Hvem må betale for verge?

Hvem bærer kostnaden for verge? En oversikt over betalingsansvar

Vergemål er en viktig ordning som sikrer at personer som ikke er i stand til å ivareta egne interesser, får den hjelpen og støtten de trenger. Men spørsmålet om hvem som skal betale for denne tjenesten kan være komplekst og variere avhengig av den enkeltes økonomiske situasjon.

Hovedregelen i norsk lov er at den som er under vergemål, også er den som skal dekke kostnadene forbundet med vergens arbeid. Dette inkluderer vergens godtgjørelse, som er betalingen for den innsatsen og tiden vergen legger ned i å forvalte interessene til den vergetrengende. Tanken bak dette prinsippet er at vergemålet er til fordel for personen selv, og at det derfor er rimelig at vedkommende bærer de økonomiske konsekvensene, så langt det er mulig.

Det finnes likevel unntak fra denne hovedregelen. Lovgiver har anerkjent at ikke alle har økonomisk kapasitet til å betale for en verge. Dersom den som er under vergemål har en lav inntekt og begrenset formue, kan det offentlige tre inn og dekke vergens godtgjørelse. Dette er en viktig sikkerhetsmekanisme som sikrer at de mest sårbare i samfunnet, som er avhengige av vergemål, ikke blir hindret i å motta nødvendig hjelp på grunn av økonomiske begrensninger.

Kriteriene for offentlig dekning:

Det er Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) som vurderer om den som er under vergemål har tilstrekkelig lav inntekt og liten formue til at staten skal dekke vergens godtgjørelse. Det finnes ingen fastsatte inntekts- eller formuesgrenser, men vurderingen vil basere seg på en helhetsvurdering av den enkeltes økonomiske situasjon. Faktorer som vil vektlegges inkluderer:

• Årlig inntekt: Hvorvidt inntekten er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende levekostnader og samtidig betale for vergens arbeid.
• Formue: Omfanget av eventuelle sparepenger, eiendom eller andre verdier. Det vil tas hensyn til om formuen kan realiseres uten at det går utover den vergetrengendes livskvalitet eller mulighet til å forsørge seg selv.
• Andre utgifter: Eventuelle spesielle utgifter knyttet til helse eller pleie kan også tas i betraktning.

Hva dekker det offentlige?

Dersom det offentlige dekker vergens godtgjørelse, vil dette vanligvis omfatte timelønn eller et fast årlig honorar for vergens arbeid. Det kan også dekke nødvendige utgifter som vergen har i forbindelse med utførelsen av vervet, som for eksempel reiseutgifter eller porto.

Konsekvenser for vergen:

For vergen betyr det at godtgjørelsen vil bli utbetalt av det offentlige, i stedet for av den som er under vergemål. Dette gir større sikkerhet for vergen om at vedkommende faktisk vil motta betaling for sitt arbeid.

Oppsummering:

Ordningen med offentlig dekning av vergens godtgjørelse er et viktig element i norsk vergemålslovgivning. Den sikrer at alle som trenger verge, uavhengig av sin økonomiske situasjon, har rett til å motta den nødvendige hjelpen og støtten for å ivareta sine interesser. Dette bidrar til å beskytte de mest sårbare medlemmene av samfunnet og sikrer at de ikke blir diskriminert på grunn av manglende økonomiske ressurser.