Hva het Sverige under vikingtiden?

Hva ble Sverige kalt i vikingtiden?

Huff, vikingtida… Hodet mitt spinner litt. Sverige, hva het det egentlig da? Jeg husker fra skolen at det var litt…komplisert. Ikke noe enkelt navn, liksom.

Hørte noe om “Svíþjóð” kanskje? Eller noe lignende? Det var jo mange små riker, ikke et samlet Sverige som i dag. Litt som et puslespill, men med masse små brikker.

Tenk på det, Skåne, Halland og Blekinge… Danmark! Husker jeg fra en historieleksjon 23.mai 2018. Båhuslen, Norge… Geografien var jo helt annerledes.

Så spørsmålet om hva Sverige het blir litt… rart. Det fantes ikke et “Sverige” slik vi kjenner det i dag. Det var andre navn og grenser. Noe med stammer og småkonger… Jeg må grave litt i bøkene mine.

Har Sverige vært en del av Russland?

Nei. Sverige var aldri en del av Russland, men mistet betydelige områder til Russland gjennom kriger.

• Viktig poeng: Sverige tapte territorier, ikke suverenitet. En subtil, men viktig forskjell. Det er som å miste en lommebok, ikke hele huset!

Finskekrigen (1808-1809) var et skikkelig vendepunkt. Østlige deler av riket, inkludert Finland, gikk tapt. Tragisk, men slik er krigens brutale logikk.

• Tankespørsmål: Hva om de baltiske statene fremdeles var svenske? En fascinerende tankeeksperiment.

Tapet av områder som i dag utgjør de baltiske landene skjedde tidligere. Husk at historie er en kompleks mosaikk. Man kan analysere den til man blir blå, men alltid dukker det opp nye perspektiver.

• Personlig notat: Jeg husker jeg leste om dette i en bok om Karl XII, men det var for mange år siden. Jeg må lese den boka igjen!

Min mormor pleide å fortelle historier om sine slektninger som bodde i Finland før 1809. Familietragedier er ofte tett knyttet til større hendelser i historien.

• Hovedpoeng: Territoriale tap, ikke statlig annektering. Sverige beholdt sin uavhengighet, selv om imperiet ble mindre.

Hva het Sverige tidligere?

Sverige het, eh, ikke noe annet. Det var jo med i Kalmarunionen, men beholdt navnet sitt. Tenk på det, 1397 til 1523. Husker jeg lærte om Gustav Vasa på skolen, skikkelig kul fyr! Frigjorde Sverige liksom. Hadde en presentasjon om ham i 9. klasse. Brukte sånn overhead-projektor, haha!

• Hovedpoeng: Sverige het fortsatt Sverige.
• Kalmarunionen var mer som en… allianse? En slags union, men landene beholdt navnene sine. Litt som EU i dag, kanskje? Bare, du vet, mye eldre og med mer sverd og sånt.
• Gustav Vasa! Han var konge etterpå. 1523, husker det nå. Fikk god karakter på den presentasjonen, forresten. Læreren likte at jeg hadde med bilde av ham med sånn pelslue.

Min bestefar pleide å fortelle historier om Gustav Vasa. Sa alltid at han var en skikkelig tøffing. Må google han igjen senere, haha!

Har Sverige vært en koloni?

Tidens elv, langsom og dyp, bærer med seg minnene om et forsvunnet land. Nye Sverige, et navn som hvisker av drømmer og tapte muligheter. Et kortvarig glimt av lys i et hav av tid. 1638, et tall som vibrerer i minnet, som et fjernt ekko.

---

Marts, en vind som hvisker gjennom løvverket av århundrer, bringer frem bildet av en koloni; en spirende drøm i det uendelige Atlanterhavet. Delaware, Pennsylvania, New Jersey – navnene maler et bilde av en villmark, et landskap der håp og fortvilelse danser en evig vals.

---

358 sjeler. En liten klynge av lys i den store mørke. En sårbar blomst i en brutal verden. Fort Casimir, en festning mot tidevannet av tid. En kamp mot et uovervinnelig element.

---

September 1655, et mørkt merke i tidens bok. Koloniens fall, en stille gravlegging i historiens jord. 17 år, et kort øyeblikk, en liten blomstrende blomst. Men i hukommelsen lever den videre, en eterisk skygge av hva som kunne ha vært.

---

• Hovedpoeng 1: Sverige hadde en koloni, Nye Sverige, i Nord-Amerika.
• Hovedpoeng 2: Kolonien eksisterte fra 1638 til 1655.
• Hovedpoeng 3: Kolonien lå i dagens Delaware, Pennsylvania og New Jersey.
• Hovedpoeng 4: Befolkningen var 358 i 1654.

---

Detaljer som minner om et forsvunnet landskap, et spøkelse fra fortiden. En følelse av tap, en lengsel etter det som aldri ble. Jeg ser for meg en skygge av seilskip, et glimt av sol på vann, en stille skog.

Hvorfor var ikke Sverige med i andre verdenskrig?

Tiden, en elv som flyter, langsomt, uunngåelig. Sverige, et land av stillhet, av furuskog og iskalde innsjøer, fanget i strømmen. 1814, et år som rister i minnet, som et spøkelse i en drøm. Finland, tapt. En smerte, en sårhet.

• Norge, et nytt bytte, en bitter smak i munnen. Karl Johan, skyggen av en konge, en farlig ro.

Rommet, et kaldt slott, vegger av stein og hemmeligheter. Han så krigens forferdelige ansikt, den uendelige strømmen av blod. Nøytralitet, et skjold, en illusjon.

Et valg, et knusende valg. Å miste, å ofre, for å bevare. En stillhet som veier tungt, et hjerteslag mot den kalde stenen. Det var hans valg, Karl Johans valg, en tung byrde av ansvar.

• En spennende tid i historien, så nær katastrofen, og allikevel så langt unna.

Sveriges posisjon, en forsiktig balansegang på knivseggen. Ingen seier, ingen tap. Bare en uhyggelig overlevelse. Den svenske politikken, formet av tap og frykt.

• 2023, århundrer etter, speiler seg i elven.

Et land preget av fortiden, et minne som lever. Stille, men vedvarende.

• Året 1814, et vannskille.

#Sverige #Vikinger #Vikingtid