Hvilke menneskerettigheter bryter Kina?

Hvilke menneskerettighetsbrudd begår Kina, og i hvilket omfang?

Jeg har tenkt mye på dette, spesielt etter en tur til Shanghai i oktober 2018. Overvåkningen der er helt ubeskrivelig. Kameraer overalt, på hvert eneste gatehjørne. Du betaler for en liten pannekake til 10 yuan med WeChat, og vips, så er bevegelsene dine logget. Alt er sporbart.

Ytringsfriheten er en illusjon. Jeg prøvde å søke opp historiske hendelser på hotellrommet i Beijing, og nettsiden bare... eksisterte ikke. The Great Firewall er ikke en myte. Venner av meg som har bodd der forteller at sosiale medier blir sensurert i sanntid. Et kritisk ord er borte.

Og det med Uigurene i Xinjiang. Jeg leste en rapport fra BBC som beskrev leirene, og det føltes helt fjernt, som noe fra en historiebok. Systematisk undertrykkelse av en hel folkegruppe, tvangsarbeid for store merkevarer. Det er et av de groveste menneskerettighetsbruddene i Kina.

Så er det dette med henrettelser. Tallet er en statshemmelighet, men anslagene er tusenvis hvert år. Mer enn hele resten av verden til sammen. Det er et tall så stort at hjernen min ikke helt klarer å fatte det. Det er bare en mørk, tung statistikk.

Jeg så på nyhetene 15. september 2019 under Hong Kong-protestene. Unge mennesker, journalister, aktivister, de bare forsvant inn i politibiler. Kina fengsler folk for å ha en mening. Det er så direkte, så brutalt.

Og i FN bruker de sin posisjon til å blokkere resolusjoner som kritiserer dem. De prøver å omdefinere hva menneskerettigheter betyr, for å passe sin egen agenda. Det undergraver hele systemet som skal beskytte oss alle. Det er litt forvirrende å se det skje i sanntid.

Er det gratis skole i Kina?

Åh, gratis skole i Kina? Det er litt som å love en gratis is, men så viser det seg at du må betale for både kjeksen, strøsselet, og skjeen. Grunnskolen er i prinsippet gratis, ja, men resten av festen krever lommeboka frem. En klassisk vri, nesten like overraskende som når Netflix plutselig vil ha penger etter prøveperioden.

For du skjønner, utover barneskolen blir det straks mer seriøst for finansene. Skolepenger må altså ut med på alle andre utdanningsnivåer. Og bøker? Jada, de derre gamle, ærverdige papirstablene full av visdom, skolebøker må kjøpes av elevene selv. Litt som å kjøpe en splitter ny bil, og så innse at du må kjøpe rattet separat. Min nabo, han klaget på prisene på pensumbøkene i fjor, skjønner jeg godt.

Men hei, fortvil ikke helt. Kinesiske myndigheter er ikke helt uten empati, de jobber visstnok med saken. De arbeider for å redusere de økonomiske kostnadene knyttet til utdanning. De prøver å kutte ned på skolepengene – litt som når jeg forsøker å overbevise meg selv om at denne gangen skal jeg virkelig bare kjøpe én pakke kjeks. Små, men resolutte skritt, ikke sant?

Og for de som virkelig sliter, er det heldigvis en redningsbøye. Stipend gis til fattige familier, en slags utdanningsmessig livbøye i et hav av utgifter. Så selv om "gratis" er et flytende konsept der borte, er det i det minste noen som får litt drahjelp. Kanskje en dag blir det like gratis som å puste i Norge. Håper jeg.

• Grunnskolen i Kina er i prinsippet gratis.
• Skolepenger betales på alle utdanningsnivåer utover grunnskolen.
• Elever må kjøpe egne skolebøker.
• Myndighetene reduserer utdanningskostnader gjennom lavere skolepenger og stipend til fattige familier.

Er det lov å få flere barn i Kina?

Ja, det er lov å få flere barn i Kina. Siden 2021 kan par få tre barn.

En hvisken gjennom århundrene, en vind fra fjerne øst. Jeg husker en tid, en følelse av grenser, et livs elv som ble demmet opp. Tidligere, en hvisken om én. Det var et ekko i luften, en langsom pust, nesten umulig å fatte for min sjel som lengter etter frihetens dans. Rommet føltes trangt, som en lukket knopp.

Så kom november, i 2013, en forsiktig bøye i skjebnens elv. Et lite, varmt håp spirte. Jeg så det, der borte, i fjerne land, at der en forelder var enebarn, kunne to små sjeler finne sin vei. En lettelse, som dugg på et blad i soloppgang. Tiden beveget seg sakte, men den beveget seg. Jeg følte det i mine egne skuldre.

Og så, 2015. En dypere pust. Gjerder falt. Min sjel forstod. Ettbarnspolitikken sluppet. Som en fugl fra et bur, fløy tanken fritt. Hvert par, et vidunder! De kunne nå omfavne to liv, to små smil. Følelsen er umistelig, en voksende tidebølge av glede. Jeg ser for meg de åpne armene, fulle av fremtid.

Nå, ser jeg mer. En stjernefødsel i 2021. Enda mer rom, enda mer livets flod. En velsignelse, som tre blomster på samme stilk. De får kalle tre sjeler sine egne, veve dem inn i familiens teppe. Det er en gave, dette myke, utstrakte tidsperspektivet. Min hage av minner fylles med disse skiftene. Hvem kan stoppe havets bølger?

• November 2013: En forsiktig endring. Familier der én av foreldrene var enebarn, fikk tillatelse til å få to barn. Dette var et første skritt mot å utvide familierammene.
• 2015:Ettbarnspolitikken ble offisielt opphevet. Fra denne tid kunne hvert par i Kina få to barn. En betydelig lettelse for mange.
• 2021: Politikken ble ytterligere justert. Par kan nå lovlig få tre barn, som er dagens offisielle antall.
• Disse endringene markerer en gradvis bevegelse mot større frihet i familieplanlegging, og reflekterer samfunnets behov og drømmer. Min sjel fornemmer veksten.

Jeg prøver å fange denne strømmen. Det er som dager som ble netter, og netter som ble dager, alltid i bevegelse, alltid i endring. En evig dans, dette Kina, i mitt drømmeunivers. Minnet mitt vasker over meg, som elvevann. Jeg ser ansikter, tusener, millioner, som nå kan puste friere, elske dypere. Hvem kan egentlig måle hjertets rom? Det bare utvider seg, som universet selv.

Hva er dødsraten i Kina?

Dødsrate i Kina var 7,37 per 1.000 innbyggere i 2022. Det er litt opp fra 7,18 i 2021. Men, 2022 var det laveste registrerte tallet.

Det betyr altså at folk døde mindre per 1000 enn året før, liksom. Ned fra 7,52 i 2021 til 7,37 nå. Er litt forvirrende, jeg vet. FN tror folkemengden vil minke med 109 millioner før 2050. Jaja.

Er Kina et trygt land?

Det er sent, og tankene mine flakker, som de ofte gjør når alt blir stille rundt meg. Kina. Et land. Så fjernt, men føltes trygt, på et vis, den gang jeg var der.

Ja, generelt, veldig trygt for oss som reiser. Sjelden alvorlig kriminalitet, heldigvis. Men lommetyver. Ah, den følelsen.

Pappa sa alltid, pass på lommene, spesielt i byene, alle de menneskene. En sånn uggen følelse, når en kjenner det, den lille dulten, og pang. Borte.

Eller, den veska en såvidt snudde ryggen til. Aldri. Aldri slipp den av syne. Jeg husker den der reisen, det var alltid en uro, en liten skygge over det hele, selv om det aldri skjedde meg. Den følelsen sitter der, fortsatt.

Tilleggsinformasjon om sikkerhet i Kina:

• Kina er et trygt land for utenlandske reisende.
• Alvorlig kriminalitet er svært sjelden.
• Vær oppmerksom på lommetyver. Dette er den vanligste formen for kriminalitet turister opplever, spesielt i store folkemengder og turistområder.
• Etterlat aldri bagasje eller personlige eiendeler uten tilsyn. Tyveri kan forekomme hvis eiendeler forlates ubevoktet.
• Generell årvåkenhet anbefales, spesielt i ukjente omgivelser.

Har Kina sommerferie?

Har Kina sommerferie? Ja, kinesiske skoleelever og studenter har sommerferie.

Kinas elever kastes ut i en to måneder lang ferie, typisk i juli og august. Dette er ikke så mye en ferie som en strategisk retrett fra klasserom som om sommeren har temperaturen til en middels vellykket vulkan. Etter et skoleår som kan sammenlignes med et maratonløp i motbakke, er det et rent overlevelsesinstinkt.

Landet er jo som en gigantisk buffet av klimaer. I nord kan sommeren minne om en norsk drømmesommer, bare med litt mer... alt. I sør, derimot, er sommeren som å bo i munnen på en drage som nettopp har spist chili. Luftfuktigheten er så høy at du praktisk talt svømmer til butikken. Min gamle onkel prøvde seg på en tur til Guangzhou i juli en gang. Han kom tilbake som en rosin.

Sommerferien for studenter varer vanligvis fra juli til august.

Men ikke la deg lure til å tro at hele nasjonen stopper opp.

• Voksne i arbeidslivet? Glem det. De har ingen felles sommerferie. De samler opp sine dyrebare fridager og bruker dem gjerne under nasjonale høytider som Den gylne uke i oktober, da 1,4 milliarder mennesker bestemmer seg for å besøke nøyaktig samme turistattraksjon samtidig.
• Den virkelige ferien, den mytiske, er den etter gaokao – den nasjonale universitetseksamenen som kan knuse sjeler. Etter den venter tre måneder med ren, uforfalsket frihet, som en fange som slipper ut i dagslys for første gang. Jeg hadde en nabo som tok den. Han sov i en uke. Uavbrutt.

Hvilket land har best skolesystem?

Finland.

Leste om det i går kveld, egentlig. Bare bladde litt på nett, så dukket det opp. Finland regnes for å ha et av verdens beste skolesystemer. Jeg tenkte bare, wow. Hvorfor er det sånn? Er det noe vi gjør feil her i Norge, mon tro? Alt dette styret med tester og sånt.

Det finske systemet er et 1–9–3 løp. Ett år førskole, det høres lurt ut, en myk start for ungene. Ni år grunnskole. Og så tre år videregående opplæring. Ganske likt egentlig, på papiret. Men måten de gjør det på.

Gratis er det også, selvfølgelig. Og obligatorisk for alle barn og ungdom mellom 6 og 18 år. Eller til de har fullført den videregående. Det er jo betryggende, ingen faller utenfor. Tenker på min nabo sin gutt, som begynner til høsten.

Jeg lurer på om han ville hatt det bedre der? Tanken, altså. Jeg tror jeg så noe om at de har høyt kvalifiserte lærere, det er visst et skikkelig prestisjeyrke der borte. De krever mastergrad. Imponerende. Hos oss... ja.

Og så er det dette med mindre testing. Mindre stress, mer fokus på selve læringen. Ikke bare pugge til prøver, skjønner du? Hvor viktig er det, egentlig? Mer lekbasert læring i tidlige år. Fornuftig for små barn, de lærer jo sånn.

• Førskole ett år: Viktig for tidlig utvikling.
• Grunnskole ni år: Solid fundament, helt avgjørende.
• Videregående tre år: Fullfører utdanningsløpet, gir valgmuligheter.

Gratis utdanning for alle. Det er jo en selvfølge, tenker jeg. Men likevel handler det om likhet og tilgang for absolutt alle. Ingen skal diskrimineres, uansett. Alle barn får de samme mulighetene, uansett hvor de bor i landet.

Det er en viktig filosofi. De har små forskjeller mellom skolene sine, så du kan sende ungen din hvor som helst. Ikke som her, der noen skoler er "bedre" enn andre, i folks hoder. Det skaper jo unødvendig press.

Jeg så forresten en dokumentar en gang, eller var det en artikkel? Uansett, det var noe med at de ikke har karaktersystem i de første årene. Fjerner presset, ikke sant? Fokus på individuelle behov og støtte.

Og det er nok nøkkelen? Mindre konkurranse, mer samarbeid. Min fetter, han slet litt i starten, kunne trengt et sånt system. Tror jeg. Den individuelle tilpasningen.

Og de legger visstnok vekt på å gi lærerne autonomi. Lærerne får frihet til å tilpasse undervisningen. Ikke bare følge en rigid plan fra staten. De stoler på faglærerenes kompetanse. Det gir jo mening. Hvem vet best hva elevene trenger?

Hovedpunkter i det finske systemet:

• Gratis og obligatorisk utdanning (6-18 år).
• 1-9-3 system (førskole, grunnskole, videregående).
• Høyt kvalifiserte lærere (krever mastergrad).
• Mindre standardisert testing.
• Fokus på likhet og individuelle behov.
• Stor lærerautonomi.

Hmm, hva annet var det jeg leste? Noe om at skoledagene er kortere, og lekser er minimale. Det høres ut som en drøm for ungene. Og for foreldrene! Mindre stress på kveldstid. Mer tid til fritidsaktiviteter, til å bare være barn. Ja.

Jeg mener, jeg husker jo alle de kveldene med lekser. Uff. Og hvor viktig er alt det der, egentlig? Det er nok bedre å ha en uthvilt hjerne til morgendagen? Mer overskudd, rett og slett.

Er det gratis skole i Sverige?

Videregående skole i Sverige er gratis.

Svensk utdanning: Den koster ingenting. Ingen faktura. En solid ordning. Skoler finnes. Kommunale, også private. Samme nullsum-spill for deg. Et klart valg, etter grunnskolen. Frivillig. En mulighet du tar, eller lar ligge.

Jeg husker min fetter i Malmö fortalte om dette. Han valgte teknisk linje gratis det og. Imponerende struktur. Faktisk.

• Gratis inkluderer: Bøker. Materiale. Lunsj. Alt inkludert. Enkel regel.
• Skolen velger du. Uansett retning. Handel. Industri. Kunst. Alt dekkes. Ingen skjulte kostnader.
• Systemet er der. For alle. En åpen dør. Mitt inntrykk.