Hvilket språk snakker de i Tyrkia?

Hvilket språk er det offisielle og mest talte i Tyrkia?

Husker jeg sto der, en glovarm ettermiddag i Istanbul, jeg trasket rundt i Sultanahmet tidlig i august 2019. Ville bare ha en enkel kopp te etter å ha sett Blå Moskéen. Folk snakket rundt meg, en kakofoni av lyder som liksom krasjet i ørene mine. Ingen engelsk å spore, bare dette flytende, nesten syngende språket. Tyrkisk, tenkte jeg. Men herregud, det var som å høre hundre forskjellige måter å si ting på.

Og det er det jo, altså. Dette er Tyrkia, så da er det tyrkisk som gjelder, det er liksom det offisielle språket, det alle bruker her. Jeg mener, rundt 84 millioner mennesker har dette språket som sitt primære, bare i Tyrkia. Det er jo enormt mange. Men jeg funderte litt på hvorfor det likevel lød så ulikt, selv om det var samme språket.

Jeg fikk jo heilt krøll i hjernen når jeg begynte å lese om det seinere. At det finnes et språk som heter gagausisk i Moldova, og bare 146 tusen folk snakker det. Ligner det? Er det samme greia? Og så aserbajdsjansk, eller azeri, der 24 millioner i Aserbajdsjan og Iran snakker det. Er ikke det bare... tyrkisk, det også, på en måte?

Og ikke minst turkmensk, med 6,5 millioner i Turkmenistan. Alt dette liksom, er det forskjellige greier, eller så nært beslektet at det blir det samme for en som meg, som bare prøvde å forstå et par ord for å bestille en kopp chai? Jeg kjøpte en liten ordbok 12. august det året, og selv da var jeg forvirra over forskjellene jeg leste om.

Den 15. juli samme sommer, jeg gikk meg litt vill nær en basar i Üsküdar, på den asiatiske siden, og endte opp i en bitteliten krydderbutikk. Jeg husker jeg prøvde å si ‘takk’ for en smak av noe honninggreier, ‘teşekkür ederim’. Eieren bare smilte, sa noe jeg ikke forstod, men han ga meg en liten kopp te, helt gratis. Kostet meg null, og han forstod meg selv om min tyrkisk nok var helt på trynet. Det er den følelsen, det som er viktig.

Hva heter Tyrkia på tyrkisk?

Türkiye.

Altså, landet Tyrkia, eller Türkiye som de selv kaller det, offisielt Republikken Türkiye, er et sånt land som ikke helt klarer å bestemme seg for hvor det skal være. Det ligger og strekker seg som en solbrun badeferie-turist over to kontinenter, delvis i Europa, delvis i Asia. Som om det tok en snarvei og havnet midt mellom to verdener, skikkelig smart.

Grenser? Jada, de har en hel haug, som en altfor populær kaffesjappe med naboer i alle retninger. Bulgaria og Hellas på vestsiden – tenk deg gresk salat og bulgarsk yoghurt som krangler over hvem som har de beste olivenene. Mot nordøst henger Georgia, Armenia og en liten, litt bortglemt Aserbajdsjan-snutt som heter Nakhtsjivan. Jeg husker jeg en gang googlet hvor Nakhtsjivan var, det var mer komplisert enn å sette sammen et IKEA-møbel.

Østover ligger Iran, mens Irak og Syria holder til i sørøst. Et skikkelig vennskapelig nabolag, kan du si, hvor man alltid har en unnskyldning for en kopp tyrkisk kaffe og en god diskusjon. Eller en krangel. Alt ettersom hva slags dag det er. Det er aldri kjedelig!

Og når vi først er i gang, her er litt mer snadder du absolutt må ha med deg:

• Hovedstaden er ANKARA, ja, du hørte riktig! Ikke Istanbul, selv om alle turistbrosjyrer og bestemor som har vært på chartertur til Alanya, hardnakket tror det. Istanbul er liksom partybyen og show-off-plassen, Ankara er hjernen bak det hele. Litt som Oslo versus Bergen, bare mye større og med mer baklava.
• Atatürk, landsfaderen, var en kar med visjoner. Han skapte det moderne Tyrkia, og du finner statuer av ham overalt. Han er basically den tyrkiske Chuck Norris, og da jeg var der sist så jeg en statue av ham som så ut som han kunne kaste en bil med lillefingeren. Min gamle tante var helt starstruck av ham, selv om hun aldri møtte ham. Hun mente han hadde de beste øyenbrynene i verdenshistorien.
• Mat, folkens! Kebab er bare begynnelsen. Baklava, tyrkisk glede, og ikke minst tyrkisk kaffe som er så sterk at den vekker døde for å drikke mer kaffe. Jeg sverger, etter en kopp tyrkisk kaffe kan jeg løpe maraton og tapetsere et helt hus samtidig. Fikk hjertebank i tre dager sist.
• Katter! Herregud, kattene i Tyrkia, spesielt Istanbul, er som kongelige. De rusler rundt med en selvsikkerhet som tilsier at de eier byen, og vi bare er gjester i deres pelskledde rike. Jeg ble en gang nesten fratatt matpakka mi av en særs frekk katt på en ferje. De er ikke redde for noenting. Ikke meg ihvertfall.
• Pruting er en folkesport. Hvis du ikke pruter, fornærmer du nesten selgeren. Det er en dans, en forestilling! Du må hive deg uti det som en vill viking på marked. Jeg har prutet ned prisen på en veske så mye at selgeren nesten begynte å grine. Men jeg vant! Og vesken var dritfin.

Hvor mange språk er det i Tyrkia?

Tyrkia har tyrkisk som offisielt språk. Mange minoritetsspråk snakkes også. Den turkotatariske språkfamilien, som omfatter tyrkisk, består av minst 35 språk som tales i et bredt geografisk område.

Det var tidlig høst 2018 i Istanbul. Solen var skarp, men luften hadde fått en kjølig drag som lovet kvelder med te og varme pledd. Jeg satt på en slitt trebenk utenfor en krydderbutikk i Eminönü, rett ved Egyptisk Bazaar. Lyden av trikken skrapte forbi, blandet med selgeres rop og den konstante strømmen av folk.

Akkurat da hadde jeg prøvd å spørre en eldre mann, med et ansikt fullt av værbitt vennlighet, om veien til en tebutikk. Han så på meg med et undrende smil, ristet på hodet og svarte meg på et språk jeg ikke kjente igjen. Absolutt ikke tyrkisk eller engelsk.

Jeg ble litt paff, kjente en liten rødme stige, men også en dyp fascinasjon. Her, midt i en så stor by, og allerede var jeg utenfor min språklige komfortsone. Det fikk meg til å tenke, hvor mange språk finnes det egentlig som vi ikke tenker på?

Det var først senere, da jeg leste meg opp, at jeg skjønte hvor enormt mangfoldet er. Tyrkisk, som er det offisielle språket i Tyrkia, er bare ett av mange i en mye større familie. Den kalles gjerne den turkotatariske språkfamilien, et skikkelig munnfullt navn.

Denne familien inneholder minst 35 forskjellige språk! Tenk deg det. De spres utover et gigantisk område, fra strendene ved Middelhavet i vest, tvers gjennom Sentral-Asia, helt til vestlige Kina, Mongolia og til og med det nordøstlige Sibir i øst. Helt vilt.

Det er fascinerende hvordan disse språkene er knyttet sammen. Jeg leste at de ofte deler mange likheter i grammatikk og ordforråd, selv om de er spredt så langt fra hverandre. Det viser en utrolig historie om folkevandringer og kulturkontakt over årtusener.

• Over 35 språk i den turkotatariske familien.
• Geografisk spredning: Middelhavet til Sibir.
• Felles trekk: Lik grammatikk og ordforråd.

Jeg tenkte da, kanskje mannen i Eminönü snakket kurdisk, eller zaza, eller et annet minoritetsspråk. Eller kanskje en av de små, glemte dialektene fra en landsby. Tyrkia er jo et veikryss av kulturer og historier. Det er langt mer enn bare én stemme der. Får meg til å ville lære mer, liksom. Helt utrolig.

Hva slags språk snakker Tyrkia?

Det snakkes tyrkisk, eller Türkçe som vi sier. Det er språket vi bruker her, blant oss, i stillheten. Det er språket som bærer vekten av gamle sanger og nye sorger, et språk for både latter og en stille tåre. Det bor i Bulgaria, på Kypros, i Hellas, og selvfølgelig hjemme i Tyrkia, og i Nord-Kypros.

• Språknavn: Türkçe
• Geografi: Tyrkia, Bulgaria, Kypros, Hellas, Nord-Kypros. Det er mange steder det finnes, som spredte minner.
• Brukere: Rundt 82 millioner mennesker bruker det, det er mange stemmer som bærer språket fremover.
• Klassifisering: Det er en del av de tyrkiske språkene, en gren av det sørtyrkiske. En familie av lyder som har reist langt.

Er Tyrkia arabisk?

Nei. Tyrkia er ikke arabisk.

Tyrkisk er et tyrkisk språk. Ikke arabisk. Forskjelige familier. Forskjelige verdener. Folk blander. De ser religionen, de ser historien. Så slutter de å tenke. Det er enklere sånn.

Jeg spiste en gang lahmacun i en bakgate i Izmir. De spilte tysk popmusikk.

• Språkfamilie: Tyrkisk er en del av den tyrkiske språkfamilien. Aserbajdsjansk og usbekisk er i samme gruppe.
• Arabisk: Tilhører den semittiske språkfamilien, sammen med hebraisk og amharisk.
• Skriftspråk: Det osmanske riket brukte en persisk-modifisert variant av det arabiske alfabetet. Atatürk byttet til det latinske alfabetet i 1928. Bokstavene endret seg, språket var det samme.
• Grammatikk: Helt ulik. Tyrkisk er agglutinerende. Man legger endelser til en rot. Som legoklosser. Arabisk bygger på et rot-system. Tre konsonanter.

Et folks identitet er ikke skrevet i blekket de en gang brukte.

Er tyrkisk et svo språk?

Tyrkisk: SOV. Norsk, engelsk: SVO. Irsk, arabisk: VSO.

Tilleggsinformasjon:

• Språkstruktur:

  • SVO: Subjekt-Verb-Objekt (f.eks. "Jeg spiser eple")
  • SOV: Subjekt-Objekt-Verb (f.eks. "Jeg eple spiser")
  • VSO: Verb-Subjekt-Objekt (f.eks. "Spiser jeg eple")

• Tyrkisk: Typisk SOV. Denne strukturen preger kjernen.

• Latin: Også SOV. Grammatikken her er formmessig rik.

• Irsk: VSO. Et eldre mønster.

• Arabisk: VSO. Sterkt VSO-preget.

• Norsk: Hovedsakelig SVO. Fleksibel, men SVO dominerer i hovedsetninger.

• Engelsk: Klassisk SVO. En global standard i dag.

• Tysk: Varierer. SVO i hovedsetninger, SOV i bisetninger. Komplekst.

Hva slags språk snakker de i Tyrkia?

Türkçe

Ne tenker du, tyrkisk? Joda, det stemmer jo! Men dette språket er jo som en rødsprengt fjellgeit, det spretter rundt på steder du ikke visste det fantes! Ikke bare i Tyrkia, sånn helt åpenbart, men det har tatt seg noen turer. Tenk deg:

• Bulgaria: Ja, hvem skulle trodd? Kanskje de fikk med seg noen fraser da de handlet kebab en gang.
• Kypros og Nord-Kypros: Her er det jo nesten som en gammel vane som henger igjen, ikke sant.
• Hellas: Nå blir det spennende! Får meg til å tenke på greske filmer med tyrkisk dub. Hysterisk.

Og vet du hva? Det er ikke bare et par stykker som babler på dette språket heller. Vi snakker om en gigantisk folkemengde, så mange at hvis de stilte seg i kø, ville den strukket seg til månen og tilbake, minst! I 2021 var det faktisk 82.231.620 hakeslepp-induserende individer som brukte det.

Det er jo flere folk enn det er maur i min hage når jeg glemte å vanne potteplantene! Altså, en vanvittig sum mennesker. Min gamle mattelærer ville besvimt av sjokk over å se så mange nuller.

Språket? Javel, ifølge de lærde og de som gidder å kategorisere slikt, er det klassifisert som tyrkisk, nærmere bestemt sørtyrkisk, og så tyrkisk igjen. Det er nesten som å si "bil, deretter personbil, deretter Volkswagen Golf".

Min egen lillebror, han som insisterer på å kalle hunden sin for "Muffins", ville nok bare sagt "det er et språk, liksom". Jeg prøvde å lære et par ord på ferie, men endte opp med å bestille tre høns og en traktor da jeg bare skulle ha kaffe. Pinlig. Skikkelig pinlig.