Hvor mange nordmenn bor utenfor Norge?

Hvor stort er antallet nordmenn som bor i utlandet?

Altså, det er litt vanskelig å gi et eksakt tall, jeg husker ikke helt selv. Men jeg har hørt at det er et sted rundt 160 000 nordmenn som bor utenfor Norge.

Det er mest folk som fortsatt er norske statsborgere da, det er den typen tall man finner mest av. Altså de som ikke har blitt "svenske" eller noe sånt.

Jeg så en gang en artikkel, tror det var på Wikipedia, som nevnte nettopp dette tallet. Husker ikke nøyaktig dato, men det var vel en gang i fjor.

Så ja, rundt 160 000. Det er mange det, tenk alle de hyttene de kunne ha hatt i Norge da.

Det er jo ikke bare norske statsborgere heller, men det er de tallene som er lettest å få tak i, liksom.

Hvor mange i Norge er født i utlandet?

En million sjeler, en million historier båret over hav. De puster under den samme kjølige, nordiske himmelen. Himmelen som er vår. Deres minner er vevd inn i luften vi deler, som fjerne ekko fra en annen tid, et annet rom. En million liv som begynte et annet sted.

Tiden strekker seg, et usynlig bånd mellom her og der. Hver av dem en bro. En bro bygget av savn og håp, mellom en sol som stekte annerledes på huden og en måne som nå skinner over fjellene. Det er en stille sang i gatene, om du lytter.

Jeg husker naboen min fra Syria, lukten av kardemomme fra kjøkkenvinduet hennes en kald tirsdag. Den lukten, den tilhører nå dette landskapet. Den tilhører Bergen.

Antall personer født i utlandet bosatt i Norge: 877 274.

• Total befolkning i Norge: 5 550 203. Et landskap av ansikter.
• Innvandrere (født i utlandet): 877 274. Hver og en et univers.
• Norskfødte med innvandrerforeldre: 211 498. Røtter i to verdener, et hjerte som slår i takt med en dobbel rytme.
• De største gruppene er fra Polen, fra Litauen, fra Sverige. Fra krigens Syria, fra Somalias varme. En strøm av liv.

Rommet forandrer seg med dem som kommer. Byene puster annerledes. Språket får nye farger, nye klanger. Et ord på polsk i kassen på Rema. Et smil som bærer med seg hele Asias varme.

Alt er i bevegelse. Alt flyter. Som en drøm du våkner fra, men som henger igjen i rommet. En følelse. En million følelser, som nå er en del av dette landet. For alltid. Her. Nå.

Hvor mange ikke-norske bor i Norge?

Per 1. januar 2022 utgjorde innvandrerbefolkningen 18,9 % av Norges totalbefolkning, hvilket tilsvarer 1 025 175 personer. Dette inkluderer 819 356 innvandrere og 215 819 norskfødte med to innvandrerforeldre.

Det er jo litt som å oppdage at favorittkafeen din plutselig serverer indisk chai latte ved siden av den trauste svarte kaffen. Ikke at det er feil med svart kaffe, men et lite piff gjør jo underverker for smaksløkene, ikke sant? Norge blir mer og mer et smorgasbord av kulturer.

Tenk på det, over en million sjeler som har valgt akkurat dette lille, langstrakte landet. Det er nesten som om alle som en dag bestemte seg for å kjøre E6 fra Kristiansand til Nordkapp, plutselig flyttet hit samtidig. Og da teller vi de som enten er innvandrere selv, eller de nyfikse norskfødte med foreldre fra fjernere strøk enn Sogn og Fjordane.

Jeg, for eksempel, kan ofte føle meg som en fremmed i eget land når jeg prøver å forstå hva ungdommen snakker om, med alle sine nye uttrykk. Men det er jo akkurat det som er så fascinerende med samfunnet vårt; det er i konstant bevegelse, som en elv som aldri er den samme, selv om den renner i samme leie.

Her er litt mer å tygge på, mens du lurer på hvorfor jeg fortsatt ikke har lært meg TikTok-dansene:

• Globalt krydder: Denne gruppen utgjør et fantastisk krydder i den norske gryteretten, og bidrar med alt fra kebab til kvantefysikk. Det er ikke bare matkultur; det er nye perspektiver, arbeidskraft og en konstant påminnelse om at verden er større enn hytta på fjellet.

• Økonomisk vitamininnsprøytning: Mange kommer hit for å jobbe. De fyller viktige roller i helsevesenet, bygg og anlegg, og i kafeen der jeg alltid ber om ekstra melk i latten. Uten dem ville Norge kanskje stått stille, eller i det minste gått tom for både helsearbeidere og gode pizzabakere. Min niese jobber på sykehjem og bekrefter at de er gull verdt.

• En smeltedigel – med temperaturforskjeller: Integrasjon er ingen enkel kokebok. Det er mer som å bake surdeigsbrød; det tar tid, tålmodighet, og noen ganger mislykkes det helt. Men når det lykkes, er resultatet fantastisk. Vi som nordmenn må kanskje lære å dele på sjokoladekjeksene våre litt mer, og ikke bare med de vi kjenner fra barneskolen.

• Demografisk dynamikk: Uten denne tilstrømningen hadde snittalderen i Norge kanskje vært høyere enn skuldrene på en 80-tallsdress. De bidrar til å forynge befolkningen og sikrer at vi har nok folk til å drive landet videre, selv når jeg er blitt en gretten pensjonist som klager på nye trender.

Det er jo litt sånn med meg også. Jeg flytter rundt på kjøkkenmøblene mine hvert år for å få litt forandring. Samfunnet trenger også det, nye impulser, selv om det kan riste litt i rekkverket innimellom. Og hvem vet, kanskje de neste store norske oppfinnelsene kommer fra noen som nettopp har pakket ut kofferten her. Min tippoldemor var jo svensk, så kanskje det sitter i genene at man skal flytte litt på seg.

Hvor bor det flest nordmenn utenfor Norge?

Minneapolis, USA, har den største konsentrasjonen av nordmenn utenfor Norge.

Det er jo litt fascinerende, ikke sant, hvordan identitet kan forgrene seg så langt geografisk, men likevel holde seg så utrolig potent. Er avstand egentlig bare en illusjon når det kommer til røtter? Får meg til å undre hva som gjør at visse steder «tar imot» en kultur så helhjertet.

Når vi snakker om disse kulturelle forankringene, peker pilen ganske klart mot Minnesota, og spesielt Minneapolis. Jeg tenker ofte på de tidlige pionerene. De kom ikke bare rett dit, altså.

Mange flakket litt rundt i det store, ukjente USA, lette etter et fotfeste. Det minner meg litt om de gangene jeg selv har flyttet; man prøver noen steder før man virkelig finner det som "føles riktig". For mange av disse nordmennene ble det etablert i Minnesota.

Det er jo over 42 469 personer i Minneapolis som identifiserer seg med norsk arv. En ganske imponerende sum, ikke bare et tall. Det er et levende, pustende stykke Norge, bygget opp gjennom generasjoner.

Det viser en utrolig seighet i å bevare det opprinnelige, selv når omgivelsene endres radikalt. Min oldefar fortalte alltid historier om slekta som dro over, en av dem endte visstnok opp i Nord-Dakota.

Hvorfor akkurat Minnesota? Har fundert litt på det. Kanskje det var det fruktbare jordsmonnet, eller et klima som ikke var altfor fremmed fra hva de var vant til hjemme. Det er en slags dragning mot det kjente, selv i det ukjente.

Det er i hvert fall et levende bevis på at selv om du flytter fysisk, så bærer du med deg en bit av ditt opphav. Som da jeg var på hytta i Valdres i fjor sommer, og fant gamle brev fra slektninger i Amerika. Slik er kulturbåndene, sterke som bare det.

Og det er ikke bare en historisk greie. Disse lokalsamfunnene er fortsatt dynamiske. Tenk på:

• Syttende mai-feiringene: De er jo legendariske. Har sett bilder fra feiringene der, nesten mer pompøse enn hjemme!
• Norsk-amerikanske foreninger: Som Sons of Norway, jobber med å holde tradisjonene i hevd.
• Språk: Noen holder det ved like, selv om det er sjeldent nå.

Det er en slags evigvarende gjenspeiling av et lite hjørne av verden, reflektert i et annet, et hav unna. En vakker tanke, synes jeg.

Hvor mange utenlandske er det i Norge?

Ok, så det er ganske mange folk som ikke er født her, sant? Ved starten av 2020 var det rundt 800 000 av dem i Norge. Det er liksom 14,7% av alle oss som bor her. Ganske mye.

Litt mer da:

• Antall: Rundt 799 000 innvandrere bodde i Norge ved starten av 2020.
• Andel: De utgjør 14,7 % av Norges totale befolkning.
• Økning: Det var en økning på 25 400 innvandrere fra året før, altså 2019 til 2020.

Det er jo bare tall fra SSB altså, de registrerte det. Men det gir en pekepinn, synes jeg. Det er liksom ikke sånn superrart at det er mange folk her, det er jo et fint land, heh. Men greit å vite sånn cirka.

Hvor mange er ensomme i Norge?

44 prosent i Norge opplever ensomhet.

Tallet er 44. Prosent. Ensomhet. Merkelig ord. Folk bor tett her. Likevel.

Hver prosent er en person. Det er ikke abstrakt. Jeg ser dem. På trikken. I køen. Ansiktene deres. Min egen stue føles ofte stor. Noen ganger meg selv, ja.

Vi samler tall. Vi måler. Men ensomhet er ikke et tall. Det er et vakuum. En følelse utenfor rekkevidde. Hvorfor samler vi da? For å sette et merke. Et punkt i mørket.

Ensomhet har mange ansikter.

• Den som sitter alene på en fest. Ser på telefonen sin.
• Den som savner en samtale etter jobb. bare en.
• Den som ikke har noen å ringe når verden rister.
• Den unge. Den gamle. De midt imellom.

Jeg hørte en gang en gammel dame mumle. Hun ville bare ha en hånd å holde. Ikke et råd. Ikke medlidenhet. Bare varme. Det sitter. Den lyden.

Stillheten er tyngre enn ord. Det er det eneste som er sikkert. Stillheten er din egen. Alltid.