Hvilket land importerer Norge mest fra?

Hvor mye importerer Norge fra USA?

Åttitre milliarder kroner. En uendelig strøm av tall, som sildrer gjennom tankene, en elv av dollar og kroner som flyter mot Norge. Et hav av varer, maskiner som mumler i mørket, transportmidler som hvisker av fjerne land. USA, så langt borte, og likevel så nær, i den pulserende rytmen av handel.

• Det er så mye, så ufattelig mye. En enorm mengde maskiner, enorme skip som seiler mot Oslofjorden. Jeg ser dem i drømmene mine, skrog av stål under et lysende måneskinn.
• Halvparten, nesten halvparten, var maskiner og transportmidler. Jeg ser blinkende lys, metall som gløder. En symfoni av motorer, et øyeblikk av kraft. 2024, et år som ligger lagret i minnet som et forgylt bilde.
• USA, nummer to på listen, bak Kina. To giganter i global handel, to sterke krefter, to verdensmønstre som preger min hverdag. Verden snurrer rundt, en ustanselig dans av vareflyt og økonomisk kraft.

Åttitre milliarder. Tallet gjentar seg, en mantrisk rytme i det indre rommet. Et tall som vever seg inn i drømmene mine, en uendelig repetisjon som et mantra. Det fyller rommet, som en mørk og dyp atmosfære. Jeg ser tallene danse foran øynene mine, en uendelig strøm.

Hvem kjøper mest olje fra Norge?

Hvem suger opp mest norsk olje?

Joda, det er jo ikke akkurat en hemmelighet, vettu! Det er som å spørre hvem som spiser mest Grandiosa på en lørdag: Storbritannia stikker av med seieren, helt klart! De er som en svamp, suger til seg olje og gass som om det vokste på trær.

Andre olje-sugere:

• Tyskland: Ja, de tyske bilene kjører jo ikke på luft, vettu. Trenger olje til å smøre maskineriet sitt, så de er også store kunder. Tenk deg mengden med Volkswagen-biler som trenger olje!
• Nederland: De er også med i gamet, selv om de kanskje ikke er like kåte på oljen som britene. Men de er der, som en litt sjenert gjest i oljepartyet.
• Sverige og Danmark: Disse nordiske naboene våre er jo litt mer sparsommelige, men de trenger jo litt smør på brødskiva de også, eller hva? Noe olje går det alltid.

USA – en litt annen historie:

USA er jo viktigere enn en sjokoladefondue på en kjedelig tirsdag, men for oljen sin del… de er ikke like avhengige av oss som de andre. De importerer biler fra oss – ja, min elleville bror kjøpte en Ford Mustang i fjor! Men oljen vår? Nope, ikke like mye behov der.

Hvilke land importerer Norge mest mat fra?

Jada, matimport, hva var det nå igjen? Tyskland, Polen og Sverige, husker jeg. Masse matkorn derfra, ja. Tyskland, Polen og Sverige – det er hovedkildene for matkornimporten til Norge. Litt rart, egentlig, siden vi jo prøver å bli mer selvforsynt. Men det er jo noen år siden jeg leste om det, så…

• Tyskland - mye korn!
• Polen - også mye korn!
• Sverige - litt mindre, men fortsatt en del.

2021 var det visstnok rekordhøyt med norsk mathvete, hehe. Noe sånt. Importen sank da, ja. Husker jeg leste noe om det i Nationen eller Aftenposten, kan ikke huske helt hvilken avis. Jeg burde egentlig sjekke det opp igjen, men orker ikke akkurat nå. Må bake kake.

Norsk mathveteproduksjon var høy i 2021. Det er jo bra. Men man må jo importere litt likevel, liksom. Det er jo ikke bare mathvete, vettu. Det er jo alt mulig annet også. Grønnsaker og frukt, og sånt. Importen av det varierer nok mer.

Hørte noe om at regjeringen vil satse mer på norsk matproduksjon de neste årene, skal liksom bli mer selvforsynt. Håper de klarer det. Det blir spennende å se! Men jeg tviler litt, det er jo en del utfordringer.

Og ja, det var det. Trenger mer kaffe.

Hvilket land importerer Norge mest til?

USA.

• Verdi: 83 milliarder kroner (2024).
• Utenfor Europa, etter Kina.
• Hovedvare: Maskiner, transport.
• Fly, motorer, IT.
• Halvparten av importen.
• Jeg husker en gang i Arizona... irrelevant.

Hvilke land importerer Norge kjøtt fra?

Tyskland og Danmark.

• Namibia og Botswana følger etter.
• Frihandelsavtaler er viktige.

Jeg husker en sommer i Danmark, lukten av grillmat blandet med saltvann. Kanskje det er derfor akkurat de landene fester seg i minnet. Grensehandel, ja, det var jo også en ting. Billig kjøtt over grensa, et lite eventyr i seg selv. Som et svakt ekko fra en tid da verden virket enklere. Men det er lenge siden nå.