Når må man betale reiseforsikring selv?

Husker dere den følelsen, da man plutselig ble voksen? Ikke sånn voksen-voksen, men liksom… ansvarlig for sin egen reiseforsikring? For meg var det et lite sjokk, må jeg innrømme. Jeg hadde liksom tatt det for gitt at jeg svevde under mamma og pappas beskyttende forsikringsvinger. Så fylte jeg 21. Pang! Plutselig måtte jeg ordne alt selv. Hvem visste egentlig hvor mye sånt koster?

Det er jo sånn, da, at frem til du er 21, er du stort sett dekket av foreldrenes reiseforsikring. Med mindre du har flyttet hjemmefra, selvfølgelig, og meldt flytting ordentlig. (Noe jeg forresten ikke hadde gjort den gangen jeg backpacket gjennom Sørøst-Asia... Tenk om noe hadde skjedd! Bank i bordet.)

Men ja, altså. 21 år. Den magiske grensa. Husker jeg ringte pappa, litt fortvilet. "Hvordan gjør jeg dette, da?" Han bare lo. "Velkommen til voksenlivet," sa han. Litt klisjé, kanskje, men sant nok.

Nå, noen år senere, føles det jo helt naturlig å betale for egen reiseforsikring. Det er jo en liten pris å betale for tryggheten, ikke sant? Jeg leste et sted at… hva var det nå igjen… en eller annen undersøkelse viste at masse folk reiser uten forsikring! Skjønner det ikke. For hva hvis man blir syk? Eller mister bagasjen? Tenk på alle pengene man kan tape! Nei, takk. Jeg betaler gladelig den forsikringspremien. Litt ro i sjelen er verdt det.