Hvor mye tid bruker vi på skjermen?
Skjermtid blant unge har økt. En undersøkelse viser at 74% av ungdommer bruker mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletid. Dette er en økning fra 65% før pandemien. Skjermbruken øker jevnt gjennom ungdomstrinnet, men stabiliseres rundt 10. trinn.
Hvor mye tid bruker vi foran skjermen daglig? Skjermtid?
Huff, vanskelig å si nøyaktig hvor mye jeg sitter foran skjermen. På en helt vanlig tirsdag i oktober, husker jeg at jeg satt minst fire timer foran dataskjermen, og så kom Netflix-maratonet etter jobb… Det ble nok en god del mer enn fire timer til sammen, tenker jeg.
Hele greia er jo så flytende. Er det bare dataen, eller teller mobilen også? Blir podcasten på mobilen regnet med? Jeg føler jeg scroller på telefonen i det minste en time til, hver kveld, før jeg sovner. Totalt kaos, vet du.
Ungdomsskoletida var helt annerledes. Husker jeg brukte mye tid på spill på Playstation 2, “Guitar Hero” var jo et must. I 2007/2008, var jeg vel mer opptatt av det enn skolearbeid, hæhæ.
Nå er det annerledes. Men statistikken på 74% som bruker over tre timer…ja, det stemmer vel kanskje. Ser jo at mange er hektet på sosiale medier, Netflix og alt det der. Jeg kjenner meg igjen, dessverre.
Hvor ofte sjekker vi mobilen?
Vi plukker opp mobilen oftere enn jeg sjekker om kjøleskapet er tomt, altså rundt 150 ganger daglig. Tenk at vi er forsøkskaniner i et digitalt hamsterhjul.
- Mobilen: Vår tids smokk.
- Hjerneforskeren har rett: Vi er alle med i et realityshow uten kamera.
- Smarttelefonen: Mer avhengighetsskapende enn kaffe på en mandag.
Jeg husker da jeg klarte meg uten smarttelefon en hel dag. Det var som å være på et Robinson-Crusoe-eventyr, bare uten palmer og med mye kjedsomhet. Mobilen er en digital blekksprut, med tentakler i alle våre gjøremål.
Hvor mange ganger plukker vi opp telefonen?
50-150 ganger? Pfft, underdrivelse! Jeg, personlig, nærmer meg nok snarere 200, minst. Tenk på det som en slags kompleks, digital yogapraksis – konstant plukking og plassering. Som å håndtere en hyperaktiv gullfisk, bare at gullfisken kan bestille pizza.
- Hovedpoeng: Antall ganger vi sjekker telefonen er vanvittig høyt.
- Morsom sammenligning: Som å håndtere en hyperaktiv gullfisk.
Tenk på det – 50 ganger er som å spise en halv pose potetgull – greit, men ikke helt tilfredsstillende. 150 er mer som å spise hele posen, og fortsatt være sulten på mer digitalt søppel. 200? Det er en maratonspisekonkurranse i potetgullens navn.
Det varierer jo selvfølgelig, som om det var så rart. Min bestemor, hun med den knallrøde mobilen fra 2008, når kanskje 5 ganger, hvis det regner. Og jeg har en kusine, hun er en slags teknologi-ninja, hun tror jeg overgår 500 ganger. Bare å lure på hva hun gjør. Noe shady, garantert.
Hvorfor er vi så avhengige av mobilen?
Mobilen gir dopamin. En slags belønning. 58 ganger.
- Dopamin: Sentralt.
- Hyppighet: Bekymringsfullt.
Jeg sjekker min også. Sikkert mer enn 58. En vane. Som kaffe. Noen trenger mer. Andre mindre. Er det virkelig et problem? Kanskje vi bare er mer informerte. Eller bare rastløse.
Informasjon er makt. Men også distraksjon. Dopaminet er bare et symptom. Ikke selve sykdommen.
Hva gjør sosiale medier med oss?
Sosiale medier. Et svart hull. Sluker tid. Spiser sjel.
-
Informasjon? Ja, kanskje. Men også støy. Ubrukelig støy. 2023 – året for informasjonsoverflod og meningsløshet. Jeg så en video om kattens oppkast i går. Viktig?
-
Rollemodeller? Perfekte fasader. Filter og løgner. Mine egne mislykkede forsøk på å etterligne dem har gitt meg dårlig selvbilde. Min selvtillit er på et lavmål. En ensom følelse.
-
Venner? Digitale bekjentskaper. Overfladisk. Tomt. Jeg snakket med bestemor i går. Ekte. Varmt.
Sosiale medier: en illusjon av tilhørighet. En avgrunn.
Hovedpoeng: Sosiale medier er et dobbelt-egget sverd. Det gir kunnskap, men også tomhet. Tilhørighet, men også ensomhet. Et speilbilde av en dysfunksjonell virkelighet.
Eksempel: Min søster brukte fire timer på TikTok i går. Hun følte seg elendig etterpå.
Jeg sjekket Instagram fem ganger i dag. Jeg angrer. Verdiløst.
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.