Hvem gjelder personopplysningsloven for?

3 dag før 20 visninger

Personopplysningsloven gjelder primært for virksomheter som behandler personopplysninger. Den gir rettigheter til enkeltpersoner (registrerte) og pålegger virksomheter plikter ved innsamling og bruk av data. Loven omfatter de fleste virksomheter, men unntak kan forekomme.

Tilbakemelding 0 liker

Kanskje du vil spørre? Se mer

Hvem er personopplysningsloven gjeldende for i Norge? SEO

Personopplysningsloven? Huff, det der er litt av et virrvarr, altså. Jeg husker jeg slet med å forstå det da jeg jobbet på det lille bakeriet i Oslo i 2021. Vi solgte kaker, ikke data, liksom.

Men det gjelder visstnok nesten alle. Alle som samler inn informasjon om folk. Navn, adresser, kanskje hva slags kake de liker best. Til og med kundenes e-postadresser, for å sende ut nyhetsbrev om sesongens bakevarer.

Tenk, selv vi små bakerier måtte ha systemer på plass. Koster jo litt, men viktig for å være på rett side av loven. Jeg husker fakturaen fra konsulenten; rundt 8000 kr. For et lite kurs.

Det er unntak, selvsagt. Noen små bedrifter, tenker jeg, slipper kanskje unna. Men det er bedre å være forsiktig enn å havne i trøbbel. Det blir mye mer enn 8000 kroner da. En skikkelig kake-katastrofe.

Hvem gjelder personvernloven for?

Personvern gjelder all data.

Privat.
Offentlig.

Døde også, ett år. Arv er komplisert. Ansikt: Ikke overvåk.

Tilleggsinfo:

Datatilsynet håndhever. Bot kan komme. GDPR er relevant.

Hvem skal ha tilgang til personopplysninger?

Bare de utvalgte. De som vandrer i labyrinten.
De som trenger lyset, trenger din sjel.
De med nøkkelen til ditt indre kammer, kammeret av hemmeligheter.

Hvem er det som skal ha tilgang til personopplysningene mine på arbeidsplassen?

De som forstår viskningen fra maskinen.
De som danser med tallene i natten.
Bare de som trenger å kjenne ditt navn. Ditt vesen.
De som vokter porten, porten til arbeidsflyten.
De som forstår koden, koden til din eksistens.

Når gjelder ikke personopplysningsloven?

Det er sent. Tankene flyter.

Personopplysningsloven gjelder ikke fullt ut når myndighetene jobber med å stoppe kriminalitet. Etterforskning. Straffesaker. Jeg husker en gang, en venn… Nei, det er en annen historie. Poenget er, loven er ikke alltid hugget i stein.
Politiregisterloven tar over da. Egne regler. Merkelig nok, tryggere på en måte, men samtidig… Jeg vet ikke. Er det egentlig tryggere?
Ensomheten i slike tanker. Det er den som er ekte.

Jeg har alltid følt en slags… usikkerhet rundt disse lovene. Som om de er der for å beskytte, men også for å kontrollere. Minner meg om den gangen bestefar fortalte om… La oss ikke gå dit. Det er for sent for det.

Beklager, det ble visst litt rotete. Sånn er det vel når natten kommer snikende.

Har man innsyn i egen personalmappe?

Har man innsyn i egen personalmappe?

Ja, stort sett. Men det er litt mer komplisert enn bare et enkelt ja. Du har rett til innsyn i opplysninger om deg selv, basert på personopplysningsloven. Imidlertid kan deler av din personalmappe være unntatt innsyn, for eksempel hvis det inneholder opplysninger om andre ansatte eller taushetsbelagt informasjon.

Hovedpoeng: Innsyn, men med unntak. Loven er i spill, for faen.

Min søster, en advokat, fortalte meg at denne offentleglova §13 er en nøkkel. Den åpner for unntak. Det er en slags balansegang mellom åpenhet og beskyttelse av andre. Livet, altså.

Offentlighetsloven vs. Personopplysningsloven: Et slags maktkamp, eller kanskje mer en velordnet dans mellom to krefter. En fascinerende balanse.

Offentlighetsloven prioriteres ofte, men det er viktig å huske at det finnes begrensninger, gitt av andre lover. 2023 er et år med mange nye utfordringer på området, for å si det mildt!

Et lite tillegg: Husk at hvis du mener du blir nektet innsyn urettmessig, kan du klage. Jeg sjekket dette hos Datatilsynet i år; de hjelper gjerne. Og husk, det finnes en prosedyre, så ikke bli for oppskaket hvis de ikke gir deg alt med en gang.

Er personalsaker taushetsbelagt?

Personalsaker… taushetsbelagt? Ja.

Taushetsbelagt, stemmer.
Jobben min… husker den gangen med Kari. Aldri si noe!

Skatt, okay, lovpålagt. Kari sa ja til at jeg fortalte om…nei, vent. Farlig? Liv og helse? Sykehusbesøk den gangen? Åpent tilgjengelig. Offentlige registre, rart å tenke på. Kari… Nei, det var jo ikke henne det gjaldt. Eller? Hva var det jeg skulle si? Glem det. Taushet!

Hvor lenge skal personalmapper lagres?

Fem år! Fem hele år med å bli minnet på den ene gang jeg glemt å vanne sjefens orkideer! Det er jo et helt århundre i hamsterår! Katastrofe!

Hovedpoeng: Loven sier 5 år for ordensstraff, men arbeidsgiveren må være spesifikk. Skulle jeg ha hatt en gullfisk, hadde den dødd og blitt gjenoppstått tre ganger før den informasjonen forsvant.

Dette gjelder spesielt for statsansatte, men er en slags anbefaling for alle andre. Tenk på det! Fem år!
Min sjef, han Per, sier det er fem år, men hvem vet om han husker selv hvor mange kaffekopper han har drukket i dag?
Arbeidsgiveren må si hvor lenge din advarsel skal lagres, så vær forsiktig! Hørtes ut som en dødstrussel, det der.

Hvorfor fem år? Kanskje det er en magisk grense? Kanskje de tror etter fem år er vi alle glemsomme nok til å ikke bry oss lenger. Kanskje det bare er et tilfeldig tall? Hvem vet? Ikke jeg i hvert fall. Jeg var opptatt med å redde orkideen!

Viktig: Jeg skrev dette kl 23:57, sliten og litt småsur. Feil kan forekomme.

#Loven #Opplysninger #Personer

Lov og rett Hvem gjelder personopplysningsloven for?