Hva kan du ikke kalle barnet ditt?

Hva er ikke lov å kalle barnet sitt?

Det er ikke lov å kalle barnet sitt:

• Banneord
• Titler (f.eks. Konge, Prinsesse)
• Medisin- og sykdomsnavn
• Fornavn som etternavn, etternavn som fornavn
• Navn som kan gi negative assosiasjoner

Okay, så, du veit, det er liksom ganske sånn... man kan ikke kalle ungen sin hva som helst, helt sant. Jeg husker da vi skulle velge navn til lillebror, jeg og, så satt vi og tenkte på mye rart. Men, liksom, myndighetene har noen regler. Det er for barnets beste, ikke sant?

Tenk deg å hete "F*" eller noe! Haha! Nei, banneord er sånn big no-no**. Og ikke sånne fancy titler heller. Ingen "Konge" eller "Prinsesse" lissom. Selv om de er prinsesse for oss, sant? Jeg har en venninne, hun ville kalle ungen sin "Drage", men det gikk ikke.

Og så er det det med sykdommer. Ikke noe "Kreft" eller "Influensa", obviously. Og medisin heller. "Paracet"? Høres jo sykt ut, det. Det er rett og slett bare teit, spør du meg. Hvem gjør sånt? Tydeligvis må de ha en regel på det også. Rare greier.

En annen greie er å ikke bytte om for- og etternavn. Du kan ikke kalle ungen "Hansen" hvis etternavnet ditt er "Olsen" og "Hansen" er et etternavn, skjønner? Og omvendt. Må være tydelig forskjell der. For å unngå forvirring, trur jeg.

Men det aller viktigste, som er over alt sammen, er at navnet ikke skal gi ungen din negative assosiasjoner. Det er jo rett og slett det. Tenk på mobbing, og sånn. Vil jo ikke at ungen skal bli ledd av. Jeg ble litt mobba for navnet mitt, er litt gammeldags. Du veit hva jeg mener.

Er det lov å kalle barnet sitt bjørn?

Ja.

Husker den diskusjonen vi hadde hos tante Anne i Bærum i fjor sommer, det må ha vært i juli. Søskenbarnet mitt, Stine, var gravid og vi snakket om navn. Hun sa hun likte Bjørn, sånn helt seriøst. Tante bare rista på hodet. Nei, det går ikke an, sa hun. Det er forbudt å kalle barnet sitt for et dyr.

Jeg ble sånn passe irritert. Den myten igjen. Hvor får folk det fra? Jeg sa til henne at det bare er tull, at jeg kjenner flere som heter Bjørn. Hun sto på sitt, helt overbevist om at det var en ny regel eller noe hun hadde lest i VG.

Det endte med at jeg måtte dra opp mobilen midt under rekene og finne fram ssb sin navnesøk for å bevise det. Viste henne tallet. Da ble hun stille. Tror ikke hun trodde på det likevel. Stine valgte forresten ikke Bjørn, hun endte opp med Sondre. Men den krangelen der, glemmer den ikke. Helt absurd.

• Den seiglivede myten om at navnet Bjørn er forbudt, stemmer ikke. Myten er ofte begrunnet med at det er et dyrenavn, men navneloven har ikke et generelt forbud mot dyrenavn.

• Navneloven (§ 2) sier at et navn ikke kan godkjennes hvis det kan bli til vesentlig ulempe for personen. Navnet Bjørn regnes ikke som en slik ulempe. Det er et etablert og tradisjonsrikt navn i Norge.

• Over 30 000 menn i Norge heter Bjørn. Det er et av de mer vanlige navnene og har vært populært i generasjoner.

• Andre godkjente navn som også er dyrenavn inkluderer Ulv, Ravn og Ørn. Dette viser at det ikke er noe spesifikt forbud mot denne typen navn.

Hvilke navn er ulovlige i Norge?

Hvilke navn er ulovlige i Norge? Svar: Navn som er banneord, titler (Konge, Greve), sykdommer (Malaria), eller etternavn brukt som fornavn (Hansen, Olsen). Navn som kan være til vesentlig ulempe for personen er forbudt.

Et navn er jo det første ankerfestet vi får til verden, en lyd som skal følge oss hele livet. Derfor er det kanskje ikke så rart at staten har satt noen grenser. Det hele koker ned til én sentral paragraf i Navneloven, § 2, som skal beskytte barnet mot navn som kan bli en "vesentlig ulempe".

Dette er jo et tolkningsspørsmål, men praksisen har landet på noen ganske klare kategorier. Jeg husker jeg leste en sak om noen som ville kalle ungen sin 'Anus'. Det gikk selvfølgelig ikke. Man tenker kanskje at kreativiteten ikke bør ha grenser, men noen ganger er grenser en form for omsorg.

Her er en oversikt over hva som typisk blir avvist av Skatteetaten:

• Navn med negativ eller obskøn betydning: Banneord er selvsagt utelukket. Verken Faen eller Jævel er godkjente fornavn.
• Sykdommer og medisiner: Du kan ikke døpe barnet ditt Klamydia, Influensa eller Paracet.
• Titler: Glem Kong, Prinsesse, Greve eller Lege. Dette skaper forvirring rundt status.
• Etternavn som fornavn: Navn som har opphav som etternavsn, slik som Hansen, Olsen eller Johansen, blir som regel ikke godkjent som fornavn. Unntaket er navn som har fått en etablert tradisjon som fornavn, slik som Storm eller Birk.

Det handler altså om vern av individet. Tanken er at navnet ikke skal være en byrde. Et navn er både identitet og et sosialt verktøy. Når verktøyet er designet for å provosere eller skade, griper systemet inn.

Det finnes gråsoner. For eksempel ble navnet Satan en gang godkjent, men denne avgjørelsen ble senere omgjort. Det viser at vurderingene kan endre seg med tiden og med saksbehandleren.

En annen ting er at navnet ikke må være i strid med norsk rettskrivning. Du kan ikke kalle sønnen din Cvin, fordi det uttales likt som 'svin'. Språkrådet blir ofte koblet inn i slike tvilstilfeller. Sånn er det bare. Navnet må passe til kjønnet også.

Kan man hete Jesus i Norge?

Ja, det er tillatt å hete Jesus i Norge.

Det er interessant hvordan navnetrender og lovverk speiler samfunnet. Navneloven fra 2002 (med virkning fra 2003) liberaliserte praksisen betydelig. Argumentet var nettopp at navnet er utbredt internasjonalt, spesielt i spansktalende land, og at det derfor ikke lenger kunne anses som upassende eller til ulempe.

Navn er jo bare lydbølger vi fester mening til. I én kultur er det dagligdags, i en annen er det lastet med årtusener av teologi.

Ved inngangen til 2024 hadde 116 gutter/menn i Norge Jesus som sitt første eller eneste fornavn. Dette tallet har vært svakt økende. Det forteller en historie om et mer flerkulturelt Norge. De fleste som bærer navnet har bakgrunn fra land der navnet er vanlig.

På en reise i Andalucía for noen år siden møtte jeg tre forskjellige menn som het Jesús på én dag. Det var en øyeåpner for hvor normalisert navnet er der, helt frikoblet fra den umiddelbare helligheten vi tillegger det her hjemme.

• Kulturell Kontekst: I spansktalende kulturer er navnet Jesús like vanlig som for eksempel Kristoffer eller Martin er i Norge. Det assosieres ikke med blasfemi, men er et tradisjonelt og respektert navn.
• Tidligere Praksis: Før 2003 var praksisen langt strengere. Navn som kunne være til "vesentlig ulempe" ble avslått, og Jesus falt definitivt innenfor den kategorien i en norsk, luthersk kontekst.
• Fonetikken: Den spanske uttalen, Khesus, med en aspirert 'j'-lyd, skaper også en viss avstand til den norske uttalen Jesus, som er direkte knyttet til den religiøse skikkelsen. Det er en liten, men vesentlig forskjell.

Den norske loven skiller i dag ikke på slikt. Et navn er et navn, og så lenge det ikke er et etternavn eller til stor sjenanse, er det meste greit. Ganske pussig å tenke på, egentlig.