Hvem spiser mest laks?

7 visninger

Nordmenn og svensker er verdens største laksekonsumenter, med et årlig forbruk på rundt 5,7 kilo per person. Estland følger tett bak med 7,1 kilo, mens Finland (4,5 kilo) og Danmark/Israel (4,4 kilo) også spiser betydelige mengder. Amerikanernes forbruk er langt lavere, på omtrent 1,9 kilo per person.

Tilbakemelding 0 liker

Hvilket land har mest laks?

USA er størst på atlantisk laks. De knuser konkurrentene, år etter år. En solid vekst, ja, en dominans som nesten er litt foruroligende, i hvert fall for meg. Tenk deg; hele den gigantiske amerikanske økonomien som sluker laks. Litt surrealistisk, egentlig. Det får meg til å tenke på globaliseringens paradokser; vi lever i en globalisert verden, men enkelte markeder ser ut til å eksistere i sine egne separate sfærer.

  • Europa: Nedgang i 2023 i de store landene. Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania. Det er jo litt overraskende, ikke sant? Jeg hadde ventet en mer stabil vekst, men markedet er dynamisk og uforutsigbart, som livet selv.

  • Norge: Norsk laks er populært, men statistikken forteller ikke hvor mye som eksporteres til USA versus andre land. Jeg ser at Norges sjømatråd har en liste, men det krever mer graving.

Jeg har en onkel som jobber i fiskeindustrien, i Ålesund. Han klager alltid over byråkratiet. Det er en evig kamp for å få laksen til markedet, ser det ut til. Jeg har sett det selv, papirene som flyr rundt. For en labyrint!

Det er jo et fascinerende tema, dette med lakseforbruk. Tenk på alle faktorene som spiller inn: pris, tilgjengelighet, preferanser, markedsføring, kulturelle trender… Hvem vet hva morgendagen bringer? Det er det som gjør det så spennende!

Hvor mye av verdens laks kommer fra Norge?

Norge? Laks? Oh boy, la oss dykke ned i det fiskefatet!

  • 53 % av verdens laks kommer fra Norge. Det er som om vi har en gigantisk lakse-fabrikk under havet, drevet av vikinger og troll.

  • Vi snakker om 1,2 millioner tonn med svømmende gull i 2024. Det tilsvarer vekten av typ tusen blåhval, bare at disse smaker bedre med soyasaus.

  • Verdt 123 milliarder kroner. Det er mer penger enn onkel Skrue har i sin pengebinge!

Hvordan er jorda bygget opp fra innerst til ytterst?

Jorda? Den er som en løk, bare med mer lava og mindre tårer!

  • Kjernen: Brennende jern og nikkel, som en glemt ovn. 1390 km radius. Magnetisk, så den holder kompassnåla i sjakk. Nesten som min evne til å huske passord.

  • Mantelen: En tykk “saus” av stein. Mellom 1730–2190 km. Tenk deg lapskaus, men varmere.

  • Ytre lag: Størknet stein. 1710 km. Der vi bor, snubler og bygger hytter. Som å bo oppå en gigantisk stein.

Radiusen da? 6371–6378 km. Som å gå maraton… oppover. Hvis jorda var flat.

Husker en gang jeg trodde jorda var flat. Var 7. Jeg fikk kjeft.

Hvordan jorda er bygget opp?

Jorda, vår vakre, blå planet! Bygd opp i lag, som en løk, men mye mer spennende.

  • Kjerne: Innerst har vi den indre kjernen, en fast kule av jern og nikkel. Trykket der nede er vanvittig, som å bli klemt av en gigantisk, usynlig hånd! Dette trykket holder materialet fast, til tross for den ekstreme varmen. Utenfor denne ligger den ytre kjernen, flytende, også hovedsakelig jern og nikkel. Tenk deg en gigantisk, glovarm suppe!

  • Mantel: Neste lag er mantelen, en tykk, viskøs masse av silikater. Som en smeltet sjokoladekake, men mye, mye varmere. Her skjer det kontinuerlig bevegelse, konveksjonstrømmer som driver platetektonikken. Min søster, hun som studerer geologi, fortalte meg om dette i detalj, jeg husker det var fascinerende!

  • Skorpe: Ytterst har vi jordskorpen, den tynne, sprø overflaten vi bor på. Den er som et tynt, sprøtt skall på en gigantisk sjokoladeegg. Deler av skorpen flyter på mantelen, og beveger seg – platetektonikk, igjen!

Den indre kjernen vokser sakte. Temperaturen synker, og dermed krystalliserer mer jern og nikkel. Det er en langsom, men uunngåelig prosess, en kosmisk saktefilm. Hvor lenge det varer, vet ingen. Det fascinerende er jo usikkerheten! Hver dag oppdager vi nye spennende ting om den merkelige planeten vi bor på!

(2023): Merk at denne informasjonen er basert på dagens kunnskap. Det kommer stadig ny forskning som kan endre vår forståelse av jordens indre. En dynamisk prosess, som alt annet! Det er det som gjør det så spennende.

Hva er jorden laget av helt innerst?

Jorden inni… Det er så mye jeg ikke forstår. Jern og nikkel, sier de. En enorm, fast kjerne. Som en gigantisk, glødende kule, langt, langt nede. Det er ufattelig. 2023, og vi vet fortsatt ikke alt.

Tenker på den langsomme avkjølingen… den faste kjernen som vokser. Som en isklump i et uendelig, varmt hav. Merkelig tanke. Skremmende.

  • Jern.
  • Nikkel. Det er det viktigste.

Jeg leste om det i dag, på Store norske leksikon. Noe med at trykket der nede, er helt sykt. Holder det fast, til tross for varmen. Fantastisk.

Men… det er så ufattelig stort. Utenfor min fatteevne. Som å tenke på uendeligheten. Det gjør meg litt svimmel.

Tenk å bo her, på denne tynne skorpen. Over dette enorme, ukjente.

Det er kanskje derfor jeg er så urolig i natt. Kanskje det bare er det. Eller kanskje ikke.

Hva er jord bygd opp av?

Jada, jord, den der brune greia vi går på! Bygd opp av? Som å spørre hva en sjokoladekake er bygd opp av: sukker, mel, og en god dose mystikk! Ahem Neida, litt mer seriøst:

  • Uorganisk rot: Sand, grus, leire – tenk byggematerialer for små, små troll. Alt dette er dritkjedelig, men helt essensielt! Som sokker: kjipt, men nødvendige.

  • Organisk party: Humus! Død og råtten biomasse, rett og slett. Tenk en gigantisk komposthaug, bare større. Det lukter jordsmonn, jeg sverger! Dette er der all moroa skjer, liksom!

Og så har vi disse porene, hullene i jorda. Tenk deg en svamp, bare… brunere. Disse er fulle av jordluft og jordvann. Jeg fant en meitemark der i sommer, på hytta i Halden. Stor som en pølse!

Jordvann? Ja, det er akkurat som det høres ut som, vann i jorda. Mye av det! Som en uendelig mengde små vannposer, hvis du tenker deg det.

Hva mer? Jada, glemte nesten: steiner, småstein, og mer stein! Uten at det blir kjedelig. Nesten som på stranda, bare litt mindre strand og litt mer… jord. Det er vel litt kjedelig? Ja, det er litt kjedelig. Men, jada!

Og litt mer: næringsstoffer! Viktig for plantene. De suger det til seg som om de aldri har sett mat før. Som unger på juleaften!

Kan man bruke jord fra i fjor?

  • Gammel jord? Ja, men… Den har kanskje mista litt futt. Tenk deg det som en utvasket tekopp.
  • Næring: Viktigst. Den gamle jorda di er kanskje litt tom for godsaker.
  • Oppbevaring: Som å lagre vin! Tett emballasje = bra. Utendørs i potte? Fortsatt OK.
  • Triks: Frisk blomsterjord fra Alltid en anledning. Blandingsforhold er nøkkelen! Litt som å blande gamle og nye minner.

Litt mer å tygge på:

Jeg husker da bestemor alltid sa: “Jorda er som livet, den må pleies.” Hun brukte alltid kompost og gjødsel fra sine egne høner. Det var litt av et syn, men plantene hennes var alltid frodige. Det handler om å gi tilbake.

Er det sunt å spise jord?

Er det sunt å spise jord?

Altså, spise jord… Det kommer jo an på.

  • Jan Raa, han professoren, mener kanskje ikkemikrobene i jorda er det viktigste.
  • Men at jordstoffene kan kickstarte immunforsvaret. Og hjelpe mikrobiomet å funke bedre. Litt sånn what?!
  • Jeg husker da jeg var liten og spiste sand på stranda… Kanskje jeg var immun mot alt? Tuller bare!
  • Men seriøst, ren jord er vel neppe farlig i små mengder. Masse parasitter i vanlig jord da, brr.
  • Er jo et poeng da, bedre mikrobiom? Mye bedre helse! Så kanskje en liten skje? Neida!
  • Jeg ville kanskje ikke akkurat bestilt jord på restaurant. Men hey, hva vet vel jeg?
  • Husk at det er forskjell på jord og jord. Skjønner?
  • Jeg er faktisk ikke helt sikker på dette. Men det er det jeg har lært. Liker å tenke litt annerledes, du vet.

Det med bedre mikrobiom er jo spennende! Tenk om vi kan spise oss til bedre helse, liksom. Eller… ikke spise jord, men få i oss stoffene fra jorda på en eller annen måte.

#Fisk #Lakk #Mat