Er det lov å ta bilde av folk uten samtykke?

Lovlig å knipse, men ikke alltid å dele: Bilder av andre og retten til eget bilde

Vi lever i en visuell verden, der kameraer – både digitale og på mobiltelefoner – er allestedsnærværende. Men hvor går grensen mellom et ufarlig snapshot og et brudd på personvernet? Spørsmålet om det er lov å ta bilde av folk uten samtykke er komplekst, og svaret er ikke et enkelt ja eller nei.

Åndsverkloven § 104 gir hver enkelt person en rettighet til å bestemme over bruken av sitt eget bilde. Kort fortalt: Det er i utgangspunktet ikke lov å publisere bilder av andre uten deres samtykke. Dette gjelder uansett om bildet er tatt på gata, på en fest, eller på arbeidsplassen. “Publisering” omfatter en bred definisjon, og inkluderer alt fra deling på sosiale medier som Facebook og Instagram, til å trykke bildet i en avis eller bruke det i en reklamekampanje.

Men som med de fleste juridiske spørsmål, finnes det nyanser og unntak. Enkelte situasjoner gjør det lovlig å ta og publisere bilder av personer uten deres uttrykkelige samtykke. Disse unntakene krever imidlertid en nøye vurdering av den konkrete situasjonen, og det er ikke alltid enkelt å avgjøre om man befinner seg innenfor eller utenfor lovens rammer.

Viktige hensyn ved fotografering av andre:

• Offentlig rom: Å ta bilder i offentlig rom er generelt sett tillatt, men det er viktig å huske at publikumsretten ikke er en ubetinget rett til å fotografere hvem som helst i hvilken som helst situasjon. Hvis bildet fanges inn i en kontekst der personen opplever krenkelse eller ubehag, kan dette likevel være et brudd på personvernet. Et bilde tatt på en travel gate kan være akseptabelt, mens et bilde av en person i en sårbar situasjon kan være ulovlig.

• Identifiserbarhet: Det er ikke nødvendigvis ulovlig å ta bilder av mennesker i en folkemengde, men det blir problematisk dersom et enkeltindivid klart kan identifiseres. Et bilde der en person er tydelig gjenkjennelig, selv om de er omgitt av andre, krever høyere terskel for lovlig publisering.

• Konteksten: Konteksten bildet tas i spiller en avgjørende rolle. Et bilde tatt i en nyhetsmessig sammenheng, for eksempel under en demonstrasjon, kan være lovlig å publisere, selv uten samtykke fra de avbildede. Men det må være et tydelig offentlig formål, og bildet må være relevant for saken. Her er det viktig å huske at man skal vurdere om det er et presserende behov for å publisere bildet, og om man har valgt den minst inngripende måten å gjøre dette på.

• Samtykke: Det sikreste er alltid å innhente samtykke fra personen før du tar og/eller publiserer et bilde. Et muntlig samtykke er ofte tilstrekkelig, men et skriftlig samtykke er enda sikrere.

Konklusjon:

Selv om det er tillatt å ta bilder i offentligheten, er det viktig å være bevisst på personvernet til andre. Usikkerhet om lovligheten av et bilde bør alltid løses til fordel for personvernet. Tviler du, bør du unnlate å publisere bildet. Å publisere bilder av andre uten samtykke kan føre til rettslige konsekvenser, inkludert erstatningsansvar. Kort sagt: vær respektfull, vær forsiktig, og vær i tvil – spør om lov!

#Fotografering #Lov #Privatliv