging (trolling) med motor er tillatt fra 1. mai til 31. august, samt fra 1. oktober til 31. desember. I Furnesfjorden er dorging kun lovlig mellom 1. mai og 31. august.

Du har maks lov til å bruke fire stenger eller sluker per båt, med inntil fire kroker per redskap. Gjedde og abbor har derimot ingen minstemål eller fredningstid i selve innsjøen, men vis alltid hensyn under gytingen på våren.

Fiskemuligheter: Mjøsa sammenlignet med Øyeren

Mjøsa (Best for storørret og storgjedde)

• Gratis fiske med stang og håndsnøre hele året

• 20 registrerte arter totalt

• Finnes ikke (stoppet av naturlige vandringshindringer)

• Mjøsørret (over 15 kg), gjedde, abbor, sik, harr og lake

Øyeren (Best for gjørs og artsmangfold)

• Gratis stangfiske i store deler, men lokale regler kan gjelde i elveos

• 26 registrerte arter (Norges mest artsrike innsjø)

• Svært god naturlig bestand, populært mål for spinn- og meitefiske

• Gjørs, gjedde, abbor, asp og et bredt utvalg karpefisker

Fra bomtur etter gjørs til drømmegjedde ved Hamar

Anders, en 34 år gammel hobbyfisker fra Lillehammer, hadde hørt rykter om enorme rovfisker i Mjøsa og dro ut med jiggutstyr i håp om å lure en gjørs. Han rigget båten ved Hamar en kjølig junimorgen, full av optimisme og klar for hugg.

De første fire timene ga absolutt ingenting, og armene ble tunge av all kastinga på 12 meters dyp. Anders ble frustrert da han sjekket lokale fiskeoppdateringer på telefonen og innså at gjørs ikke engang eksisterer i Mjøsa.

I stedet for å pakke sammen og dra hjem, byttet han taktikk og styrte båten inn mot en grunn vik med siv på bare 2 meters dyp. Han satte på en stor wobbler beregnet på gjedde og begynte å fiske av marbakken.

Etter bare tjue minutter smalt det til, og Anders landet en kraftig mjøsgjedde på 9,4 kilo etter en intens kamp. Turen lærte ham at det lønner seg å sjekke artskartet før avreise, og at Mjøsas gjedder leverer vel så mye spenning.