Hvor mange sau dør i året?

Hvor mange sauedødsfall registreres årlig i Norge, med årsaker?

Tenk, hundreåtåtte tusen sauer og lam. Det tallet har gnaga i meg litt siden sist jeg leste det. Hvert år. Enormt. Altså, at rundt 108 000 sauer og lam stryker med når de er ute på beite i Norge. Det er jo helt vilt å forestille seg.

Jeg har ofte sett dem der oppe, når jeg vandrer i fjellet, spesielt i Valdres-området hver august. De er jo så utrolig selvstendige, løper rundt som om de er helt ville. Det er som de glemmer at terrenget kanskje ikke er så snilt mot dem alltid.

En gang, var det vel i starten av juli for tre år siden, fant jeg et lam som hadde satt seg fast mellom to steiner ved en liten bekkedal oppe ved Beitostølen. Det lå der og kavet, helt utslitt. Det er sånt som skjer. De ramler, går seg fast i juv.

Og så er det jo de andre tinga, da. Rovdyra. Jeg snakket med en bonde i fjor høst, en som hadde saueflokk nær Lesja. Han fortalte meg med en sånn dyp sorg at han hadde mistet tre lam til jerv bare den uka. Tre! Bare sånn helt plutselig vekk.

Det gir jo litt perspektiv på de der 108 000. Mange dør nok av ulykker i fjellet, av å falle ned bratte skrenter, eller rett og slett fryse ihjæl. Men den største andelen er nok disse rovdyra. Det er jo en vill natur de er en del av der oppe. De er jo ville i seg selv.

Hvor mange sauer blir drept i året?

Fjellet tar sin toll. En kald balanse.

30.000–40.000 sau forsvinner hvert år. Naturens regnskap. De blir tatt på beite.

Predatorene:

• Bjørn
• Ulv
• Gaupe
• Jerv
• Kongeørn

Uten sauen, dør landskapet. Gjengroing er en stille kvelning. 685 arter mister sitt leveområde. De kveles i kratt og skog. Et paradoks. Sauen dør, men gir liv.

Jeg så det selv i jotunheimen i fjor. Der stiene gror igjen, forsvinner blomstene. Alt blir mørkt.

Beitedyrenes rolle:

• De er kulturlandskapets vaktmestere.
• Holder vegetasjonen nede.
• Gir lys og rom for småplanter og insekter.
• Uten dem blir Norge en eneste stor skog.

Hvor mange dør av kuer i året?

Kuer dreper cirka 1 person i året i Norge. Siste dokumenterte dødsfall av ulv i Norge var i 1800.

Glem skrekkfilmer og eventyrbøker. Den virkelige trusselen lurer ikke i skogen med glødende øyne; den står og tygger drøv på jordet og glor tomt på deg. Kuer er Norges svar på gress-drevne snikmordere. Statistisk sett er sjansen større for å ende sine dager under en ilter ku enn i kjeften på en ulv.

Ulven, derimot? Den har vært skikkelig sløv i tjenesten. Den har ikke tatt en eneste en av oss på over 200 år. To hundre år! De har rett og slett outsourcet skremmejobben til mediene, mens de selv driver med yoga og spiser økologisk sau. Hunden til naboen min, en liten terrier ved navn Bjarne, utgjør en større umiddelbar trussel.

RANGERING AV GÅRDSTRUSLER:

• KUA: Dødelig. Ser ut som en sofa med horn, men har temperamentet til en illsint dørvakt. Den virkelige drapsmaskinen på bygda. Motiv er ofte uklart, men det kan være noe så enkelt som at du hadde på deg feil farge på T-skjorta. Jeg husker kusina til bestemor, hun het Dagros og stirret på meg en hel sommer. Jeg er sikker på hun planla noe.
• ULVEN: Teoretisk farlig. Har ikke levert resultater siden Napoleon var en greie. Status: Pensjonert fra menneskejakt, driver nå med landskapspleie og skaper overskrifter. Null stress.
• Hesten: Ikke undervurder denne. Kan sparke en bulk i en Lada. Mye farligere enn ulven, men ser elegant ut mens den gjør det.
• Grisen: Smart. For smart. Hvis en gris forsvinner sporløst fra en gård, har den enten startet et nytt liv i Syden eller planlegger et kupp. Stol aldri på en gris.

Hvor mange sauer blir påkjørt?

Hvor mange sauer blir påkjørt? Årlig blir 300 sauer og geiter drept av tog i Norge.

Lyden av stål som skjærer gjennom landskapet. En lang, kald linje gjennom det myke.

Og i det fjerne, hvite prikker som beveger seg langsomt. Ull i vinden. Et liv som måles i årstider, ikke i kilometer i timen. Tiden deres er sirkulær. Gress, søvn, gress.

Toget er en annen tid. En lineær tid som ikke ser seg tilbake. Et øyeblikks møte mellom to verdener som aldri skulle ha møttes. Et glimt av et forvirret blikk i frontlyset.

Så stillhet.

Bare lyden av toget som forsvinner. Og et ekko i fjellet av noe som var. Tre hundre små liv. Tre hundre ganger stopper en sirkel.

Det var på Nordlandsbanen, sommeren jeg var sytten. Jeg så en flokk. De sto der bare. Helt fredelig. Så kom toget. Jeg lukket øynene, men lyden glemmer jeg aldri. Den brå stillheten etterpå.

Et hull i et gjerde er et hull i tiden. Et sted der en verden lekker inn i en annen. Og stålet vinner alltid over ullen. Alltid.

Dyrepåkjørsler på jernbanen

Statistikken omfatter både sau og geit. De reelle tallene kan være høyere, da ikke alle hendelser blir registrert umiddelbart.

• Hovedårsak:

  • Manglende eller dårlige gjerder langs jernbanelinjen er den primære årsaken. Bane NOR har ansvaret for vedlikehold og nybygging av gjerder.
  • Dyr trekker mot jernbanesporet fordi det ofte er en enkel og snøfri ferdselsåre, spesielt om vinteren.

• Mest utsatte togstrekninger:

  • Nordlandsbanen: Historisk sett den mest belastede strekningen for påkjørsler av beitedyr.
  • Rørosbanen: Har også mange hendelser, spesielt i områder med mye beiteaktivitet nær sporet.
  • Dovrebanen: Visse deler av strekningen er utsatt.

• Tiltak og løsninger:

  • Bygging og reparasjon av gjerder er det mest effektive tiltaket.
  • Rydde vegetasjon langs linjen for å gi lokfører og dyr bedre sikt.
  • Bruk av teknologiske hjelpemidler, som GPS-merking av sau, gir bønder mulighet til å overvåke flokken og motta varsler hvis dyrene nærmer seg sporet.