Hvilken sauerase er det mest av i Norge?

Hvilken sauerase er det mest av i norge: Landets dominerende rase

Spørsmålet om hvilken sauerase er det mest av i norge opptar mange som er interessert i landbruk og husdyrhold. Ved å forstå rasefordelingen får man innsikt i moderne norsk matproduksjon og tradisjoner. Dette bidrar til økt kunnskap om biologisk mangfold og ressursutnyttelse i utmarka.

Norsk kvit sau dominerer det norske kulturlandskapet

Det er ingen tvil om hvilken sau rase du mest sannsynlig møter på fjelltur i Norge. For de som lurer på hvilken sauerase er det mest av i norge, er svaret tydelig. Den absolutte majoriteten av norske sauer tilhører rasen norsk kvit sau, ofte forkortet til NKS. Denne rasen er ryggraden i norsk sauehold og preger nesten alt av kommersiell kjøtt- og ullproduksjon her til lands.

Norsk kvit sau utgjør mellom 60 og 70 prosent av den totale sauebestanden i Norge, noe som er en dominerende norsk kvit sau prosentandel. At én enkelt rase har en så voldsom dominans, kan virke overraskende med tanke på landets lange tradisjoner for unike, lokale landraser. Svaret på hvorfor det har blitt slik, ligger i moderne avlsarbeid og industriens krav til effektivitet.

Hva slags rase er egentlig norsk kvit sau?

Mange tror at NKS er en urgammel rase tilpasset norske fjell gjennom årtusener. Det stemmer ikke helt. Norsk kvit sau er en moderne blandingsrase som ble formet gjennom systematisk krysning utover 1970- og 1980-tallet. Målet var klart: man ønsket en robust og tung sau som ga maksimalt med kjøtt og mest mulig ensartet, hvit ull.

For å oppnå dette krysset man eldre, etablerte raser som dalasau, rygjasau og steigarsau med tunge, importerte utenlandske raser som sjeviot og texel. Resultatet ble et tverrsnitt av det beste fra mange verdener. Men det finnes en bakside - jeg husker godt en samtale med en eldre bonde i Vestland som sukket over at de gamle, fargerike sauene nesten forsvant fra bygdene da alle over natten skulle ha den samme, hvite industri-sauen.

Hvorfor velger de fleste bønder norsk kvit sau?

Valget handler først og fremst om ren og skjær driftsøkonomi for den enkelte bonde. NKS er en rase som leverer svært tunge lam om høsten. Siden slakteriene betaler bøndene basert på kilo kjøtt, gir dette en direkte økonomisk gevinst sammenlignet med mindre, lettere raser.

NKS-søyene er store og føder ofte tvillinger eller trillinger, noe som gir et høyt antall lam per mor hvert eneste år. Crossbred-ullen de produserer utgjør dessuten rundt 90 prosent av all ull som samles inn i Norge. Selv om ullinntektene bare utgjør rundt 6 prosent av sauebondens totale omsetning, bidrar det likevel positivt til det samlede regnskapet.

Utfordringene med en tung rase

Det er likevel en hake ved å satse alt på én rase. Men her er det de færreste tenker over før de står midt i det: NKS krever mye oppfølging. De tunge lammene kan føre til tøffe fødsler, og rasen har ikke det samme sterke flokkinstinktet som eldre raser.

Når en NKS-flokk slippes på utmarksbeite om sommeren, sprer de seg gjerne i bittesmå grupper. Det gjør sankingen om høsten til et tidkrevende slit. Det krever utallige timer med leting i bratte fjellsider, verkende bein og såre knær før alle dyra er trygt i hus. For noen blir dette for mye arbeid.

Hvilke andre saueraser har vi i Norge?

Selv om norsk kvit sau sitter trygt på tronen, finnes det viktige alternativer som vinner terreng, og mange tenker kanskje at den vanligste sauerase i norge kunne vært en annen. Spælsauen er landets nest vanligste rase og utgjør til sammen rundt 13-22 prosent av dyrene i saueholdet, fordelt på kvit, farget og gammelnorsk spælsau.

Spælsauen skiller seg markant fra NKS ved at den er mindre, mer spedbygd og har en helt annen ullstruktur med fin botnull og lange dekkhår. Den er også kjent for et ekstremt sterkt flokkinstinkt, noe som gjør den langt enklere å gjete og sanke.

I tillegg har vi unike bevaringsverdige raser som gammelnorsk sau, ofte kalt villsau. Disse går ute hele året langs kysten og gjør en uvurderlig jobb med å pleie det truede kystlyngheilandskapet. Det finnes også en rekke utrydningstruede nasjonale raser, som dalasau, rygjasau og grå trøndersau, som entusiaster kjemper for å holde i live. For å forstå mangfoldet fullt ut, må vi se på hvor mange saueraser har vi i norge totalt.

Sammenligning: Norsk kvit sau mot Spælsau

Norsk kvit sau (NKS) ⭐

- Høy slaktevekt. Gir store, tunge lam som gir maksimal utbetaling per kilo slakt.

- Høy. Krever ofte tett overvåking og fødselshjelp på grunn av store lam og tøffe fødsler.

- Svakt flokkinstinkt. Sprer seg i terrenget, noe som gjør høstsankingen mer krevende.

- Hvit crossbred-ull. Jevn og tett kvalitet som er sterkt etterspurt i industrien.

Spælsau (Kvit, farga og gammelnorsk)

- Lavere slaktevekt. Lammevekten er mindre, men rasen utnytter grovfôr svært godt.

- Lav. Kjent for lette fødsler der lamma raskt kommer seg på beina og tar spenen, uten behov for fjøsvakt.

- Svært sterkt flokkinstinkt. Holder sammen i flokk, og er enkle å drive og sanke.

- Dobbeltdekket ull. Består av fin botnull og grov dekkull, ofte i mange farger.

Eivinds erfaring: Da NKS-flokken ble byttet ut med spælsau

Eivind, en sauebonde fra Sørlandet, slet i årevis med høye fôrkostnader og lange, utmattende våkenetter i fjøset under lammingen med sin flokk av norsk kvit sau. Han vurderte til slutt å legge ned hele driften på grunn av tidsbruken.

Han bestemte seg for å teste en ny retning og kjøpte inn en gruppe spælsau. Den første vinteren gjorde han feilen å fôre dem like hardt som den gamle rasen, noe som førte til unødvendig fete søyer og dårligere fôrutnyttelse.

Han innså raskt at spælsauen krevde en helt annen tilnærming til fôring. Ved å kutte ned på kraftfôret og la dem utnytte det naturlige beitet, fant han raskt den rette balansen.

Etter overgangen opplevde han en reduksjon i fôrforbruket per sau på hele 40 prosent, og arbeidsmengden under lammingen sank med 60 prosent, noe som gjorde hverdagen som sauebonde lystbetont igjen.