Når kan man gjøre krav på stilling?

Åh, det der med fast stilling, altså. Tre år. Tre år i en midlertidig stilling... Høres kanskje ikke så lenge ut, men det kan føles som en evighet når du lengter etter trygghet. Husker jeg den gangen jeg jobbet i det vikarbyrået, år etter år, alltid på vent. Alltid med den gnagende følelsen av å ikke helt høre til. "Krav på fast stilling etter tre år," sa de. Tre år og én dag, faktisk. Som om den ene dagen skulle utgjøre all verdens forskjell! Tenk deg, tre år med å gi alt, lære seg alt, bli en del av gjengen – også er du fortsatt "midlertidig". Det er jo helt absurd! Man bygger jo et liv, legger planer... Hvordan skal man kunne det når man aldri vet hva morgendagen bringer? Jeg kjente ei som jobbet i fire år(!) midlertidig i samme bedrift før hun endelig fikk fast stilling. Fire år! Tenk deg det stresset. Jeg mener, hvorfor skal det være så vanskelig? Tall og statistikker kan jo vise til det ene og det andre, men det er jo menneskene det går utover. Livet vårt, liksom. Det er jo ikke bare en jobb, det er jo en del av hvem vi er. Så ja, tre år, pluss en dag. Det er regelen. Men det er jo så mye mer enn bare en regel, ikke sant? Det handler om trygghet, om å høre til, om å kunne puste ut og endelig føle at man er en del av noe.