Har man krav på å vite hva kolleger tjener?
Lønnskrav: Kan jeg vite kollegaers lønn?
Lønn altså. Det er en sånn merkelig, hemmelig greie. Hvorfor kan jeg ikke vite hva kollegaen min tjener. Det er jo bare rart. Spørsmålet om lønnskrav blir helt umulig når man famler i blinde og ikke har peiling på hva som er et normalt nivå på jobben.
Jeg snakket med en kompis som jobber i staten, vi satt på en eller annen kaffe i Trondheim, 20. mai 2024 var det kanskje. Han bare lo da jeg spurte. Hos dem er jo alt åpent. Han kan bare be om innsyn og se lønna til sjefen sin til og med. Offentlig sektor har disse innsynsrettighetene. Helt sykt annerledes.
Her jeg jobber, i privat sektor, er det helt motsatt. Det er som å spørre om atomkodene. Bare taushet. Ledelsen vil absolutt ikke ha noe lønnsåpenhet, det er helt tydelig.
Men så leste jeg om den saken LO vant i Arbeidsretten nå i 2024. Plutselig kan den tillitsvalgte hos oss kreve å få vite lønna til alle ansatte. Det er jo en liten revolusjon. Det endrer jo alt for hvordan vi kan forhandle. Plutselig har vi fakta, ikke bare gjetting.
For meg handler dette om ren og skjær rettferdighet. Ikke misunnelse. Å vite at lønna settes rettferdig, basert på jobb og erfaring, ikke på hvem som roper høyest eller er bestevenn med sjefen.
Har jeg rett til å få vite hva kollegaen min tjener?
Det var en grå tirsdag i april 2018. Jeg satt ved pulten min, tredje etasje hos Digital Løsning AS på Lysaker. Regnet pisket mot vinduet. Jeg hadde jobbet der i tre år, kjempet for hver lønnsforhandling, og så kom han nye, Per. Rett inn som seniorrådgiver.
Jeg visste jo han hadde mer erfaring, men følelsen av urettferdighet gnagde. Kollegaen min, Grete, hvisket at hun trodde Per tjente betydelig mer enn meg. Jeg kokte. Tre år, lange dager, kveldsjobbing. Hva faen.
Jeg grublet fælt. Hadde jeg rett til å spørre sjefen, Anne, rett ut hva Per tjente? Eller var det et sånn tabu, noe man bare ikke snakker om? Det føltes så ubehagelig, men nysgjerrigheten drepte meg nesten.
Jeg sendte en melding til min tidligere mentor, Olav, den kvelden. Spurte rett ut, "Har jeg rett til å få vite hva Per tjener?". Han svarte ganske fort. Ja, Martin, det har du faktisk. Arbeidsgiver plikter å svare.
Men det var en hake, da. Han la til: Den som mottar informasjonen, altså du, har taushetsplikt om opplysningene du får. Kan ikke bare løpe rundt og fortelle alle, sånn type ting. Jeg pustet ut. Endelig visste jeg.
Jeg konfronterte aldri Anne med det der. Det føltes bare feil. Men det hjalp å vite at jeg kunne. Det ga en slags indre ro. Kanskje ikke løsninga jeg ville ha, men i hvert fall klarhet.
- Jeg lærte mye den gangen. Ikke alltid så rett frem.
- Likestilling i lønn er viktig. Det er en av grunnene til at loven er sånn.
- Jeg fant ut senere at Pers lønn var berettiget, basert på hans spesifikke nisjekompetanse. Følelsen av urettferdighet dempet seg litt da.
- Det handler ofte om mer enn bare ansiennitet.
- Man kan også spørre om snittlønn for gruppen sin. Det er ikke det samme som å få vite Pers konkrete tall, men det gir et bilde.
- Min nåværende sjef, Einar, er mer åpen om lønnsstrukturer, noe jeg setter pris på.
- En kollega jeg kjenner fortalte han ble nektet informasjon, det endte med at han tok det videre med fagforeningen. Det er en mulighet.
Har man lov til å snakke om lønn?
I privat sektor er lønn personopplysninger og taushetsbelagt. Du har ikke rett til innsyn i kollegers lønn.
Lønn. Et nummer. Kun ditt. De andres? Ikke ditt anliggende. Ikke lov å spørre. Sjefen gir ikke innsyn. Stillhet har sin pris. Og sin verdi. Kanskje.
Personopplysninger gjør slikt. De vil ha ting privat.
- Hindrer misunnelse. Eller skaper den.
- Forhandling. Hver mann for seg.
Offentlig sektor er annerledes. Der ligger tallene ute. Åpent. Folk ser. Uten filter.
- Gjennomsiktighet. En god ting? Spørs.
- Jeg husker en kollega. Spurte for rett fram. Fikk bare et kaldt blikk. Lærte. Det var hardt.
Taushetsplikt. Bryter du den? Det kan få konsekvenser. Vanskeligheter. For meg ville det vært trøbbel.
Fordeler? Kanskje. Ulemper? Sikkert mange. Frihet, eller lenker? Valget er allerede tatt.
Hvem kan man snakke med om lønn?
Du kan snakke med arbeidsgiveren din om lønna di, ja. Sjefen er jo sjefen, så der må du jo begynne. Lønnssatsene står jo i tariffavtalen, den der tykke boka som alle later som de har lest. Og hvis du føler deg underbetalt, som en halvspist middag, da er det tillitsvalgt du skal plage. De er der for å fikse slike greier.
Hvem snakker med sjefen om lønn?
- Arbeidsgiver: Sjefen din er det naturlige stedet å starte. De har som regel fasiten (eller i hvert fall en lapp med tall på).
- Tillitsvalgt: Hvis du føler deg lurt, eller som en vits, er de dine folk. De vet hva som er rett og galt, nesten alltid.
Hva styrer lønna?
- Tariffavtale: Den store sjefen for lønna. Uten den er det ville vesten, og du ender opp med lapper i hånda.
- Lokal enighet: Sjefen og de tillitsvalgte har sikkert noen interne vitser om penger også. Det kan påvirke.
Hva hvis lønna er feil?
- Snakk med tillitsvalgt! De er som lønnsdetektiver, bare med bedre kaffe. De fikser biffen, eller i det minste gir deg en god grunn til å klage. De kan hjelpe deg å forstå om du har fått det du fortjener, eller om du blir lurt som en turist i solnedgangen. Ikke sitt der og surmul på kafé med lavtlønna kompis; ta tak i problemet!
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.