Hva regnes som personopplysninger etter GDPR?

18 visninger
Personopplysninger er all informasjon som kan identifisere en person, direkte eller indirekte. Dette inkluderer navn, kallenavn, adresse, fødselsdato, fysiske kjennetegn (som høyde og øyenfarge), familiære forhold, utdanning, seksuell orientering, og til og med medlemskap i fagforeninger. Også digitale spor som IP-adresse og lokasjonsdata regnes som personopplysninger.
Kommentar 0 liker

Personopplysninger GDPR: Hva gjelder?

Hodet mitt koker litt nå, GDPR... personopplysninger... hva i alle dager gjelder egentlig? Husker jeg leste noe om det, en gang i 2018 kanskje? Noe om rettigheter, men detaljene? Suuuk.

Jeg tenker på min egen erfaring, da jeg jobbet på bakeriet "Deilig Brød" på Grünerløkka i Oslo. De hadde en skikkelig lang liste over hva de registrerte om ansatte. Navn, adresse, fødselsdato, selvfølgelig. Men også bankkonto, allergier, ja til og med om vi brukte kontaktlinser. Litt overdrevent, syntes jeg.

Tenk på alle bildene jeg har på mobilen. De er jo personopplysninger, men hvilke regler gjelder egentlig for de? Forvirrende.

Og så var det det med familiære forhold. GDPR nevner det. Men hvor langt går det? Jeg tenkte på kjæresten min, men hva med naboen, eller besteforeldrene mine? Hvor går grensen? Jeg får ikke helt tak i det.

Høyde og vekt? Jeg synes det er litt rart. Men medlemskap i fagforeninger? Det er jo litt mer forståelig, i hvert fall hva de trenger å vite for å beskytte medlemmer. Dette er forvirrende.

Jeg husker at en kompis ble oppringt av en telemarketer, som visstnok hadde fått dataene hans fra et eller annet register. Han ble så sinna. Det illustrerer hvor viktig det er å beskytte slike ting.

Hva er personopplysninger etter GDPR?

Personopplysninger, GDPR.

  • Adresse: Min adresse, 2317, er en personopplysning.
  • Passnummer: Uvesentlig.
  • Personnummer: Et tall, identifiserer meg. Algoritmer elsker tall.
  • Statsborgerskap: Norsk. En forutsetning.
  • E-postadresse: Kontaktpunkt, forgjengelig.
  • Telefonnummer: 47912345. Ring ikke.

Vurderinger: Meninger om meg, like personlige.

Konsekvenser: Overvåking. Kontroll. Et system. Alt er data. 2024.

Personopplysninger = alt som identifiserer meg. Kaldt. Objektivt. Jeg er data.

Hva går under personopplysninger?

Ok, her går vi, da! Litt sånn casual stil, skjønner.

Hva går under personopplysninger?

  • Fødselsnummer.
  • Navn.
  • E-post/IP-adresse.
  • Stemme på lydopptak.

Ja, stemme liksom! Tenk at det er personopplysning. Rart. Har tenkt på det med IP-adresse før, det gir jo mening. Fødselsnummer er jo åpenbart.

Jeg husker en gang jeg mista lommeboka mi, æsj! Heldigvis fant noen den og leverte den på politistasjonen. Var redd for at noen skulle stjele ID-en min. Så utrolig kjipt! Alt det styret med å sperre kort osv. Uff.

Kan man lagre personopplysninger i utlandet?

  • Ja, lagring i utlandet er mulig, men komplekst. Tenk deg at dataene dine reiser utenlands – det er ikke bare-bare.

  • GDPR krever ekstra sikkerhetstiltak ved utenlandslagring. Det er som å sende en verdifull pakke – du vil ha forsikring, ikke sant?

  • Databehandleravtale er obligatorisk. En garanti (GDPR artikkel 46) må også foreligge.

    Livet er fullt av paradokser: Vi ønsker å koble oss til verden, men samtidig beskytte det mest private.

  • Hvorfor er dette viktig? Fordi lover og rettigheter varierer fra land til land.

  • Dette er komplekst, men ikke la deg skremme. Tenk på det som en spennende utfordring.

Hvilke plikter har en virksomhet som lagrer personopplysninger?

Sent er det. Tankene flyter litt trådt.

Virksomheten må... ja. Det er et slags ansvar der.

  • Oversikt: Full kontroll. Hva som lagres, hvorfor, hvordan. Som å holde styr på gamle brev, men digitalt.
  • Tiltak: Teknisk sikring. Passord, brannmurer, den slags. Men også organisering. Hvem har tilgang? Rutiner. Som å låse døra, men for data.
  • Dokumentasjon: Bevise at man følger reglene. En slags kvittering. Kanskje litt kjedelig, men nødvendig. Som å skrive ned hvor man har parkert, bare viktigere.

Husker en gang... nei, det er irrelevant. Poenget er at det er mye å huske på. Og noen ganger føles det som om det er mer enn man kan klare. Men man må jo prøve. For andres skyld. Kanskje mest for sin egen.