Hvorfor har vi seksuelle lavalder?

Hvorfor har vi egentlig en seksuell lavalder? Det spørsmålet gnager i meg, vet du? Det får meg til å koke av sinne, denne tanken på at barn må beskyttes mot overgrep. Tenk deg – et barn, så sårbart, så lite forberedt… og så noen voksne, som bruker sin makt, sin styrke, til å ødelegge alt.

Jeg husker en historie fra en venninne, en historie hun fortalte med en stemme så lav og skjør at det fortsatt kiler i meg. Hun var bare fjorten, og… jeg vil ikke gå inn på detaljene, det er for vondt. Men det viser jo hvor viktig denne aldersgrensen er. Seksuell lavalder på 16 – er det for høyt? Er det for lavt? Jeg vet ikke, ærlig talt. Men jeg vet at det er en grense, en beskyttelse. En linje i sanden, for å si det sånn. En som skal hindre at vi mister flere barn i dette mørket.

De sier det er viktig for å hindre at voksne utnytter barn som ikke er modne nok til å forstå konsekvensene. Og det er så sant som det er sagt. Seksuelle overgrep er ikke bare en fysisk handling, det ødelegger hele en persons liv, vet du. Det setter spor som kan vare i årevis, kanskje et helt liv. Jeg har lest… nei, vent, jeg hørte en gang at det er snakk om, jeg tror det var over 70%, ja, noe slikt, av ofre som sliter med psykiske problemer senere i livet. Forferdelig. Bare forferdelig.

Det er ikke nok å bare snakke om det. Vi må gjøre noe. Vi må alle ta et ansvar, beskytte de som ikke kan beskytte seg selv. Det er liksom… det er ikke bare et tall, en lov. Det er et barn, et menneske, med et liv som fortjener å bli vernet. Og det er vi voksne som må sørge for det. Det er vår plikt. Vår forbanna plikt.