Hvor fort går man på fjellet?

hvor fort går man på fjellet: 3,5 km/t på merket sti

Å vite hvor fort går man på fjellet sikrer en tryggere turopplevelse for alle deltakere. Riktig tidsplanlegging forhindrer utmattelse og gjør det enklere å nå frem før mørket faller på. Lær de viktigste reglene for tidsbruk for å unngå feilberegninger på neste fjelltur.

Hvor fort går man på fjellet?

På fjellet går man vanligvis med en gjennomsnittsfart på merket sti i kupert terreng. ^[1] Dette inkluderer normalt korte pauser for å drikke vann eller justere sekken. Fjellet bestemmer. I brattere partier regner man typisk 15 minutter ekstra per 100 høydemeter oppover. ^[2]

Grunnreglene for tidsberegning

Det er fort gjort. Spesielt når man planlegger hjemme. Mange - og dette overrasker ofte nybegynnere - tror de kan holde nøyaktig samme tempo på fjellet som på asfalten hjemme i nabolaget.

Den fellen har jeg også gått i. Første gang jeg planla en ukestur, la jeg opp til 25 kilometer hver eneste dag. Det straffet seg. Etter tre dager var knærne mine helt ødelagte. Jeg måtte rett og slett bryte turen og reise hjem.

I fjellet reduseres farten betraktelig på grunn av underlag, stigning og vær. En vanlig tommelfingerregel er å beregne en gjennomsnittsfart på 3 til 5 kilometer i timen, pluss en time ekstra for hver 400 høydemeter med stigning.^[3] Slik er det bare. Erfaringsmessig går omtrent 20 prosent av den totale turtiden med til pauser hvis du går en normal dagsetappe på seks til åtte timer.

Hva påvirker egentlig farten din?

Men her er det det blir interessant. Det er ikke bare bakkene som stjeler tid fra deg. Terrenget spiller en enorm rolle for hvor mange kilometer du legger bak deg på en dag. Å gå på tørr lyng er noe helt annet enn å forsere en våt og sleip steinrøys.

Nybegynnere tror ofte at motbakkene sinker deg mest. Aber etter ti år med fjellvandring har jeg innsett noe annet. Bratte nedoverbakker tar ofte minst like lang tid - spesielt hvis det har regnet og steinene er glatte, noe som tvinger deg til å planlegge hvert eneste skritt for å unngå overtråkk.

Når du går med en tung ryggsekk på over 15 kilo i ulendt terreng hvor du hele tiden må se ned for å finne fotfeste, vil gjennomsnittsfarten din nesten garantert synke ned mot 2 kilometer i timen uansett hvor god form du mener du er i på forhånd.

La oss være ærlige. Skiltene i fjellet stemmer sjelden hvis du har barn med. Beregn alltid dobbel tid. Minimum.

Sesongens påvirkning på tempoet

Det er stor forskjell på å gå i juli og i slutten av september. Høsten bringer ofte med seg våtere stier, sleipe røtter og noen ganger tidlig nysnø i høyden.

Mange gjør den feilen at de ikke tar høyde for hvor raskt dagslyset svinner utover høsten. Dette resulterer ofte i at de siste timene av turen må gjennomføres i mørket, noe som er både tidkrevende og risikabelt.

Overgangen fra barmark til snødekket terreng reduserer ofte farten betraktelig hvis du går til fots. Snøen krever mer energi for hvert skritt, og du mister mye av frasparket. Det er tungt. Veldig tungt.

Den største tidsfellen i fjellet

Her er den kritiske feilen jeg nevnte tidligere: Folk glemmer å justere starttiden for dagslyset på høsten. I september og oktober blir det fort mørkt på kvelden. Å starte klokken tolv på en seks timers tur er en elendig idé hvis solen går ned klokken syv og terrenget er ukjent.

Sjelden har jeg sett folk overvurdere egen form så mye som sent på høsten. Marginer redder liv. De redder også turgleden. Hvis du tvinges til å navigere i mørket med hodelykt i en steinrøys, faller farten fort ned til under 1 kilometer i timen.

Start derfor alltid baklengs når du planlegger. Finn ut når mørket faller, og trekk fra estimert gangtid pluss to timer i reserve. Da har du seneste trygge starttidspunkt.

Sammenligning av tempo i ulikt terreng

Grusvei og lett sti

- Veldig forutsigbart, krever lite navigasjon

- Transportetapper og lavlandsturer

- 4 til 5 kilometer i timen

⭐ Kupert fjellterreng (Standard)

- Krever fokus på fotfeste og merking

- Klassiske hytte-til-hytte turer

- 3 til 3,5 kilometer i timen

Bratt topptur eller steinrøys

- Fysisk utmattende og krever hendene fri for balanse

- Tinderangling og krevende overganger

- 1,5 til 2 kilometer i timen

Lars sin erfaring med tidsberegning på Hardangervidda

Lars, en 32 år gammel lærer fra Bergen, skulle gå over Hardangervidda med en kompis. De hadde planlagt etapper på 30 kilometer hver dag, basert på farten de pleide å holde på grusveiene i byfjellene hjemme.

Første dagen gikk de rett inn i tett tåke og regnstorm. Terrenget var myrete. De slet med å finne stien og merkene. Etter åtte timer hadde de bare tilbakelagt 14 kilometer, og Lars var fullstendig utmattet med gnagsår på begge hælene.

De innså at de måtte justere forventningene drastisk. I stedet for å tvinge frem et urealistisk tempo, halverte de dagsmålene og begynte å bruke kartets høydekurver for å legge inn ekstra tid for hver minste stigning.

Resten av turen brukte de nesten ti timer på 15 kilometer hver dag. De kom frem til hyttene lenge før mørket falt på, unngikk flere skader, og lærte at fjellet dikterer farten, ikke klokka.