Når bør man trekke garn?

Når bør man trekke garn: Daglig vs ukentlig

Å vite eksakt når bør man trekke garn forhindrer unødig lidelse for fisken og stopper skadelig spøkelsesfiske på havbunnen. Røktingstiden avhenger strengt av hvilke arter du fisker etter, og uaktsomhet forringer matkvaliteten dramatisk. Sett deg inn i det nøyaktige regelverket for dine redskaper for å unngå alvorlige lovbrudd.

Hovedregelen for hvor lenge et garn kan stå i sjøen

Hvor ofte skal garn trekkes i sjøen kan være avhengig av flere faktorer, men det finnes en absolutt øvre grense i lovverket (1, 2). Som en generell hovedregel skal alle garn, liner og faste redskaper trekkes eller røktes minimum en gang per uke^[1] (1, 2). Dette minstekravet er satt for å forhindre unødig lidelse for fisken, sikre god matkvalitet og unngå at tapte redskaper blir stående og drive såkalt spøkelsesfiske på havbunnen (1, 2).

Jeg husker min aller første sesong med egne garn på Sørlandet. Jeg tenkte at det ikke gjorde så mye om garnet sto et par dager ekstra i kulingen - men den tabben kostet meg dyrt. Da jeg endelig fikk dratt lenken, var nesten hele fangsten ødelagt av krabber og slimål, og fukten og kulden gjorde fingrene mine så stive at jeg knapt klarte å greie ut maskene. Siden den gang har jeg lært at regelverket ikke bare er juss, det er sunn fornuft.

Strenge regler for røkting av torsk, sei og hyse

Det er en utbredt misforståelse at man alltid kan vente en hel uke med å se til bruket sitt (1, 2). Sannheten er at røktingstiden styres strengt av hvilke arter du fisker etter (1, 2). Ved målrettet fiske eller fangst av hvitfisk som torsk, hyse og sei gjelder det en lovpålagt trekkeplikt garn^[2] (1, 2). Lar du garn stående over natten uten røkting under dette fisket, risikerer du ikke bare store bøter, men også at kvaliteten på fisken forringes dramatisk i løpet av få timer (1, 2).

I realiteten viser erfaringer fra kystfisket at garn som står i sjøen i mer enn 24 timer under gytetiden, opplever en betydelig reduksjon i kvaliteten på råstoffet (1). Over halvparten av fisken som blir stående i maskene i over to døgn, ender opp som usalgbare eller ubrukelige som menneskemat på grunn av trykkskader og angrep fra åtseletere (1). Men det finnes en hake. Værforhold og sikkerhet til sjøs trumfer alltid røktingstiden, og ingen forventer at du risikerer livet i storm for å hente et torskegarn (1, 2).

Egne frister for dypvannsfisk og linefiske

Når vi beveger oss over på større dyp eller andre redskapstyper, endrer tidsfristene seg merkbart i tråd med fiskenes biologi og holdbarhet (1, 2). For garn som er satt etter de gjeve artene breiflabb og kveite, er regelen at garnet må trekkes minst hver fjerde dag^[3] (1, 2). Dette skyldes blant annet at disse artene tåler å stå vesentlig lenger i de store maskene uten at kvaliteten forringes like raskt som hos pelagisk fisk eller mindre hvitfisk (1, 2).

For bunnsatte liner som brukes til hvitfisk, krever loven røkting minst annenhver dag, mens ikke bunnsatte liner som brukes til fiske etter torsk, hyse og sei skal røktes minst hver tredje dag (1, 2). Men her kommer et kontrært perspektiv fra mangeårige kystfiskere: Selv om loven tillater opptil 96 timer for breiflabb, vil de fleste som leverer prima vare sjelden la garnet stå mer enn 48 til 72 timer om sommeren. Når sjøtemperaturen stiger, øker bakterieveksten eksplosivt - og et fire dager gammelt fangstutbytte blir fort redusert til krabbeagn.

Praktiske hensyn og sesongvariasjoner

Uavhengig av hva paragrafene sier, må en god fisker alltid ta hensyn til de lokale forholdene og temperaturen i vannet (1, 2). Om vinteren, når havet holder under 4 grader, kan fisken stå betydelig lenger i garnet uten å ta skade sammenlignet med en trykkende julidag (1, 2). På sommeren bør du helst sette garnet sent på ettermiddagen og trekke det i grålysningen neste morgen for å unngå solbleking og rask forråtnelse (1, 2).

Det krever litt planlegging - vel, egentlig ganske mye planlegging - å drive et forsvarlig garnfiske gjennom året. Du må passe på maskestørrelser, sjekke nedsenkingspåbud for sjøørret og laks i sommerhalvåret, og loggføre settene dine så du har full kontroll hvis Kystvakten kommer på inspeksjon (1, 2). Den gylne regelen er uansett enkel: Hvis du er i tvil om du rekker å trekke garnet i tide på grunn av jobb eller andre avtaler, lar du være å sette det. Det sparer både deg og havet for unødige problemer.

Sammenligning av røktingstid for ulike arter og redskaper

Torsk, sei og hyse (Garn) ⭐

• Maksimalt 24 timer i sjøen, gjerne kortere om sommeren

• Skal trekkes daglig (hver dag)

• Svært høy; fisken blir raskt bløt og spist opp av krabber

Breiflabb og kveite (Garn)

• 2 til 3 døgn før trekking for optimal matkvalitet

• Minst hver fjerde dag (96 timer)

• Moderat; tåler mer, men slimål er en konstant trussel

Bunnsatte liner (Hvitfisk)

• Trekkes etter 12-24 timer for å unngå tapt fangst

• Minst annenhver dag

• Høy; kroket fisk er lett bytte for andre rovdyr

Håkons bitre erfaring med kveitegarnet i Tromsø

Håkon, en ivrig fritidsfisker fra Tromsø, satte to kveitegarn i november. Han kjente til fire dagers-regelen, men en travel arbeidsuke kombinert med en plutselig forkjølelse gjorde at han drøyde trekkingen helt til den fjerde dagen.

Da han endelig kom seg ut i båten, var det tungt å hive. Det viste seg at en kveite på anslagsvis 30 kilo hadde gått i garnet på et tidlig tidspunkt, men den hadde blitt stående altfor lenge fastlåst på bunnen.

I stedet for en fantastisk middag, ble han møtt av et trist syn: Slimål hadde spist seg inn i fisken og ødelagt det meste av det verdifulle kjøttet. Håkon innså at maksimalfristen i loven ikke garanterer god matkvalitet.

Etter denne hendelsen endret han rutinene sine helt. Nå setter han kun garn når han vet med hundre prosent sikkerhet at han kan trekke dem etter maksimalt to døgn, uansett hva lovverket tillater.