Hvor lang tid brukte Monsen på Canada på tvers?

Hvor lang tid brukte monsen på canada på tvers: Når ruten avgjør

Å forstå hvor lang tid brukte monsen på canada på tvers gir verdifull innsikt for alle som planlegger krevende turer i naturen. Uten riktig kunnskap om slike ekspedisjoner risikerer man å undervurdere de enorme utfordringene villmarken presenterer for deltakerne. Utforsk detaljene rundt denne utrolige reisen for å forberede deg bedre.

Hvor lang tid brukte Monsen på Canada på tvers?

Ekspedisjonen tok nøyaktig to år og sju måneder, noe som utgjør totalt 947 dager i den uforutsigbare villmarken. Svaret på hvor lang tid brukte monsen på canada på tvers er altså i underkant av tre år sammenhengende slit. Denne enorme bragden ble senere klippet ned til den legendariske dokumentarserien som trollbandt TV-seere over hele landet.

Tidsbruken kan virke overveldende - og det var den også for de involverte. Å tilbringe så lang tid isolert fra omverdenen krever en helt spesiell psyke. De fleste av oss har mer enn nok med en uke i telt, men her snakker vi altså om nesten tusen dager i strekk under ekstreme værforhold.

Ruten og distansen bak den legendariske tidsbruken

For å forstå hvorfor tidsbruken ble så omfattende, må vi se på den enorme geografiske utstrekningen. Hele ekspedisjonen strakte seg over en distanse på svimlende 8252 kilometer gjennom ufremkommelig terreng.

Ruten startet helt i vest ved Kaktovik i Alaska. Derfra beveget følget seg østover gjennom arktisk tundra, dype skoger og over massive elvesystemer. Endepunktet for den episke reisen var Goose Bay på østkysten av Canada. Å krysse et helt kontinent på denne måten gjøres ikke over natten.

Fremdriften varierte voldsomt ettersom årstidene skiftet. Noen uker gikk unna i ekspressfart over frosne innsjøer med hundeslede. Andre måneder bød på ren overlevelseskamp i tette kratt og gjørmete elveleier hvor kanoen måtte slepes i timevis. Kontrastene var ekstreme.

Hundene som gjorde reisen mulig

En så lang ekspedisjon hadde vært bortimot umulig å gjennomføre helt alene uten trekkraft. Firebente partnere spilte en helt avgjørende rolle for logistikken og fremdriften underveis.

Et vekslende antall polarhunder trakk tunge sleder på vinterføre og bar kløv om sommeren. Disse lojale sliterne måtte også passes på, fôres og pleies hver eneste dag. Det krever mye tid - men båndet som knyttes mellom menneske og dyr etter hundrevis av dager i villmarken er uknuselig.

Bak kulissene: Ensomhet og uventede hindringer

Å planlegge en rute er en ting - å gjennomføre den i praksis er noe helt annet. Ekspedisjonen holdt på å spore av fullstendig flere ganger på grunn av logistiske mareritt. Matdepoter som var avtalt flydd inn til øde innsjøer ble forsinket i ukesvis på grunn av tåke og dårlig vær. Da gjelder det å rasjonere det lille man har.

Isolasjonen og den konstante slitasjen tærer hardt på motivasjonen etter et par år på tur. Det er lett å romantisere villmarkslivet foran TV-skjermen, men i realiteten handler det ofte om å våkne opp i en fuktig sovepose, fryse på fingrene og vite at du har ti timer med blytung gåing foran deg. Igjen og igjen.

Vendepunktet kom omtrent halvveis i ekspedisjonen under en ekstrem vinterstorm. Vinden raste i over tre døgn i strekk, og teltet holdt på å revne i filler. Det var et øyeblikk der panikken nesten tok overhånd, og tanken på å ringe etter evakuering satt løst. Men i stedet for å gi opp, ble løsningen å grave seg dypere ned i snøen, rasjonere brenselet til det absolutte minimum, og rett og slett tvinge hodet til å koble ut tiden. Da stormen omsider løyet, var fokuset endret fra å telle dager til å ta en canada på tvers kilometer og dager av gangen.

Tidsbruk og distanser fordelt på transportmetoder

Hundeslede og ski

• Høy hastighet over frosne innsjøer, stor lastekapasitet på sleden

• Vinterhalvåret med stabilt is- og snødekke

• Ekstrem kulde, åpne råker i isen og tungt arbeid i dyp løssnø

Kano og elvebåt

• Effektiv transport langs store elvesystemer i østlig retning

• Vår og sommer under issmelting og åpne vassdrag

• Blytunge bæringer (portasje) mellom vassdrag og farlige stryk

Føttene fatt (gange med kløvhund)

• Gir tilgang til de mest ufremkommelige og tette skogsområdene

• Barmarkssesongen i tøft og variert terreng

• Lav fremdrift, intens slitasje på ledd og plagsomme insektsvermer

Logistikk-krisen i Northwest Territories

Underveis i villmarken oppsto det en kritisk situasjon da et planlagt matdepot ikke dukket opp til avtalt tid. Provianten var i ferd med å gå tom, og det var fortsatt mange dager igjen til nærmeste sivilisasjon.

Første forsøk på å løse krisen var å skyte vilt for å spe på rasjonene, men jaktlykken sviktet totalt i det tette skogsterrenget i flere dager på rad. Sulten og utmattelsen begynte for alvor å tære på kreftene.

Gjennombruddet kom da strategien ble lagt om til intensivt isfiske på en større innsjø i nærheten, i stedet for å bruke dyrebar energi på å tråle skogen etter storvilt.

Dette sikret nok fet fisk til at hundene og ekspedisjonen holdt ut de siste ti dagene frem til flyet endelig klarte å lande med nye forsyninger etter at tåken lettet.