Hva er den lengste straffen i Norge?

Hva er den lengste straffen i Norge: 21 år vs 30 år

Mange lurer på hva er den lengste straffen i norge og om lovbrytere faktisk dømmes til livstid. Det norske rettssystemet har egne regler for tidsbestemte dommer og særreaksjoner som verner samfunnet. Les videre for å forstå forskjellen på vanlig fengsel og tidsubestemt soning.

Hva er den lengste straffen i Norge?

Spørsmålet om hva er den lengste straffen i norge avhenger av lovbruddets alvorlighetsgrad, om det foreligger gjentakelsesfare og om det gjelder spesielle unntaksbestemmelser. Lovens system er at fengsel kan brukes når det enkelte straffebudet åpner for det, og den generelle strengeste straffen i straffeloven er 21 års fengsel. Ved grove terrorhandlinger eller folkemord øker imidlertid den øvre strafferammen til 30 år. ^[2]

Mange tror fortsatt at Norge har klassiske livstidsdommer slik man ser på amerikanske TV-serier. Det stemmer ikke. Livsvarig fengsel ble opphevet i den norske straffeloven allerede i 1981, og siden da har ordinær fengselsstraff alltid vært tidsbestemt. ^[3] Det betyr likevel ikke at farlige lovbrytere slippes rett ut på gaten etter endt soning. Gjennom ordningen med forskjell på fengsel og forvaring kan retten forlenge oppholdet dersom samfunnsvernet krever det - noe som i praksis kan vare livet ut. Vi skal se nærmere på akkurat hvordan dette smutthullet for tidsubestemt soning fungerer i seksjonen om forvaring lenger ned.

Hvordan fungerer ordinær fengselsstraff og konkurrens?

Dersom ikke det enkelte straffebudet bestemmer noe annet, kan vanlig fengsel i Norge idømmes fra 14 dager og inntil 15 år. Når en person dømmes for flere straffbare forhold samtidig, kalt konkurrens, kan strafferammen utvides til inntil 20 år - men aldri over lovens generelle maksgrense på 21 år.

I norske rettssaler ser man ofte at folk forventer at straffene bare legges sammen som byggeklosser. Slik fungerer det heldigvis ikke i det norske rettssystemet (selv om mange frustrerte pårørende ofte skulle ønske det). Begår du tre lovbrudd som hvert gir seks års fengsel, får du ikke 18 år automatisk. Retten utmåler i stedet en felles straff basert på hva er konkurrens i strafferetten, hvor det strengeste lovbruddet danner utgangspunktet og de øvrige gir et påslag.

Ærlig talt, første gang jeg satt på tilhørerbenken i en større straffesak i Oslo tingrett, ble jeg genuint overrasket over hvor strengt bundet dommerne er av disse rammene. Selv med en lang tiltalebeslutning på over tjue punkter stoppet aktor på en påstand godt under 21 år. Det føltes nesten ulogisk der og da. Men poenget med dette systemet er å hindre uforholdsmessig lange dommer for vinningskriminalitet eller mindre alvorlige lovbrudd, slik at de aller høyeste strafferammene reserveres for drap og grov vold.

Forvaring: Når 21 år kan bli livstid i praksis

Forvaring er ikke en vanlig tidsbestemt fengselsstraff, men en særreaksjon som brukes når retten mener en ordinær dom ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet mot nye alvorlige lovbrudd. Tidsrammen for forvaring kan settes til inntil 21 år - eller 30 år ved grov terrorisme - og kan forlenges med inntil 5 år om gangen på ubestemt t^[6] id.

Her kommer vi tilbake til det viktige poenget jeg nevnte innledningsvis om hvordan en tidsbestemt ramme likevel kan vare livet ut. Når en domstol idømmer forvaring, fastsetter den både en tidsramme og en minstetid. Minstetiden er perioden den dømte må sone før det i det hele tatt er mulig å søke om prøveløslatelse. Denne minstetiden kan vanligvis ikke overstige 10 år, men settes til inntil 14 år ved en tidsramme på 21 år og inntil 20 år ved en ramme på 30 år. ^[7]

Før tidsrammen løper ut, vurderer påtalemyndigheten om personen fortsatt utgjør en nærliggende fare for samfunnet. Gjør vedkommende det, kan retten forlenge dommen. Gang på gang. Siden ordningen ble innført har kun et fåtall personer blitt dømt til lovens strengeste straff norge, og flere av disse sitter fortsatt inne uten utsikt til løslatelse. I virkeligheten er det altså forvaring - ikke vanlig fengsel - som utgjør Norges svar på livstidsstraff.

Unntaksreglene: 30 års fengsel for grov terrorisme

Den absolutte øvre grensen i norsk strafferett er 30 års fengsel eller forvaring, som kun gjelder for helt spesielle og ekstremt alvorlige forbrytelser. Denne strafferammen kommer til anvendelse ved grove terrorhandlinger, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove krigsforbrytelser.

Mange tror at 30-årsregelen alltid har vært en del av norsk lov, men den er faktisk relativt ny i rettshistorisk sammenheng. Bestemmelsen ble innført i den nye straffeloven for å sikre at Norge kunne straffeforfølge de aller groveste internasjonale forbrytelsene med tilstrekkelig tyngde. Det er verdt å merke seg en viktig juridisk detalj her (og dette skaper ofte forvirring i media): en lovendring kan ikke gis tilbakevirkende kraft i Norge.

Derfor kunne for eksempel ikke gjerningsmannen etter terrorangrepene 22. juli 2011 dømmes til hvor mange år er livstid i norge, fordi bestemmelsen ennå ikke hadde trådt i kraft på gjerningstidspunktet. Han fikk i stedet 21 års forvaring, som var lovens strengeste straff i 2011. I dag derimot, står 30 års fengsel som det øverste taket for grove terrorhandlinger som medfører tap av menneskeliv eller omfattende ødeleggelser.

Hvor lenge sitter man egentlig inne ved prøveløslatelse?

En dom på 21 års fengsel betyr sjelden at den dømte tilbringer samtlige 21 år bak murene. Hovedregelen i det norske kriminalomsorgssystemet er at innsatte med ordinær tidsbestemt fengselsstraff kan vurderes for prøveløslatelse når de har sonet to tredjedeler av straffen, forutsatt at dette anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. ^[8]

Det neste punktet er ofte det som provoserer folk flest når de leser krimnyheter. Mange medier og kommentarfelt fremstiller 2/3-soning som en automatisk rabatt alle kriminelle får helt gratis. Det er helt feil. Prøveløslatelse er ingen rettighet man bare kan kreve ved å telle dager på kalenderen. Kriminalomsorgen gjør en streng, individuell vurdering av oppførsel under soning, rusfrihet, boligsituasjon og risiko for ny kriminalitet.

Jeg husker godt en samtale med en tidligere fengselsbetjent i Bergen som beskrev hvordan systemet fungerer i hverdagen. Han fortalte om innsatte som trodde de skulle spasere rett ut etter 14 år på en 21-årsdom, men som ble sittende i flere år ekstra fordi de nektet å delta i rehabiliteringsprogrammer eller brøt regler på avdelingen. Frustrasjonen på innsiden er enorm når avslaget kommer. Men fra et samfunnsperspektiv er poenget å sikre en kontrollert overgang til frihet med strenge vilkår, som meldeplikt og rusforbud, i resten av straffetiden.

Sammenligning av strafferammer i Norge

Ordinær fengselsstraff

• Ingen. Den dømte må løslates senest når hele den idømte straffetiden er utløpt.

• Inntil 15 år som generell regel, og inntil 21 år for de groveste lovbruddene som drap.

• Straff, allmennprevensjon og rehabilitering tilbake til samfunnet.

• Kan vurderes etter at to tredjedeler av straffen er sonet (minimum 60 dager).

Fengsel ved konkurrens

• Ingen. Straffen er endelig fastsatt ved domsavsigelsen.

• Inntil 20 år ved sammenstøt av flere lovbrudd, men aldri over lovens tak på 21 år.

• Gi en samlet, forholdsmessig straff når flere lovbrudd pådømmes samtidig.

• Følger ordinære regler med individuell vurdering ved to tredjedeler av sonet tid.

Forvaring (Strengeste reaksjon i praksis)

• Ja, på ubestemt tid så lenge retten mener det foreligger gjentakelsesfare.

• Tidsramme på inntil 21 år (30 år ved grov terror), men kan forlenges med 5 år av gangen.

• Samfunnsvern når vanlig tidsbestemt fengsel ikke gir tilstrekkelig trygghet.

• Tidligst etter utløpet av fastsatt minstetid (inntil 10, 14 eller 20 år).

Grov terrorisme og folkemord

• Kun dersom dommen er avsagt som forvaring, ikke ved ordinær 30-års fengselsdom.

• Inntil 30 års fengsel eller 30 års forvaring.

• Beskytte grunnleggende samfunnsstrukturer og straffe ekstrem vold.

• Ved vanlig fengsel etter 2/3 tid (20 år). Ved forvaring tidligst etter minstetid på inntil 20 år.

Slik vurderes forlengelse av forvaring ved Ila fengsel

Henrik, en 48 år gammel mann fra Østlandet, ble dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år etter en svært alvorlig voldssak. Da han nærmet seg minstetiden, trodde han at god oppførsel på verkstedet i fengselet ville sikre ham prøveløslatelse.

Han søkte om løslatelse på prøve, men møtte massiv motstand. Sakkyndige psykiatere pekte på at han fortsatt viste manglende empati og ikke hadde bearbeidet de underliggende aggresjonsproblemene sine, noe som gjorde ham svært frustrert og bitter.

Retten avslo begjæringen, og Henrik innså at han måtte endre tilnærming. Han begynte i intensiv sinnemestringsterapi og deltok i et gradvis utslusingsprogram med strengt kontrollerte fremstillinger sammen med betjenter.

Ved utløpet av tidsrammen på 21 år ba påtalemyndigheten likevel om 5 års forlengelse fordi risikovurderingen ikke var trygg nok. Saken viser hvordan forvaring i Norge fungerer som en reell livstidsstraff inntil faren faktisk er redusert.

Felles straff ved omfattende kriminalitet i Trondheim

Jonas, en 29-åring bosatt i Trondheim, sto tiltalt for over tretti tilfeller av grovt bedrageri, dokumentfalsk og trusler begått over en periode på tre år. Han fryktet at lovbruddene ville bli lagt sammen til en dom på over 25 år.

Under hovedforhandlingen i Trøndelag tingrett prøvde forsvareren å få hvert forhold vurdert isolert for å argumentere for delvis betinget dom, men aktoratet krevde en samlet, streng reaksjon etter reglene om konkurrens.

Dommerne la til grunn det strengeste straffebudet i tiltalen, som hadde en ramme på 6 år, og brukte konkurrensreglene til å heve rammen i stedet for å summere alle enkeltforholdene.

Jonas endte med en samlet dom på 7 år og 6 måneder ubetinget fengsel, og ble prøveløslatt etter 5 år (to tredjedeler av soningstiden) med meldeplikt.