Hvordan kom Sovjetunionen med i andre verdenskrig?

Invasjonen 22. juni 1941 og østfronten

Hvordan kom Sovjetunionen med i andre verdenskrig? Landet ble dratt inn i storkrigen gjennom en plutselig militær invasjon fra øst. Forstå denne historiske vendingen for å se hvordan forholdet mellom stormaktene endret seg dramatisk.

Hvordan kom Sovjetunionen med i andre verdenskrig?

Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941, og denne hendelsen innledet den tysk-sovjetiske krigen under andre verdenskrig. Dette spørsmålet rommer imidlertid en kompleks tidslinje, ettersom forholdet mellom de to stormaktene gikk fra en overraskende ikke-angrepspakta til en av historiens blodigste konflikter. Det nasjonalsosialistiske Tysklands offensiv sommeren 1941 kom som et sjokk på det sovjetiske lederskapet, selv om det lå geopolitiske spenninger bak som gjorde et oppgjør uunngåelig.

Forhistorien: Molotov-Ribbentrop-pakten og årene før

For å forstå hvordan Sovjetunionen ble trukket inn i krigen, må man se på avtalen som ble inngått i august 1939. Molotov-Ribbentrop-pakten var en ikketing- og gjensidig nøytralitetsavtale mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Pakten inneholdt en hemmelig protokoll som delte Øst-Europa inn i innflytelsessoner, noe som tillot Sovjetunionen å annektere de baltiske statene, deler av Polen og Bessarabia.

Mange vil kanskje bli overrasket når de tenker på denne perioden, hvor to fullstendig motstridende ideologier likevel inngikk en avtale om å dele opp regionen. I praksis var dette imidlertid kun et strategisk skritt for begge parter, ettersom Adolf Hitler fra første stund anså kommunismen som sin fremste fiende og lenge hadde planlagt en territoriell ekspansjon mot øst.

Operasjon Barbarossa og det tyske angrepet

Bruddet på pakten kom i morgentimene 22. juni 1941, da Nazi-Tyskland iverksatte Operasjon Barbarossa - tidenes største militære invasjon. Millioner av tyske soldater strømmet over grensen til sovjetisk kontrollert territorium. Josef Stalin og den Røde Armé var dårlig forberedt på angrepet, til tross for advarsler fra flere hold.

Det nasjonalsosialistiske Tysklands offensiv i 1941 kulminerte med slaget om Moskva og erobringen av Jelets øst for Orjol og Rostov ved utløpet av Don. De sovjetiske styrkene led enorme tap de første månedene, men den veldige folkemengden og den harde vinteren på Østfronten begynte etter hvert å tære på den tyske framrykkingen.

Konsekvensene av at Sovjetunionen ble dratt inn i krigen

Med det tyske angrepet ble Sovjetunionen umiddelbart en sentral aktør i de alliertes koalisjon mot Aksemaktene. Krigen på Østfronten utviklet seg til å bli krigens mest krevende skueplass, der det meste av de tyske militære ressursene ble bundet opp og etter hvert slitt ut.

Denne enorme omveltningen snudde opp ned på det globale maktkartet og la grunnlaget for Sovjetunionens posisjon som supermakt da andre verdenskrig tok slutt i 1945. Konflikten krevde imidlertid en ufattelig menneskelig pris for det sovjetiske samfunnet.

Strategiske faser i forholdet mellom Tyskland og Sovjetunionen (1939-1941)

Fase 1: Ikke-angrepspakten (1939-1941)

- Tyskland sikret ryggen mot øst; Sovjetunionen vant tid og territorium

- Var i underkant av to år før det brøt sammen

- Diplomatisk samarbeid og deling av interessefelt i Øst-Europa

Fase 2: Operasjon Barbarossa (Juni 1941)

- Utslettelse av det sovjetiske regimet og erobring av livsrom (Lebensraum)

- Innledet en fire år lang og blodig utmattelseskrig på Østfronten

- Total krig og tysk overraskelsesangrep

Historiske perspektiver på angrepet i juni 1941

I juni 1941 satt millioner av sovjetiske innbyggere i en hverdag preget av den nylige ikke-angrepspakten, og få ante at invasjonen sto for døren den 22. juni.

Da de tyske flyene og panserdivisjonene rullet over grensen, ble det lokale militære apparatet raskt overveldet og desorientert av det massive sjokket.

Gjennom dager med intens desperasjon måtte sivilbefolkningen og soldatene omstille seg fra en følelse av falsk trygghet til total overlevelseskamp.

Denne brå overgangen formet hele den påfølgende generasjonens opplevelse av det som på russisk kalles Den store fedrelandskrigen.