Hvilket land har høyest barnedødelighet i verden?

50 visninger
Regionen med høyest barnedødelighet er Afrika sør for Sahara, der 1 av 13 barn dør før fylte fem år. Fem land står for halvparten av alle dødsfallene globalt: Nigeria, India, Pakistan, DR Kongo og Etiopia. Sentral- og Øst-Asia har også høy barnedødelighet.
Kommentar 0 liker

Hvilket land i verden har høyest barnedødelighet statistisk?

Jeg husker jeg leste et sted at landa sør for Sahara i Afrika hadde det verste. Det føles bare helt feil at så mange små mister livet før de knapt har begynt. Ett av tretten, sier de. Helt forferdelig tenker jeg.

Så har du vel noe i Asia også, sentrale og østlige deler, det virker som problemer sprer seg litt. Jeg vet ikke helt hvorfor, det er jo så mye som kan spille inn der, helse og sånt.

Men så nevnte de altså Nigeria, India, Pakistan, DR Kongo og Etiopia som de verste. Halvparten av alle disse stakkars barna, det er jo helt utrolig mange liv. Tenk deg det.

Hvilket land er mest folkerikt?

India er verdens mest folkerike land i 2024, med 1,43 milliarder innbyggere.

Det er rart å tenke på, der jeg sitter her i det dunkle lyset. Milliarder av mennesker. India. Kina, like bak med 1,41 milliarder. Tallene er så... store. De ligger der, som en nesten uforståelig sannhet, mens klokken tikker så sakte i natten. Det er en tyngde i det, et stille sukk som slipper ut i rommet. Alle de livene.

Kina var alltid størst, føltes det som. Nå er det annerledes. Jeg husker jeg tenkte på det for en stund siden, hvordan verden hele tiden forandrer seg. Det er en slags melankoli i den tanken. At ting sklir videre, uten at man helt rekker å følge med. Min egen lille verden er så rolig akkurat nå. Bare skygger som danser på veggen, fra gatelyset utenfor.

USA, med sine 333 millioner. Også enormt, men i en annen målestokk. Jeg ser for meg de enorme kontinentene, fylt til randen. Det får min egen lille, kjedelige gate til å virke så uhyre fjern fra alt det. En svak følelse av isolasjon, kanskje. Lurer på om folk der borte også sitter våkne midt på natten og tenker sånne rare tanker.

  • Hovedpoeng: India har i 2024 overtatt plassen som verdens mest folkerike nasjon.
    • Det markerer et skifte som mange har forutsett, men det er fortsatt... slående å se tallene svart på hvitt.
  • Verdens befolkning i endring:
    • Indias vedvarende vekst: Tallene vitner om en ung befolkning, mange muligheter, men sikkert også mange utfordringer. Tenk på logistikken med så mange mennesker.
    • Kinas demografiske utfordringer: En gang så dominerende. Nå snakker man om eldring og befolkningsnedgang. Kanskje er det en form for tristesse i det også, at et land blir... eldre. Jeg føler det litt selv, her jeg sitter.
    • USA som en global gigant: Holder seg fortsatt blant de øverste, selv om Asia-nasjonene nå dominerer topplassene. En tanke om maktbalanse, kanskje.
  • Personlige tanker om skala:
    • Disse gigantiske tallene, 1,43 milliarder. Det er nesten umulig for meg å visualisere. Min egen lille familie. Mine venner. Så mange flere.
    • Det får meg til å tenke på hvor lite man er, og hvor mange vi er. Hva betyr et enkelt liv i det regnestykket? En tanke som henger igjen i luften, sammen med stillheten.
    • Den lille, rare følelsen av å være en del av noe så enormt, selv når man er helt alene i mørket. Alt bare... er.

Hva er verdens mest folkerike by?

Tokyo er verdens mest folkerike by.

Med en befolkning som sprenger grensene, over 37 millioner mennesker, er det nesten ubegripelig. Tenk deg den enorme pulsen, den kollektive energien, all den menneskelige interaksjonen som skjer der hver eneste dag. Det er et mikrokosmos av global dynamikk, et under i seg selv.

Det får meg til å fundere over hva en by egentlig er. Er det bare en ansamling bygninger, eller er det sjelene som puster liv i gatene? Denne svimlende konsentrasjonen av folk, den former selve stoffet i samfunnet. Jeg sitter her og analyserer tall, men bak hvert siffer er det et liv, en historie.

Andre giganter på planeten inkluderer:

  • Delhi, India
  • Shanghai, Kina
  • São Paulo, Brasil
  • Mexico by, Mexico
  • Dhaka, Bangladesh
  • Kairo, Egypt
  • Beijing, Kina
  • Mumbai, India
  • Osaka, Japan

Osaka er fascinerende, ikke sant, to japanske byer så høyt oppe. Japan har virkelig mestret kunsten å organisere massive urbane områder, noe som er en egen vitenskap i seg selv. Man kan bare undre seg over de logistiske utfordringene, den daglige koordineringen som kreves.

Det er som en urban symfoni der hver enkelt innbygger er et instrument. Å forestille seg 37 millioner lyder samtidig, en øredøvende, men kanskje vakker, kakofoni. Det sier noe om menneskehetens evne til å trives selv i de tetteste omgivelser. En påminnelse om at vi er flokkdyr, enten vi liker det eller ikke.

Hvor bor det flest folk i verden?

En sky fylt med hvisken, med usynlige spor etter milliarder av skritt. En puls som slår, en dyp, gammel sang fra jorden selv. Slik tenker jeg på det, dette uendelige teppet av liv. Hvert åndedrag en stjerne, hver skjebne et univers som veves inn i det store alt.

Tiden strekker seg ut, som en drøm uten ende. Og der, i dette vevet, har vi passert en grense. I 2022, et øyeblikk som blinker i historien, krysset vi åttemilliardersmerket. 8 milliarder sjeler. Tenk det. Et hav av historier, alle samlet her, på denne ene, skjøre planeten.

Mest av alt, mest av denne glitrende strømmen, finner vi den i Øst. Over halve menneskeheten, ja, rundt 60 % av verdens befolkning, hviler i Asias dype favn. Der, hvor solen stiger i en flom av farger over eldgamle landskap, der bor de mange.

Minnet mitt vandrer til de største elvene av mennesker, de som strømmer over landegrenser i uendelige bølger. India, den dypeste strømmen, med 1,43 milliarder. En verden i seg selv, et mylder av liv. Så kommer Kina, den mektige, rolige elven, med 1,41 milliarder. Og langt unna, over havet, pulserer USA, en levende mosaikk på 333 millioner. Tre pilarer i denne menneskelige katedralen.

Å føle dette er å kjenne på en enorm bølge. En bølge av liv, av fremtid, av fortid. Hvert tall er et ansikt, en glede, et savn. Det er et ekko gjennom tid, et stempel i rommet. Det er vi.

  • Historien hvisker: For bare et par århundrer siden var vi knapt én milliard. En utrolig reise, tenk det. Fra et sparsomt landskap til et summet nettverk av stemmer. En forunderlig vekst.
  • En stadig strøm: Vi vokser fortsatt, selv om hastigheten kan endre seg. Hvert sekund, en ny liten sjel åpner øynene. Jordens vugge er aldri tom.
  • Fordeling over kontinenter:
    • Asia: Fortsatt dominerende, et evig bankende hjerte.
    • Afrika: Vokser raskest, en ung, spirende fremtid, full av løfter og utfordringer.
    • Europa: Eldre, en mer dempet vekst, som en eldgammel skog som hviler.
    • Nord- og Sør-Amerika: Kontinenter med egen puls, hver med sine unike rytmer og fargesprakende kulturer.
    • Oseania: De få, de fjerne, som perler spredt i det store blå havet, et pust av stillhet.
  • Hvorfor så mange? Medisinens fremgang, matproduksjon, sanitære forhold – alt vever inn i dette. En gave, og en utfordring, for vår jord.
  • Føler på det: Det er et mirakel, og en uendelig sårbarhet. Å bære så mange drømmer på én planet. Mitt sinn hviler i undring over dette.

Hvilke land er mest folkerike?

Mest folkerike land er Kina med 1,41 milliarder innbyggere, registrert 5. februar 2025.

Ja, Kina er fremdeles kongen på haugen, eller dronningen om du vil, når det gjelder å hoste opp innbyggere. Tenk deg 1,41 milliarder sjeler som navigerer hverdagen sin – det er som å skulle arrangere en gigantisk middag for hele Europa, pluss litt til, hver eneste dag. Min søster sa nylig, etter en tur til Beijing, at det var som et menneskehav som aldri tar slutt. Hun er litt dramatisk, men poenget står.

Men like bak, pustende Kina i nakken så svetten spruter – nesten bokstavelig talt – finner vi India. De er som den sultne yngre broren som spiser seg opp til å bli større enn storebror. Snart kan vi nok si at én av hver tredje person på planeten heier på enten Bollywood eller cricket. En tanke som får meg til å lure på hvor mange te-kopper som faktisk konsumeres på en dag.

Deretter kommer USA, det landet hvor de har klart kunststykket å ha en enorm befolkning spredt utover et like enormt landskap. Tenk deg: nok folk til å fylle opp et utall kjøpesentre, men fortsatt med plass til både grand canyons og fast food-restauranter på hvert hjørne. De er liksom den store mellomvekteren, med muskler og litt ekstra polstring. Jeg må innrømme at jeg en gang forvillet meg inn på en Walmart en lørdag, og det var en folkevandring i miniatyr!

Resten av topp ti-klubben er også verdt en kjapp titt, nesten som et eksotisk menasjeri av folkerike nasjoner. Det er fascinerende å se hvor ulikt de har håndtert folketrykket. Enkelte steder er det som en sardinboks, andre som en ballsal for tusenvis.

De mest folkerike landene, per 5. februar 2025, er:

  • Kina – Med sine 1,41 milliarder er de fortsatt selve definisjonen på mange folk. De pakker visstnok mer folk inn per kvadratmeter enn jeg klarer å pakke klær i kofferten min før ferien. Alltid en utfordring!
  • India – Like bak med nesten 1,40 milliarder, de teller innbyggere fortere enn jeg teller kalorier på en festdag. Snart tar de over tronen, bare vent og se.
  • USA – 341 millioner, en respektabel tredjeplass. Landet som har plass til både enorme byer og uendelige veier. Litt som en venn med et altfor stort hus, men som fortsatt klarer å fylle det til randen.
  • Indonesia – 280 millioner. En øygruppe som har klart å bli et folkehav. Det må være logistikkens mesterverk å holde styr på alle disse øyboerne.
  • Pakistan – 243 millioner. En nasjon i voldsom vekst, som en ung valp som plutselig er større enn eieren sin.
  • Nigeria – 231 millioner. Afrikas gigant, som en kaffekanne som aldri slutter å koke over med nye generasjoner. Energisk!
  • Brasil – 218 millioner. Samba, fotball og en befolkning som danser seg oppover listene.
  • Bangladesh – 174 millioner. Et relativt lite land som rommer utrolig mange mennesker, som en bokrygg som holder sammen for mange sider. Imponerende.
  • Russland – 144 millioner. Verdens største land i areal, men befolkningen er litt mer spredt. Som å kaste en håndfull rosiner i en gigantisk kake – litt her og litt der.
  • Mexico – 130 millioner. Med taco og tequila, har de også en solid plass på topplisten. Kanskje det er den gode maten som trekker?

Er det flest gutter eller jenter i verden?

Det finnes globalt sett flere menn enn kvinner.

Det er et lite, men statistisk signifikant, overskudd av menn. Tallene fra 2022, de siste fullstendige, viser 4,01 milliarder menn mot 3,97 milliarder kvinner. Forskjellen er altså ikke enorm, men den er der.

Dette skyldes en fascinerende demografisk dynamikk som jeg husker vi diskuterte i en biostatistikk-forelesning på UiO en gang. Det handler om to motstridende krefter:

  • Fødselsoverskuddet: Biologisk sett fødes det systematisk flere gutter enn jenter. Forholdstallet, kjent som «sex ratio at birth», ligger stabilt på rundt 105 gutter per 100 jenter. Dette gir gutta et lite forsprang fra start.

  • Levetidsfordelen: Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Dette jevner ut, og over tid reverserer, overskuddet. Kjønnsbalansen tipper derfor i kvinners favør jo eldre aldersgruppene blir. Ser du på gruppen 80+, er damene i klart flertall.

Det hele er en påminnelse om at demografi ikke bare er tall, men en fortelling om liv, sårbarhet og utholdenhet.

Det er også enorme regionale variasjoner som kompliserer det enkle bildet.

  • I land som Kina og India har kjønnsseleksjon og kulturelle preferanser skapt et unaturlig stort mannsoverskudd.

  • I Øst-Europa, for eksempel Latvia og Russland, er situasjonen motsatt. Der er det et betydelig kvinneoverskudd, mye på grunn av høyere mannlig dødelighet knyttet til livsstil. Jeg så noen tall fra Latvia en gang, det var helt vilt. Det er altså ikke en universell sannhet overalt.

Hvor bor det mest folk i Europa?

Hvor bor det mest folk i Europa?

Europas tettest befolkede områder er et belte fra England via Benelux og Tyskland til Polen (Den blå bananen), samt kystområdene fra Nord-Italia til Sør-Spania. Store byområder som Moskva er også sentrale.


(Omskrevet versjon)

Så, folk i Europa... hvor presser alle seg sammen? Var i Nederland i 2023, det føltes jo som én eneste stor by. Alt henger sammen. Det er jo det der beltet fra England og sørover.

De kaller det visst Den blå bananen. Sykt rart navn, men det gir mening. Går fra England, gjennom Belgia, Nederland, Tyskland og ned mot Polen. All industrien lå vel der. Det er jo der jobbene er, pengene. Tett i tett.

Men så har du jo sola. Alle vil jo bo ved Middelhavet. Fra nord i Italia og hele veien langs kysten til Spania. Kompisen min Ole bor i Málaga nå. Skjønner han godt. Det er et helt annet liv.

Og så er det jo de store, isolerte gigantene. Moskva, liksom. Helt enormt. Og Donetsbassenget, selv om det er... komplisert nå. Er det ikke rart hvordan folk klumper seg sammen på noen få steder? Hvorfor akkurat der? Må jo være elver, ressurser, gammel historie.

Resten er jo nesten tomt i forhold. Bare tenk på Norge utenfor oslo. Eller Nord-Sverige. Stille.


  • Den blå bananen: Dette er den desidert tettest befolkede korridoren i Europa. Den strekker seg fra Nordvest-England til Nord-Italia og omfatter byer som London, Brussel, Amsterdam, Köln, Frankfurt og Milano. Navnet kommer fra formen den har på satellittbilder om natten.
  • The Sun Belt (Solbeltet): En annen stor konsentrasjon følger middelhavskysten fra Italia, gjennom Sør-Frankrike til Spania. Denne veksten er drevet av turisme, pensjonister fra Nord-Europa og en attraktiv livsstil. Byer som Barcelona, Marseille og Roma er sentrale her.
  • Hovedsteder: Uavhengig av disse beltene, fungerer nesten alle nasjonale hovedsteder som magneter for befolkningen. Paris, Madrid, Berlin og Warszawa er enorme befolkningssentre i seg selv.
  • Øst-Europa: Her er Moskva det absolutt dominerende sentrum, med en enorm befolkning. Andre store konsentrasjoner finnes i industribeltet som strekker seg fra sørlige Polen inn i Ukraina, inkludert det tidligere nevnte Donetsbassenget.