Hvor mange muslimer bor det i Indonesia?

Hvor mange muslimer bor det i Indonesia: Rundt 250 millioner

Det bor omtrent 250 millioner muslimer i Indonesia, som utgjør rundt 87,4 prosent av landets totale befolkning.

Hvor mange muslimer bor det i Indonesia?

Det bor omtrent 250 millioner muslimer i Indonesia, noe som betyr at landet huser en av de aller største islamske befolkningene i hele verden. Denne enorme medlemsgruppen utgjør rundt 87,4 prosent av landets totale befolkning på over 285 millioner innbyggere. Spørsmålet om nøyaktig antall muslimer i indonesia kan likevel variere litt avhengig av hvilke demografiske modeller og oppdaterte registre man undersøker.

For noen år siden prøvde jeg å sette meg inn i global befolkningsstatistikk før en lengre reise i Sørøst-Asia. Jeg ble skikkelig overrasket. Som mange andre trodde jeg naivt at de mest folkerike muslimske landene lå i Midtøsten. Virkeligheten ga meg en real oppvåkning. Tallenes tale er klar, og dominansen ligger solid forankret i den indonesia muslimsk befolkning.

Demografisk fordeling og religiøse retninger

Når man dykker dypere inn i tallene, ser man at det store flertallet av den muslimske befolkningen tilhører sunni-retningen. Faktisk regnes over 99 prosent av landets muslimer som sunnimuslimer. Den sjiamuslimske minoriteten er relativt beskjeden i den store sammenhengen og anslås å ligge et sted mellom en og fem millioner mennesker totalt. Disse er i stor grad konsentrert rundt urbane knutepunkter som hovedstaden Jakarta.

Det finnes også mindre grupper som ahmadiyya-muslimer, som utgjør rundt 400.000 personer. Å samle inn presise data på tvers av mer enn 17.000 øyer er en logistisk hodepine. Offisielle sivile registre gir gode pekepinner, men uformelle anslag opererer av og til med mindre svingninger på grunn av den raske befolkningsveksten i regionen.

Hvilken plass har islam i det indonesiske samfunnet?

Selv om Indonesia har en overveldende muslimsk majoritet, er det formelt sett ikke en islamsk stat, men en sekulær republikk basert på den statlige filosofien Pancasila. Landet anerkjenner offisielt seks ulike religioner. Ved siden av islam er protestantisme, katolisism, hinduisme, buddhisme og konfusianisme godkjent av myndighetene, noe som skaper et fargerikt, men tidvis komplekst samfunnsbilde.

Her er en kjapp realitetssjekk: Samfunnet fungerer stort sett harmonisk, men det betyr ikke at alt flyter perfekt uten friksjon. De religiøse minoritetene er ujevnt fordelt over det enorme øyriket. For eksempel utgjør kristne under ti prosent på landsbasis, men på øyer som Papua eller deler av Sulawesi er de i klart flertall. Denne geografiske spredningen preger både lokal kultur og regional politikk i hverdagen.

Religiøs fordeling i Indonesia

Selv om islam dominerer det nasjonale landskapet, gir landets offisielle politikk rom for flere store trossamfunn. Slik fordeler de offisielt anerkjente religionene seg i befolkningen.

Islam ⭐

• Sterkt representert over hele landet, spesielt på Java og Sumatra
• Sunni-islam dominerer med nesten 99 prosent av de troende
• Rundt 87,4 prosent

Kristendom (Protestantisme og Katolisism)

• Konsentrert i østlige provinser som Papua, Flores og deler av Sumatra
• Protestanter utgjør majoriteten av de kristne
• Omtrent 10,4 prosent samlet

Hinduisme og andre minoriteter

• Hinduer er i overveldende flertall på ferieøya Bali
• Balinesisk hinduisme og mahayana-buddhisme
• Hinduisme utgjør rundt 1,6 prosent, mens buddhisme og konfusianisme ligger under 1 prosent hver

Kulturell tilpasning: Amans møte med ramadan i Surabaya

Aman, en 24 år gammel ingeniørstudent fra Oslo, flyttet til Surabaya i Indonesia for et utvekslingssemester. Han visste at landet hadde mange muslimer, men var ikke forberedt på hvordan det ville påvirke hverdagen hans som ikke-troende under fastemåneden ramadan.

Første uke gjorde han en skikkelig bommert. Han prøvde å kjøpe lunsj på gata midt på dagen, men fant bare stengte boder. Sulten og frustrert i den intense, fuktige tropevarmen innså han hvor dårlig han hadde planlagt matinnkjøpene.

Vendepunktet kom da studiekameratene inviterte ham med på 'buka puasa' - måltidet som bryter fasten ved solnedgang. Aman innså at ramadan i Indonesia handlet vel så mye om sosialt samvær, fellesskap og ekstrem gjestfrihet som om strenge forbud.

Etter fire uker hadde Aman lagt om rutinen sin fullstendig. Han lærte å handle inn mat kvelden før, men viktigst av alt ble han inkludert i lokale familiemiddager som ga ham et unikt innblikk i landets dominerende kultur.