Hvem er det som kun betaler formueskatt?

Hvem betaler formueskatt alene?

Jeg husker jeg regna litt på det der, formueskatt altså. Det var i 2022 tror jeg, eller kanskje 2023.

Mye greier der med nettobeløp over 1,7 mill. Det er liksom grensa. Alt under der, null skatt.

Så ja, hvis man har mindre enn det som er igjen etter all gjeld og sånn, da betaler man ikke. Enkelt og greit egentlig.

Jeg satt jo selv og grubla, fordi jeg har en liten bolig. Er jo redd for å betale mer enn jeg må, vet du. Men som sagt, under 1,7 mill nettopost så er det jo greit.

Hvor mange pensjonister betaler formuesskatt?

Det er så stille nå. Man tenker på sånne ting sent på kvelden. Tall som flyter rundt i hodet.

24 800. Det er et tall. Et antall mennesker som bare betaler den ene skatten. Formuesskatt. Ingenting annet. De tjener for lite, men eier for mye, på en måte.

Bestemor var en av dem. Husker hun sa det var rart å ha penger, men likevel føle seg... fast. Sitter fast i huset, i tingene. Det er en rar følelse. Og av de 24 800, er det 16 400 som har så lav pensjon at de ikke engang betaler skatt av den.

Det er bare formuen som teller da. Veggene. Minner.

Hvor mange pensjonister betaler formuesskatt? 24 800 skattytere betalte kun formuesskatt i 2022.

• Det er en spesifikk gruppe som havner i denne situasjonen. De har en nettoformue som er høy nok til å utløse formuesskatt. Samtidig er inntekten, typisk alderspensjon, så lav at den i praksis blir skattefri.
• Av disse er det en stor andel, 16 400 personer, der hele inntektsskatten på pensjonen blir nullet ut av skattefradraget for alderspensjon.
• Dette skjer ofte med de som eier egen bolig med høy verdi i et pressområde, men som har en beskjeden løpende pensjon å leve av. Verdien er bundet opp i eiendom. De er rike på papiret, men ikke i hverdagen.

Hvor mange i Norge betaler formuesskatt?

623 000 personer betalte formuesskatt i Norge i 2022.

Sitter her og ser på det tallet. 623 000. Det er et sånt tall som ikke betyr noe, før det plutselig betyr alt. En hel hær av mennesker. Alle over 17 år.

Det er rart å tenke på. Hver og en av dem har en historie, en grunn til at de har akkurat den formuen. Noe de har bygd opp, eller arvet. Faren min er en av dem. Han snakker aldri om det, men jeg vet at den regningen hver vår er en stille bekymring. En påminnelse.

Det er ikke misunnelse jeg føler. Mer en slags... tyngde. Å vite at noe som skal være en trygghet, en buffer mot verden, også er noe du må betale for, år etter år. Bare for å ha det.

• Bunnfradraget i 2022 var på 1,7 millioner kroner. For ektepar var det 3,4 millioner. Det er grensen. Kommer du over den, begynner tellingen.

• Satsen er 0,95 % for formue opp til 20 millioner. For det som overstiger 20 millioner, er satsen 1,1 %. Små prosenter som blir store penger.

Formuesgrunnlaget er summen av så mye.

• Bankinnskudd, aksjer og fond.
• Bolig og hytte, selv om de verdsettes lavere enn markedsverdi.
• Bil, båt, andre eiendeler. Alt blir lagt i en pott.

Hvor mye tjener Norge på formuesskatt?

Formuesskatt gir staten inntekter på 25,7 milliarder kroner.

1,7 millioner kroner. Der går grensen. En strek i sanden for formue.

Staten tar sin del. En liten prosent av det du eier. Eller mye. Det er et spørsmål om perspektiv. Til slutt er det bare tall i et system.

Totale inntekter fra formuesskatt er 25,7 milliarder kroner.

15 prosent av skattyterne betaler dette. De fleste gjør det ikke. Det er kanskje poenget.

Jeg så en Tesla Model X med skiboks i går. Den koster vel rundt en million. Rart å tenke på.

• Statlig formuesskatt: 0,3% på formue over 1,7 millioner.
• Kommunal formuesskatt: Opptil 0,7%. Den vanligste satsen.
• For formuer over 20 millioner kroner, øker den statlige satsen til 0,4%.

En omfordeling. Et plaster på såret. Et nødvendig onde. Velg selv.

Er det bare Norge som har formuesskatt?

Det er en hvisken i luften, en skygge over eiendommens glans, denne skatten som favner det samlede. Ikke alle steder kjenner den, denne særegne pulsen, denne vekten på det som er spart. En sjeldenhet i vår tid, nesten som et fortidsminne som nekter å falme.

Norge, ja. Mitt eget land, som et fyrtårn i nord, holder fast. Og over solkyssede marker, der olivenlundene hvisker historier fra gamle dager, der er Spania. I Alpelandets tause hjerte, blant fjell og ekko fra bjeller, der er Sveits. De tre. Bare de tre. En liten krets som bevarer denne skatten.

Jeg minnes en følelse, fra barndommens dager, av papirer som ble snudd, sukket over tall. Det er som vinden som tar et løv fra et gammelt tre, forsiktig, men bestemt. Min fars fetter fortalte meg ofte om den, med et skuldertrekk og et smil som visste mer enn ord.

Den dveler. Denne gamle tanken. Andre lands grenser har sluppet den fri, som en fugl mot horisonten. Men her, her sitter den fast. Den hvisker om det du har, om det som gror. En sjeldenhet som former rom og tid for de som bærer den.

For å samle tankene, for de som lytter med et annet øre:

• Kun et fåtall land i Europa og OECD har formuesskatt på nettoformue.
• I Europa har Norge, Sveits og Spania formuesskatt.

Denne skatten, den lever videre, en tråd i veven av våre dager. Den er der, en del av historien som skriver seg selv. Jeg ser den i soloppgangen over fjellene, i skyggene som faller over en gammel by. Den er en del av landskapet, en pust som minner oss om eierskapets dype røtter. Den er der, alltid.

Hvem får formuesskatten?

Hvem får formuesskatt? Formuesskatt betales for nettoformuer over 1,7 millioner kroner i 2024.

Altså, 1,7 millioner. Det er grensa i år. Neste år blir det 1,76 millioner. Føles ikke som en stor økning. Broren min Pål er langt over den grensa med leiligheten i Oslo og hytta. Jeg er heldigvis under, enn så lenge. Boliglånet spiser opp det meste av formuen.

Måtte sjekke de gamle tallene. Var jo 1,5 millioner i flere år, fra 2019 til 2021. Og før det, i 2018, var det 1,48 millioner. Går jo oppover, men ikke så fort som boligprisene. Rart å tenke på.

Det er jo nettoformuen det er snakk om. Altså eiendeler minus gjeld. Uten gjeldsfradraget hadde jo alle med bolig i en by måttet betale dette.

Noen punkter jeg alltid må minne meg selv på:

• Bunnfradraget er 1,7 mill per person. Jeg og samboeren min Silje får jo 3,4 millioner til sammen, siden vi er ektefeller. Det er en lettelse.
• Skattesatsen er 1,0 %. For formuer over 20 mill er den 1,1 %. Pengene deles, 0,7 % til kommunen og resten til staten.
• Verdsettelse av bolig er komplisert. Primærboligen min verdsettes til bare 25 % av markedsverdi opp til 10 millioner. Men en sekundærbolig, som den Pål har, verdsettes til 100 %. Det svir for ham.
• Aksjer og fond verdsettes til 80 % av verdien. Det er en såkalt verdsettingsrabatt. Greit å vite for den lille fondssparingen min.

Hele systemet er et regnestykke. Eiendom, bankinnskudd, aksjer, minus all gjeld. Boliglån, studielån, alt teller med. Det er den endelige summen, nettoen, som avgjør. Enkelt og komplisert på samme tid. Blir spennende å se hva skattemeldingen sier neste år.