Hvorfor er det ikke setebelte på buss?

Hvorfor er det ikke belte på buss?

Fordi det var enklere å late som ingenting, tydeligvis! Tenk deg, hele livet har vi trillet rundt som druer i en bolle på hjul, helt uten sikring. Nå har plutselig noen fått det for seg at man kanskje bør feste seg, mest for å slippe å sprette ut av vinduet som en kork fra en champagneflaske ved en bråstopp.

Nå skal Statens vegvesen visstnok "rydde opp" i dette regelverket. Som om de har sittet på toppen av sitt trygge kontrolltårn og tenkt: "Hva skal vi finne på i dag? La oss forby folks frihet til å dundre hodet i førersetet ved neste kryss!" Det handler om et enkelt og klart regelverk, sier de. Ja, enklere enn å finne fjernkontrollen når den er gjemt bak sofaputene, det er det jo.

• Historisk sett har det vært et liten bekymringsmoment. Noen har kanskje klaget, men de ble sikkert bare avfeid med et skuldertrekk og et "slapp av, vi har full kontroll!"
• Nå er det visstnok viktigere med sikkerhet. Kanskje de har sett for mange skrekkfilmer der folk blir kastet rundt som tøydukker.
• Målet er et regelverk som er "ikke til å misforstå". Akkurat som en bruksanvisning for IKEA-møbler, da vet du. Fullstendig idiot-sikker.

Det er altså et genistrek å foreslå å fjerne et unntak som har latt folk sjonglere med kaffekopper og passasjerer i årevis. Kanskje de skal innføre et eget belte for kaffekoppen også? Bare for å være på den sikre siden.

Er det påbudt med bilbelte på buss?

Ja, det er påbudt med bilbelte på buss hvis det er montert. Boten er 1500 kroner.

Jada, du må spenne deg fast! Hvis du ser et belte på bussen, er det ikke til pynt. Ser du for deg en bråbrems der du blir forvandlet til en menneskelig bowlingkule som meier ned gamle fru Hansen på rad tre? Ikke et vakkert syn.

Dessuten er det en latterlig dyr måte å være rebell på. 1500 spenn rett i dass for å nekte å dra i en reim. Det er jo prisen på verdens dyreste og mest ubehagelige busstur. Kompisen min Kjetil måtte punge ut på vei til hytta i fjor, han var sur i tre dager.

• Du blir en menneskelig katapult: Glem fysikkens lover, du? Ved en kollisjon flyr du gjennom bussen som en sekk poteter i en tørketrommel. Det er ikke bare deg det går utover, du kan skade alle de andre stakkarene som faktisk fulgte reglene.

• Ansvar er ikke bare et ord i ordboka: Er du over 15 år, er det ditt eget problem og din egen lommebok som svir. Sjåføren har ansvar for at alle under 15 år er sikret. Så ikke tving bussjåføren til å bli en streng barnehageonkel.

• Unntak finnes, men ikke sats på det: Bybusser (klasse I) som er bygget for ståplasser, har ikke krav om belter. Gamle veteranbusser fra før 1999 kan også være unntatt. Men på en vanlig turbuss eller ekspressbuss? Spenn deg fast, din villstyring.

Hvor mange bruker belte på buss?

Ah, den evige debatten om bussbeltet. Det er litt som med den sokken som forsvinner i vasken, du vet liksom ikke helt hvor den blir av. Folk sier de bruker det, men ser du etter, er det færre som faktisk har det på. Hvorfor det, mon tro? Kanskje det handler om en slags kollektiv unnlatelsessynd når det kommer til sikkerhet på tur. Fascinerende, ikke sant?

Statens vegvesen snakker om at rundt 70% sier de bruker belte ofte. Det er jo et tall som burde gi gass i sikkerhetsdebatten! Men så har du bussjåførene, de som er der dag ut og dag inn, og de ser et annet bilde. De tipper under halvparten faktisk bruker det. Der har du en skikkelig gap-analyse for deg. Jeg ble sjokkert første gang jeg hørte om denne forskjellen, nesten som å oppdage en hemmelig kult.

Det er jo litt morsomt, og samtidig litt trist, hvordan vi mennesker kan være så… dobbelttydige. Vi vet at noe er bra for oss, vi sier at vi gjør det, men så skjer det liksom ikke. Kanskje det er et instinktivt opprør mot autoritet, selv når autoriteten er en setebelte-instruksjon. Eller kanskje det bare er ren og skjær glemsomhet, som når jeg glemmer hvor jeg la mobiltelefonen – som for øvrig er alltid med meg.

Tenk litt på det: Et lite klikk, en liten bevegelse, og du er potensielt mye tryggere. Det er jo nesten gratis sikkerhet. Jeg funderer ofte på om det er bevisstheten rundt selve handlingen som er problemet. Er det rett og slett et ork, eller en form for latskap som hindrer oss? Det er et evig spørsmål for den som liker å observere menneskelig atferd. Jeg, som en som elsker å pirke i slike ting, synes dette er gull.

Kort oppsummert, for de som liker det greit og kjapt:

• Tall fra Statens vegvesen: Cirka 70% sier de bruker bussbelte mye.
• Bussjåførenes observasjon: Mistenker at mindre enn 50% faktisk bruker det.

Og litt mer krutt på sparket:

• Dette gapet mellom intensjon og handling er et klassisk tema i psykologien. Vi sier én ting, men gjør en annen. Min tante, hun sa alltid at hun skulle begynne å strikke, men endte opp med å se på reality-TV. Litt samme greia?
• Det kan også være at folk rett og slett ikke er bevisste nok på at det finnes belter på bussen. Eller kanskje de tenker at deres tur er for kort til å bry seg. Jeg har selv gått glipp av noen utrolige ting fordi jeg ikke "hadde tid". Ironisk, ikke sant?
• Fremtidige tiltak for å øke bruken kunne kanskje innebære mer synlige beltesystemer, eller kanskje en liten påminnelse fra sjåføren, selv om det fort kan føles masete. En balansegang der, absolutt. Men det er jo alltid en balansegang i livet, er det ikke?

Når ble det påbudt med belte i buss?

Oktober 1999. Det ble et krav for alle busser, unntatt de som går i ren bytrafikk.

For sjåførene er beltebruk alltid et must.

• 1999: Innføring av beltepåbud på de fleste busser.
• Bybusser: Unntatt fra påbudet.
• Sjåfører: Plikt til å bruke belte.

Hvem har ansvar for setebelte i buss?

Noen ganger, når det er stille sent på kvelden, tenker jeg på sånne rare ting. Som den gangen jeg tok nattbussen hjem fra studiestedet i Kristiansand. Mørkt ute, bare de gule lysene som suste forbi. Og den følelsen av å være i en liten, trygg boble som ruller gjennom natten.

Det er rart å tenke på, at i det store rommet der, med alle de andre menneskene som sover eller ser ut av vinduet, er det ansvaret ditt alene. Det lille beltet over hoftene. Et lite klikk. En bot er en ting, den svir litt, og så er det over. Men det handler ikke om pengene.

Det handler om det bråket, det øyeblikket når alt stopper. Da er det beltet det eneste som holder deg fast i verden. Det holder deg fast for din egen del, men også for den fremmede som sitter foran deg.

Spørsmål: Hvem har ansvar for setebelte i buss? Svar: Du som passasjer er selv ansvarlig for å bruke setebelte.

• Gebyr for å ikke bruke setebelte i buss er 1500 kroner.

• Du har ansvaret. Alle over 15 år er selv ansvarlig for å feste beltet. Er du under 15 år, er det sjåførens ansvar å informere, men det er foreldrene som er juridisk ansvarlig for at du er sikret.

• Det handler ikke bare om deg. Ved en bråstopp eller en kollisjon kan en usikret person bli kastet fremover med en enorm kraft. Du blir et prosjektil. Du kan skade eller drepe medpassasjerene dine.

Jeg husker en gang på den samme strekningen, på vinteren. Bussen skled på isen og alle holdt pusten. Det varte bare et sekund. Men i det sekundet var jeg så jævla takknemlig for det beltet. Det er ikke bare en regel. Det er en liten, tynn tråd av fornuft i mørket.