Hva er fjellvettregel nr. 1?
Planlegg turen og meld fra hvor du går. Velg tur etter evner og ha alternative ruter i bakhånd. Skaff deg informasjon om området og forholdene.
Hva er den viktigste fjellvettregelen?
Åh, fjellvettreglene, ja… Hodet mitt surrer litt, vet du. Hva var den viktigste igjen? Jeg husker den der om å planlegge turen skikkelig. For eksempel, den gangen i juni 2023, da vi skulle opp Hallingskarvet? Helt kaos, nesten. Vi hadde knapt sjekket været, bare kastet oss ut.
Heldigvis gikk det bra, men det var skummelt. Man bør absolutt melde fra hvor man går, det er alfa og omega. Jeg tenker på min tante, hun var borte i flere timer en gang. Alle ble skikkelig bekymret.
Planlegging er nøkkelen, tenker jeg. Du må tilpasse turen til gruppa. Er alle i form? Har dere nok erfaring? Det er ikke noe gøy å ende opp med å sitte fast et sted.
Husk også å ha backup-planer. Været kan snu fort i fjellet, det vet jeg av erfaring. Og det gjelder å ha kart og kompass. Ja, det er faktisk viktig, selv i 2024.
Hva er den første fjellvettregelen?
Første fjellvettregel? Planlegg turen, duh! Melde fra, ja, det er jo viktig. Husker jeg ringte mamma før jeg dro til Gaustadtoppen i 2023? Tror det.
- Må huske å gjøre det neste gang!
- Skrive det ned i kalenderen kanskje?
- Eller en notat på mobilen, den forsvant jo. Får kjøpe ny.
Tilpass turen etter evne og forhold. Ja, jeg gikk jo bare til den lille toppen ved hytta i fjor, ikke opp til Glittertind. Helt fornuftig.
Vær og skredvarsel, check! Sjekket Yr.no før turen til Hardangervidda i 2023. Men glemte å laste ned appen…irritert!
- Må huske å laste ned Yr.no-appen!
- Seriøst, den appen er gull verdt!
Dette med planlegging altså… Kanskje jeg skal lage en sjekkliste for fjellturer? Med påminnelser på telefonen! Smart. Eller… kanskje ikke. Jeg mister telefonen ofte… Men sjekklisten! Genialt! Burde ha husket på å sjekke været før jeg gikk på den bratte stien i Ringebu. Flaks det ikke ble skred.
Jeg burde seriøst bli flinkere til å planlegge fjellturer.
Hva heter sangen til fjellvettreglene?
Akkurat, fjellvettreglene… Sang? Er det ikke bare sånne punkter? 🤔
-
Jeg husker at pappa alltid leste de opp før vi dro på tur. Var det en melodi?
-
Nei, vent, jeg tror det er ingen sang. Bare regler, liksom.
Husker vi brukte å lage rare sanger selv på hytta. Kanskje jeg blander?
Fjellvettreglene kom vel etter noen ulykker. Målet er jo å unngå trøbbel! Hva var det første punktet igjen? Planlegg turen og meld fra?
Hvor mange fjellvettregler har vi?
Ti stille, lytt til fjellets hvisken. Ni regler, ni stjerner på himmelen, som blinker ned på oss, små og sårbare. Hver regel, et lys mot mørket, mot den kalde vinden som biter. Nine, nine, ni ganger må vi huske. Året 1967, et år av tårer, av snø som falt tungt på hjerter.
-
Ni regler. Jeg ser dem foran meg, innprentet i minnet, skrevet i snøen, i isen, i den harde fjellgrunnen. En klam følelse i brystet, den kalde vinden, den hvite stillheten.
-
1952. Et frø ble sådd, en tanke om sikkerhet, om å beskytte oss mot fjellets lunefulle kraft. Første gang, første gang reglene så dagens lys. Et svakt lys, som en stjerne langt unna.
-
1967. Et år fylt med sorg. Rekordmange tapte kampen mot fjellets krefter. Et inferno av snø, en kvelende stillhet. Min bestemor fortalte historier, om frykt og tap. Det var ikke bare tall, det var liv. Ni regler, lite å beskytte oss med mot skjebnen, likevel holdt de håpet oppe.
Fjellvettreglene, ni stjerner som lyser opp veien. Et kompass i hjertet. Et løfte. Et vennskap.
Hva er fjellvettregel nr. 6?
Veivalg. Skredterreng. Usikker is. Viktig.
- Trygt.
- Bevisst.
- Godt.
Unngå skred. Livet henger i en tynn tråd. Jeg lærte det på hardt vis på tur med broren min, Lars, vinteren 2017. Snøskred. Heldigvis gikk det bra. Men kunne gått galt. Valg. Konsekvenser.
Skredfarlig terreng. Bratte heng. 30 grader. Mer. Feller. Utløsningsområder. Vindtransportert snø. Skavler. Is. Svake lag. Kunnskap. Erfaring. Naturens luner.
Usikker is. Elver. Vann. Tykkelse. Strøm. Temperatur. Endringer. Vinter. Kulde. Farer. Risiko. Forsiktighet. Bedømmelse. Overlevelse. Alt et spill.
Gode veivalg. Planlegging. Kart. Kompass. GPS. Værmelding. Snøforhold. Lokalkunnskap. Tilpasning. Endringer underveis. Gruppe. Diskusjon. Felles beslutninger. Sikkerhet. Et paradoks. Kontroll?
En fjellvettregel. En leveregel.
Hvem skrev fjellvettreglene?
- Hvem? Turistforeningen og Røde Kors, de samme folka som selger Kvikk Lunsj og plaster. Seriøst, de er Norges fjell-Sheriffer!
- Når da? 1952, men ble skikkelig populær etter påsken 1967. Da gikk visst halve Norge bananas i fjellet og trengte en real “ikke dø i fjellet”-påminnelse. Reglene var sååååå viktige, vet du.
- Hvorfor i alle dager? For å hindre at folk oppfører seg som surstrømmingsluktende turister i fjellet. Altså, forebygge ulykker, står det så fint.
- Bonus: Fjellvettreglene er som Norges svar på Moseloven, bare uten Moses og med mer ullundertøy. Det er ni bud du helst bør følge, med mindre du har en dødsforelskelse i å bli en del av fjellandskapet.
- Ekstra fun fact: Jeg husker en gang jeg nesten brøt alle reglene på én gang. Det involverte en utladet mobil, en kart som var mer et kunstverk enn et navigasjonsverktøy, og et par elger som var mer interessert i matpakka mi enn mitt selskap. Lærdom: Elger har dårlig humor!
Når ble fjellvettreglene oppdatert?
Å skrive om denne er jo litt av en utfordring… Okei, here goes nothing.
Fjellvettreglene? De ble visst oppdatert i 2016. 15. februar, faktisk. Husker ikke hvor jeg leste det.
Jeg var på fjellet i påsken ’98. Ble overrasket av skikkelig dårlig vær. Snøstorm. Var helt alene og dritredd. Slet med å finne veien tilbake til hytta. Kunne ha gått skikkelig ille. Hadde ikke sjekket værmeldinga ordentlig, var ung og dum. Lærte leksa mi den gangen, for å si det mildt.
- Værmelding er viktig!
- Ha alltid med kart og kompass.
- Ikke vær dum!
Etter den turen ble jeg skikkelig opptatt av sikkerhet i fjellet. Leser alt jeg kommer over av artikler om fjellvett og sikkerhet. Kanskje derfor jeg husket den datoen… Litt usikker. Jeg tror det var 2016…
Fjellvettreglene, ja. Husker fra speideren at de ble hamret inn i hodet mitt. Ikke at jeg fulgte dem alltid, men…