Er det lov å ta bilde av Mona Lisa?

Er det lov å ta bilde av Mona Lisa? Ja, men uten blits.

er det lov å ta bilde av Mona Lisa er et viktig spørsmål for alle som planlegger et besøk til Louvre. Riktig oppførsel i Salle des États sikrer en bedre opplevelse for alle i de store folkemengdene. Ved å respektere museets retningslinjer bidrar man til å bevare verdensberømt kunst for fremtiden.

Er det lov å ta bilde av Mona Lisa?

Ja, det er absolutt lov å ta bilde av Mona Lisa. Fotografering av dette berømte maleriet er tillatt under de fleste normale omstendigheter, men det er en viktig hake - du må slå av blitsen. Louvre-museet tillater fotografering og filming for privat bruk i alle de faste utstillingene.

Så enkelt er det. Du kan fritt fange øyeblikket med mobiltelefonen din. Hver dag passerer rundt 30 000 mennesker gjennom rommet Salle des États for å få et glimt av mesterverket.^[1] Med en slik enorm folkemengde er reglene strenge for å bevare både roen og selve kunsten, men selve handlingen å ta et bilde er helt lovlig.

Museumsreglene du må kjenne til før besøket

Det er ikke lovverket i Frankrike som stopper deg - det er museets egne strenge retningslinjer. Louvre har helt klare regler for hva slags fotografering som aksepteres. Som nevnt er blits strengt forbudt. Mange tror at ett lite blitsglimt fra en mobil ikke skader.

Helt feil. Louvre mottar over 8 millioner besøkende årlig, og omtrent 80 prosent av disse kommer primært for å se Mona Lisa.^[2] Hvis alle brukte blits, ville de intense lysglimtene gradvis bryte ned de skjøre pigmentene i det over 500 år gamle oljemaleriet. Fargene ville rett og slett ha forsvunnet.

Første gang jeg besøkte museet i Paris, gjorde jeg en klassisk amatørfeil. Jeg hadde med meg et stort kamerastativ i ryggsekken fordi jeg ville ha det skarpeste bildet mulig. Sikkerhetsvaktene stoppet meg umiddelbart. Det tok meg 45 minutter i en varm og klam kø for å levere utstyret i garderoben - verdifull tid jeg heller ville brukt foran selve maleriet. Da lærte jeg leksen min. Stativ og selfiestenger er totalforbudt inne i utstillingsrommene.

Den uventede utfordringen: Folk og sikkerhetsglass

Men det er én uventet detalj de fleste glemmer når de planlegger drømmebildet - jeg skal avsløre nøyaktig hva dette er og hvordan det kan ødelegge fotografiet ditt i neste avsnitt.

Folk flest forestiller seg et intimt, rolig øyeblikk alene med Leonardo da Vincis mesterverk. I virkeligheten? Luften inne i rommet er ofte tung og varm. Du står klemt mellom hundrevis av andre turister, og du hører en konstant summing av stemmer på ulike språk. Mange tror også at selve kunstverket er enormt. Overraskelsen er stor når de innser at maleriet bare måler 77 x 53 centimeter. ^[3]

Her er den kritiske detaljen jeg nevnte tidligere: maleriet henger bak et 38 millimeter tykt skuddsikkert og refleksjonsfritt glass.^[4] Selv om det kalles refleksjonsfritt, fungerer det i praksis nesten som et speil hvis du står i feil vinkel. Hvis du ved et uhell utløser blitsen din, vil du bare fange en gigantisk hvit lysflekk midt over ansiktet hennes.

La oss være helt ærlige. Du får mest sannsynlig ikke et mesterverk av et fotografi. Jeg har sett dyktige fotografer nesten gråte av frustrasjon her. Glasset - og skogen av mobiltelefoner i luften foran deg - gjør oppgaven ekstremt krevende. Det beste du kan håpe på er et hyggelig ferieminne.

Privat versus kommersiell bruk av bildene

Siden Leonardo da Vinci døde for lenge siden, er selve motivet falt i det fri (public domain). Dette betyr at ingen eier opphavsretten til selve maleriet lenger. Du kan trygt ta bilder og legge dem ut på sosiale medier, sende dem til familien, eller skrive dem ut til din egen stuevegg.

Utfordringen oppstår først hvis du prøver å tjene penger. Ønsker du å bruke bildet i en reklamekampanje, i en bok du skal selge, eller på t-skjorter? Da trenger du skriftlig forhåndstillatelse. Museet har nemlig egne rettigheter knyttet til selve utstillingen, lyssettingen og rommet. For en vanlig turist er imidlertid dette aldri et problem.

Slik får du det beste bildet under vanskelige forhold

Når du verken kan bruke blits eller stativ, må du tenke kreativt for å overvinne de dårlige lysforholdene. Avstanden fra sperringene frem til veggen er også ganske stor.

Her er et knep som faktisk fungerer. Gå mot høyre side av rommet i stedet for midten. De aller fleste flokker seg direkte foran maleriet og skaper en urokkelig vegg av mennesker. Ved å bevege deg litt ut mot siden, får du ofte en mye friere siktlinje. Vinkelen blir litt skrå, men du unngår nesten alt gjenskinnet i glasset.

Støtt armene dine. Siden du fotograferer i svakt lys, trenger kameraet lengre tid på å fange lyset. Lås albuene tett inntil brystkassen når du holder mobilen, og pust rolig ut i det du trykker på knappen. Dette reduserer bevegelsesuskarphet betraktelig. Det tok meg tre år med reisefotografering å innse at min egen kropp er det aller beste stativet man kan ha.

Valg av utstyr for fotografering i Louvre

⭐ Moderne Mobiltelefon

• Ja, fullt ut lovlig så lenge blitsen er deaktivert i innstillingene.
• Ganske god, spesielt med nyere nattmodus-teknologi som kompenserer for manglende lys.
• Svært høy. Den er lett å stikke frem mellom folk og rask å operere i trengselen.

Profesjonelt Systemkamera (DSLR/Mirrorless)

• Ja, men du må være ekstremt påpasselig med at automatisk blits ikke utløses.
• Utmerket hvis du mestrer manuelle innstillinger og har et lyssterkt objektiv.
• Krevende. Det er tungt å holde et stort kamera stødig over hodet mens du blir dyttet av folkemengden.

Kamerastativ og Selfiestang

• Strengt forbudt i utstillingsrommene av sikkerhetshensyn.
• Ikke relevant siden du ikke får brukt det.
• Ubrukelig, da utstyret vil bli avvist i sikkerhetskontrollen eller krevd innlevert i garderoben.

Karis kamp for det perfekte feriebildet

Kari, en 28 år gammel reiseentusiast fra Bergen, hadde gledet seg i månedsvis til å oppleve Mona Lisa på nært hold. Hun tok med seg sitt dyre speilreflekskamera, og hadde planlagt kameravinkelen perfekt i hodet. Hun forventet et stille, tomt rom der hun kunne ta seg god tid.

Da hun kom inn i Salle des États, fikk hun sjokk. Rommet var stappfullt, og hun ble umiddelbart presset fremover av bølgen av turister. I ren panikk hevet hun det tunge kameraet og glemte fullstendig å slå av den automatiske blitsen. Et sterkt hvitt lysglimt fylte rommet, og en streng sikkerhetsvakt ropte høyt til henne på fransk.

Flau og svett innså hun amatørfeilen. Hun senket kameraet, trakk seg bestemt ut mot venstre vegg, og ventet to minutter til pulsen roet seg. I stedet for å kjempe mot massene midt foran maleriet for å bruke systemkameraet, fant hun en liten åpning på siden.

Hun tok opp mobiltelefonen sin i stedet, støttet albuen hardt mot brystkassen for å skape stabilitet, og tok et blitsfritt bilde. Fotokvaliteten var ikke på studio-nivå, men minnet var endelig sikret. Kari lærte på den harde måten at fleksibilitet alltid slår perfekt planlegging når man besøker verdens travleste museum.