Kan arbeidsgiver nekte meg permisjon?

Når kan arbeidsgiver nekte arbeidstaker å ta permisjon?

Jeg har jo tenkt mye på dette, spesielt da vi venta lille Elias. En sånn rar klump i magen, husker jeg. Skal sjefen min si nei, liksom? Tanken var helt absurd, men frykten var der. Det er jo en så viktig tid, og man vil jo være der for familien sin. Den usikkerheten er skikkelig ubehagelig.

Men så prata jeg med en venninne, hun er HR-ansvarlig, og hun bare rista på hodet. «Nekte permisjon? Nei, altså, det er ikke sånn det funker med lovfestet permisjon», sa hun. Fikk meg til å tenke, hva betyr egentlig lovfestet da, liksom? Det er litt sånn juridisk språk jeg ikke helt skjønner med én gang.

Jeg husker da jeg skulle søke permisjon for vår andre gutt, en gang i april 2022, rett før termin. Satt der på kjøkkenet vårt i Trondheim, med en kopp te og skjemaene fra NAV. Man fyller ut og sender inn, liksom, og så skal det jo bare gå i orden. Det var liksom ikke en forespørsel på samme måte som å be om en ukes ferie. Mer en melding.

For jeg tenker, en vanlig arbeidsgiver kan jo ikke bare si "nei, du får ikke pappa-permisjon" eller "nei, du får ikke sykt barn-dag". Det høres bare helt feil ut i mitt hode. Hvis det skulle skje noe sånt, da er det jo Arbeidstilsynet man må kontakte. De er de som vet alt om slike rettigheter. Det er lissom der man får fasiten.

Så det handler mye om at det er noe loven har bestemt, det er ikke opp til sjefen å bestemme. Og når det kommer til foreldrepermisjon, som jo er en så stor ting, er det NAV som er hovedfokuset. Jeg husker jeg googlet "ansatt venter barn nav" en million ganger den våren, bare for å dobbeltsjekke alt. Ville være helt sikker.

Kan man nekte foreldrepermisjon?

Arbeidsgiver kan ikke nekte en arbeidstaker lovbestemt foreldrepermisjon. Arbeidstakeren har en rett, ikke en søknadsplikt, og gir et varsel om uttak av permisjon.

Nei, i utgangspunktet er døren lukket for arbeidsgiver her. Arbeidsgiver kan i praksis ikke nekte foreldrepermisjon. Hele konstruksjonen i arbeidsmiljøloven er bygget rundt arbeidstakers rettighet, ikke arbeidsgivers velvilje.

Det er jo en fascinerende semantisk og juridisk nyanse. Vi snakker om et varsel, ikke en søknad. En søknad impliserer at noen kan si nei. Et varsel er en ren orientering. Du informerer om et faktum, ikke ber om en gunst. Hele maktbalansen i situasjonen endres med det ene ordet.

Da jeg jobbet med personal i et lite IT-firma, var dette en gjenganger. Ledere ble frustrerte over at de ikke kunne "styre" tidspunktet. Men loven er krystallklar. Jobben deres er å planlegge rundt permisjonen, ikke å stoppe den. Det er en del av driftsrisikoen, på lik linje med alt annet.

Det handler jo dypest sett om å anerkjenne at livet utenfor jobben har forrang i visse faser. En sunn erkjennelse for et samfunn.

• Varslingsfrister er nøkkelen. Arbeidstaker må selvsagt forholde seg til visse tidsfrister for å varsle. Dette er arbeidsgivers vern, slik at de får tid til å finne vikarer eller omorganisere.
• Permisjon over ett år: Varsel senest tolv uker før.
• Permisjon mellom 12 uker og ett år: Varsel senest fire uker før.
• Permisjon inntil 12 uker: Varsel senest én uke før.

Selv om arbeidsgiver ikke kan si nei, kan de jo gå i dialog. Hvis den ansattes fravær skaper vesentlige ulemper for driften, kan arbeidsgiver be om at permisjonen justeres. Men merk ordlyden. Det skal mye til for at noe er en "vesentlig ulempe". At det er upraktisk, holder ikke.

Blir man ikke enig, er det Tvisteløsningsnemnda som avgjør saken. Ikke sjefen. Da jeg jobbet med personal hadde vi en slik sak, det var en smal sak for nemnda. Arbeidstaker fikk medhold. Fullt medhold.