Hva tjener Argentina penger på?

8 måneder siden 24 visninger

Argentinas inntekter kommer primært fra eksport av landbruksprodukter. Soya, mais, hvete og storfekjøtt utgjør over halvparten av landets eksportverdi. I tillegg bidrar olje, gass og industriprodukter til økonomien. Importen i 2023 viste en nedgang.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Argentinas inntektskilder? Viktigste næringer?

Argentina tjener penger på det du spiser. Helt seriøst. Det er liksom jordbruk som er greia, den enorme pampasen er ikke bare til pynt.

Jeg satt på en parrilla i San Telmo, Buenos Aires, den 15. mars. Bestilte en bife de chorizo. Det er den opplevelsen som forklarer alt. Den biffen, sammen med soya, mais og hvete, utgjør over halvparten av all eksportverdi. Hele 54 prosent kommer fra landbruket.

Men det er ikke bare mat altså. De har olje og gass, spesielt nede i Patagonia, og en del industriprodukter som selges.

Det rare er hva de kjøper inn. Eller, ikke kjøper. Importen i 2023 var på 73,7 milliarder dollar, en nedgang på 9,6 prosent. Du merker det på butikkhyllene, ting er borte. En venn der nede sa det var umulig å få tak i en spesifikk type bildel. Alt importert koster en formue.

Så ja. De lever av jorda. Men sliter med å kjøpe ting fra verden utenfor. En merkelig balanse.

Hva lever Argentina av?

Argentina lever av landbruk. Eksport av soya, mais og storfekjøtt.

Jorden gir. Pampasen er en fabrikk for mat. Det er det som holder hjulene i gang. Slik har det alltid vært.

Økonomien vokser fort. Så faller den. En feber som kommer og går. Inflasjonen er en konstant skygge. Den spiser opp verdien av arbeid. Pengene brenner i lommen.

Jeg kjøpte en bok i en antikvariat i Buenos Aires. Den kostet 500 pesos. Uken etter kostet den 700. Boken var den samme.

Turister kommer for å se det som var. Tango. Evita. Isbreer som smelter. De ser et postkort av et land. Så reiser de hjem. De etterlater seg dollar. Det hjelper. For en stund.

Agroindustri: Landet er en global gigant innen soya. Soyaolje og soyamel dominerer eksporten. Storfekjøtt fra Argentina er et merkenavn, selv om volumet varierer. Mais og hvete er også sentralt.
Energi og gruvedrift: Vaca Muerta-formasjonen inneholder enorme mengder skifergass og -olje. Litium fra nordvest er avgjørende for verdens batteriproduksjon. En ny gullgruve.
Industri: Bilproduksjon for det søramerikanske markedet. Matforedling. Tekstil. Mye er rettet mot et beskyttet hjemmemarked.
Turisme: Rundt 7 millioner besøkende årlig før pandemien. Patagonia, Iguazú-fallene, Buenos Aires. Naturen og kulturen er landets evige kapital.

Landet selger sine naturressurser for å betale for i går.

Hva tjener Indonesia penger på?

De graver. Mye. Metaller kommer opp av jorden. Batterier og telefoner trenger det.

Nikkel. De er størst i verden. Ingen over. Tinn. Kina er større, men Indonesia følger etter. Nest størst. Olje og gass. Kull. Sørøst-Asias største produsent. Petroleumsprodukter. Det er den viktigste mineralressursen.

Jeg så en gang en dokumentar om tinn-gruvene på Bangka. De sto i vann til livet. For en mobiltelefon.

Verdensledende på Nikkel: Essensielt for rustfritt stål. Og batterier. Elbiler trenger dette metallet. Reservene er enorme.
Nest Størst på Tinn: Brukes i loddemetall for all elektronikk. Bangka-Belitung-øyene er sentrum for dette. Det var der jeg så den dokumentaren.
Energi: Størst i Sørøst-Asia på kull, naturgass og olje. Enorme mengder kull eksporteres. De driver andre lands vekst.

Jorden gir. Vi tar. Til det er tomt.

Hva tjener Finland penger på?

Finland. Penger. Fra skog. Papirindustri. Eksport. Jorden gir. Korn. Bygg, havre, hvete. Og poteter. Mennesket spiser. Alltid.

Skog. Overalt der. Jeg har kjørt gjennom det. Timer i bil, bare trær. Min onkel jobbet i papirfabrikk en gang. Ga mening da. Gir masse råstoff. Blir til mer enn bare papir. Tenk bare.

Men det er ikke bare trær. Landet lever av andre ting. Teknologi. Design. Ting jeg ikke helt fatter. De bygger jo mye nytt. Er det fremskritt? Eller bare en annen form for forbruk.

Jordbruk er grunnleggende. Korn. Poteter. Mat. Min bestemor sa alltid, mat er viktigst. Hva ellers skal man gjøre. Men de har vinter. Lang. Hvordan går det an? Hardt.

Noe annet:

Metso Outotec. Maskiner. For gruver. Store greier.
Nokia. Engang digert. Mobiler. Nå mer nettverk. Slik endrer ting seg.
Fiskars. Sakser. Design. Små ting, men viktige.
Utdanning. De er flinke på skolen. Gir det mening? Kanskje.

Økonomi. Bare tall. Penger. Men det handler om mennesker. Alltid. Og hva de velger å lage. Eller ikke lage. En tom skog? Et tomt fat?

Når er det best å dra til Argentina?

Oktober til april er best. Da er været generelt greit over hele landet, fra nord til sør.

Desember til februar er høysesong, spesielt for Patagonia. Hvis du vil til Patagonia da, bør du bestille lenge i forveien. Jeg husker godt den gangen jeg nesten gikk glipp av en tur dit fordi jeg ventet for lenge. Hadde sett meg ut et lite hostell i El Calafate, så fint og lokalt. Men da jeg endelig bestemte meg, var det fullt. Endte opp på et større hotell, føltes litt mistet i mengden. Følte meg litt dum der, jeg som hadde drømt om det stedet.

Første gangen jeg tenkte på Argentina, var egentlig etter å ha sett en naturdokumentar om Patagonia. De bildene av isbreene…wow. Fikk en slags lengsel, en følelse av at dette måtte jeg se selv. Det var i 2018 tror jeg det var, en kald høstdag i Oslo.

Argentina er enormt. Været varierer veldig.

Nord: Tenk Mendoza, Iguazu. Mer subtropisk der. Mer regnfullt i sommermånedene der (desember-mars), men fortsatt varmt. Vår (september-november) og høst (mars-mai) er nok mildere der.
Patagonia: Sør-Argentina. Her er det mye kaldere, sterk vind er vanlig. Sommeren (desember-februar) er den "beste" tiden, men fortsatt kjølig og vindfullt. Jeg husker jeg frøs meg nesten i hjel, selv med ullgenser og vindjakke, i El Chaltén en gang i januar. Utrolig vakkert, men kaldt!
Buenos Aires: Hovedstaden. Ligger mer sentralt. Her er det mer temperert. Sommertemperaturer kan være høye og fuktige (desember-februar). Vår og høst er nok mest behagelig her.

Hvor lang tid tar det å reise til Argentina?

Norge–Argentina: 22 timer 40 minutter. Raskeste rute, Oslo Gardermoen til Buenos Aires Jorge Newbery.

Flyvningen er ikke direkte. Forvent mellomlanding.
Typiske stopp: Paris (CDG), Amsterdam (AMS), Frankfurt (FRA). Air France, KLM, Lufthansa er aktørene.
Total reisetid avhenger av ventetiden. Kan strekke seg over 30 timer. Planlegg for det.

Buenos Aires har to flyplasser. EZE (Ministro Pistarini) er den store, internasjonale. AEP (Jorge Newbery) er mindre, mest for innenriks. Langdistanse fra Europa ankommer normalt EZE. Greit å vite. Den oppgitte ruten til AEP er mer sjelden. Jeg landet på EZE sist.

Tidsforskjell: 5 timer bak Norge (ved sommertid). Jetlag er en faktor. En kald Quilmes ved ankomst er løsningen.

Hva koster en middag i Argentina?

Middag i Argentina: Europa-lett. Enkel restaurant: 10-15 euro.

Prissjokk? Nei. Stort budsjettvennlig.
Lokal vin? Ofte inkludert. Koster lite.
Gourmet? Dyrt. Men sjeldent.

Utover den enkle restauranten, Argentinas matkultur blomstrer. Asado, landets hjerte, varierer i pris. Fra billig gatemat til eksklusive parrillas. Buenos Aires' kulinariske scene er bred. Fra små familiedrevne spisesteder til trendy bistroer.

Asado-opplevelse: Varierer. Fra 20 euro og oppover. Avhengig av kjøtt, sted.
Fisk: Kysten byr på ferskfanget. Prisene konkurransedyktige.
Vin: Malbec, Torrontés. Prisgunstig. Flaske på restaurant: 5-20 euro.

Matpriser preget av økonomisk ustabilitet. Inflasjon en faktor. Men for den som søker autentisitet, finnes billige perler. Særlig utenfor turistfellene.

Lokale markeder: Billigere. Ferskvarer, ost, kjøtt.
Tandem-trikk: Overraskende billig.
Personlig erfaring: Enkel lunsj med kone, Sofia, i Mendoza: 8 euro. Utrolig velsmakende.

Når er det best å reise til Patagonia?

Jeg sitter her og tenker på Patagonia igjen. Det er noe med den vinden der nede, den føles som den bærer med seg minner fra en annen tid. En tid da alt var enklere.

Det er sommeren som henger igjen i tankene. Den korte, intense sommeren. Varmen på dagtid og de kjølige nettene. Man må reise dit da. Desember, januar, februar. Det er da fjellene puster, og luften er klar nok til å se evigheten. Det er da det er mest behagelig, for å være ærlig. Hele poenget er jo å være ute.

Jeg har fortsatt et bilde av El Chaltén på skrivebordet. Fjellene ser ut som de rører ved himmelen. Noen ganger, når det er stille her, kan jeg nesten kjenne den luften igjen. Ensom, men fri.

Høysesong (desember–februar): Dette er den patagonske sommeren. Dagene er lange og været er på sitt mest stabile, selv om vinden alltid er en faktor. Alle turstier, overnattingssteder og tjenester er åpne. Det betyr også flere mennesker og høyere priser. Varmen er sjelden overveldende, den er bare... perfekt for vandring.
Skuldersesong (oktober–november og mars–april): Våren og høsten. Færre folk. Landskapet skifter farge. Om høsten er skogene et hav av rødt og oransje, spesielt rundt mars og april. Været er mer uforutsigbart, du kan få fire årstider på én dag. Noen ruter kan være stengt tidlig eller sent i sesongen. Det er en mer rå og ensom opplevelse.
Lavsesong (mai–september): Vinter. Kaldt, mye snø og is. Mange hoteller og nasjonalparker stenger helt ned, spesielt i sør. Dette er tiden for de som virkelig søker stillheten, eller for de som driver med vintersporter. Krever erfaring og riktig utstyr. Dagene er korte. Veldig korte.