Hva spiser geiter på vinteren?

Fôring og stell i den kalde årstiden

Å holde hva spiser geiter på vinteren krever riktig tilpasning av fôr og stallforhold gjennom de kalde månedene. Riktig ernæring og et godt miljø forhindrer helseproblemer og sikrer dyrene en trygg sesong. Lær mer om hvordan du steller dyrene optimalt.

Hva spiser geiter på vinteren når de er i fjøset?

Når kulden setter inn og snøen dekker landskapet, flytter de fleste norske geiter innendørs i fjøset. Svaret på geiter om vinteren kan virke enkelt, men kostholdet krever en nøye balanse mellom fiberrikt grovfôr og næringstett kraftfôr for å holde dyra friske og produktive gjennom de kalde månedene.

Uten tilgang til friske busker, lauv og saftig sommergress må fôringen tilpasses geitas unike fordøyelsessystem. Det kreves en nøye sammensatt fôrplan basert på om geitene er i sinperiode (tørrperiode), høygravide eller i full melkeproduksjon. Vinteren betyr også at geitene tilbringer dagene sammen i åpne binger der de går fritt, noe som krever god plass ved fôrbrettet så alle får sin rettmessige andel av maten.

Grovfôr som grunnmur i vinterfôringen

Det absolutt viktigste elementet i geitas vinterdiett er grovfôr av god kvalitet, som utgjør minimum 60% av det totale tørrstoffinntaket. Geiter er drøvtyggere, og vomma deres er en unik mikrobefabrikk som er helt avhengig av fysisk struktur og fiber for å fungere optimalt. Om vinteren fôres de i hovedsak med tørt høy, høysilasje eller surfôr fra rundballer.

Nok fiber i kosten sikrer god drøvtygging, stabilt vommiljø og forhindrer farlige fordøyelsessykdommer som sur vom. I tørrperioden på vinteren, når energibehovet er på sitt laveste, er det smart å bruke et mer fiberrikt og mindre energitett grovfôr - for eksempel tidlig slått frøhøy eller ren halm. Det aller beste og mest næringsrike grovfôret bør spares til overgangsperioden rett før kjeing og til de første månedene av laktasjonen, når melkeproduksjonen krever maksimalt med energi.

Kraftfôr og mineraler som nødvendig tilskudd

Selv om grovfôr er basen, klarer ikke fôring av geit seg på høy alene gjennom en lang vinter. Næringstett kraftfôr brukes strategisk for å fylle energigapene som oppstår under graviditet og laktasjon. For en voksen geit på rundt 70 kg kreves det omtrent 1 fôrenhet (FE) daglig bare til rent vedlikehold, men dette behovet skyter i været så fort kjeingen nærmer seg.

Rundt 2 til 3 uker før kjeing begynner den kritiske opptrappingen der geitene tilvennes kraftfôret gradvis for at vomma skal rekke å omstille seg. Ved selve kjeingen bør den daglige kraftfôrmengden ligge på rundt 0,4-0,5 kg per dag. Deretter økes mengden forsiktig med kun 0,1 kg hver tredje dag for å unngå diaré eller fôrsleishet. Ved siden av fôret må geitene alltid ha fri tilgang på rent, friskt drikkevann og spesielle mineralsteiner. Siden geiter har andre kobberbehov enn sauer, må de fôres med mineralblandinger tilpasset storfe dersom egne geiteprodukter ikke er tilgjengelige.

Miljø og stimuli i vinterfjøset

Vinteren handler ikke bare om hva som ligg på fôrbrettet, men også om hvordan maten og hverdagen serveres. I Norge er det strenge krav til dyrevelferd, og ingen geiter står fastbundet om vinteren; alle går fritt i binger sammen med flokken sin. Siden geita et spennende dyr er det et ekstremt nysgjerrig og intelligent dyr, kan den lett kjede seg når den holdes innendørs over lengre tid.

Kjedsomhet og inaktivitet kan føre til uro og aggresjon i flokken. Derfor trenger geitene ekstra stimuli i fjøset. Mange bønder bruker fôringen aktivt som aktivisering ved å henge opp usolgte juletrær, ferske granbar eller tørkede lauvbunter i bingene. Dette gir geitene mulighet til å utføre sin naturlige gnage- og preiteatferd, noe som holder dem sysselsatt i timevis. I tillegg bygges det ofte liggehyller i flere høyder i bingene, da geiter elsker å klatre og ligge høyt for å ha oversikt over omgivelsene.

Fôringsfaser gjennom geitas vinterperiode

Tørrperiode (Sinperiode)

- Minimalt med kraftfôr, vanligvis under 0,5 kg daglig avhengig av hold

- Lavt energibehov da geita ikke melkes og fostre ennå er små

- Sent slått, fiberrikt grovfôr, frøhøy eller halm for å holde vomfunksjonen i gang

Høydrektighet (Siste uker før kjeing)

- Gradvis opptrapping 14 dager før fødsel for å forebygge drektighetstoksemi

- Høyt energibehov siden 70% av fosterets vekst skjer i denne fasen

- Gradvis overgang til grovfôr av høyere kvalitet med bedre proteininnhold

Tidlig laktasjon (Etter kjeing) ⭐

- Starter på 0,4-0,5 kg og trappes forsiktig opp med 20-100 gram per dag

- Ekstremt høyt energibehov på grunn av raskt stigende melkeproduksjon

- Det absolutte beste og mest næringsrike grovfôret bonden har tilgjengelig

Vinterrutiner på fjellgården: Kampen mot fôrsleishet

Bonden Ole på en tradisjonell geitegård i Valdres merket i januar at flere av de høydrektige melkegeitene begynte å avvise fôret og virket slappe. Han var bekymret for utvikling av ketosis før den store kjeesongen sto for tur.

Første forsøk på å løse problemet var å gi flokken rask tilgang til store mengder energirikt kraftfôr på fôrbrettet. Resultatet var imidlertid at flere geiter fikk akutt diaré og mistet matlysten fullstendig på grunn av sur vom.

Ole innså at mikrobene i vomma trengte mer tid og bedre struktur. Han fjernet det tunge kraftfôret, ryddet fôrbrettet og hentet inn tørt, aromatisk høy samt ferske granbusker fra skogen for å stimulere tyggeaktiviteten.

Etter to uker med forsiktig opptrapping på 100 gram kraftfôr hver tredje dag stabiliserte flokken seg. Diaréen forsvant, vommiljøet ble gjenopprettet, og geitene gikk inn i kjeingen med optimalt hold og god helse.