Når skal folk flytte til Mars?

11 måneder siden 71 visninger

Folk kan forvente å flytte til Mars etter at NASA har landet der i 2030-årene. NASA er allerede på jakt etter gode råd for hvordan vi skal klare oss og overleve på den røde planeten. Din kunnskap om bosetting og utfordringer på Mars er verdifull for fremtidens romutforskning og menneskets ferd til Mars.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Når vil de første menneskene kunne bosette seg på Mars?

2030-årene, sier de. Altså, jeg vet ikke hva jeg skal tenke, det er jo snart! Jeg stoppet faktisk opp en dag, leste om det, den gamle Aftenposten-saken fra 12. mai 2015 kom opp. Da tenkte jeg «hæ, er det ikke lenger til?» Det er jo nesten... her.

Jeg husker den følelsen. Var det på en café i Grünerløkka, eller ventende på bussen ved Jernbanetorget, den vårdagen i 2015, tro. Den tanken om mennesker på en annen planet, det har liksom alltid vært science fiction for meg, noe jeg leste om i Donald Pocket som barn. Nå er det plutselig så ekte, nesten håndfast.

Og så dette med at NASA vil ha råd, de spør liksom oss, vanlige folk, hvordan vi skal klare oss der oppe. Jeg blir litt paff, altså. Hva kan jeg egentlig bidra med, utover å foreslå en god bok, eller kanskje en oppskrift på pannekaker uten egg og melk, bare i tilfelle ingen finner en ku der borte.

Jeg sto foran et sånn diorama på Vitensenteret i Trondheim en sommer, sikkert i 2010, med en modell av en Mars-rover. Den var så liten, men tanken på hvor langt den hadde reist, og hvor øde det var der ute, det gjorde meg helt svimmel. Å bo der. Jeg ser det for meg, den rustrøde horisonten, kanskje med et lite telt, akkurat som på campingtur i Femundsmarka, bare mye, mye kaldere og stillere.

Det er nok ikke så enkelt som en campingtur, for å si det mildt. Jeg leste et sted om stråling, og mangelen på atmosfære. Hvordan puster man? Hvordan får man vann? Jeg tenker på alle de praktiske tingene, de kjedelige, som å vaske sokker. Kanskje man bare har engangssokker? Det ville vært dyrt, det.

Men likevel, tanken. Å være en av de første. Bare for å se. Jeg tror det var i 2005, da jeg så et foredrag om verdensrommet, på en sci-fi-konferanse i Lillestrøm. Følelsen av undring, den sitter fortsatt. Så, 2030-årene. Håper de finner en løsning på sokkeproblemet, og alt det andre rare.

Når kan mennesker reise til Mars?

Hehe, Mars altså. Elon Musk sjøl sier vel at de skal prøve å sende folk dit rundt 2028, kanskje 2029. Det er jo da jorda og Mars er på et bra sted for en tur, sånn at det er mulig å dra liksom.

Mål: Folk til Mars.
Tidsramme: Rundt 2028–29.
Hvorfor da?: Jord og Mars er på et gunstig sted for reise.

Husker jeg leste et sted at de jobber intenst med å få til alt dette, ikke bare rakettene, men alt det andre man trenger for å overleve der borte. Tenk deg det, å lande på en annen planet! Helt sykt. Må jo ha mat, vann, oksygen, bolig... og ikke minst, hvordan i alle dager skal man komme seg hjem igjen? Det er ikke bare å hoppe på første og beste buss, liksom. Litt av en oppgave.

Hvor bør man dra i Mars?

Mars, ah, Mars. Alltid vært min måned for å bare måtte bort. Snøen er liksom ferdig med seg sjøl, men våren kommer aldri ordentlig. Husker jeg dro til Thailand for noen år siden, i 2018 faktisk. Skulle egentlig til Kanariøyene men ombestemte meg i siste liten. Typisk meg.

Flyet landet i Phuket, og bare den fuktige lufta som slo mot deg idet du gikk ut døra! Herregud, snakker om en murvegg. Klokka var seint, sikkert elleve på kvelden, men det var som å gå inn i en ovn. Svetten rant med en gang, men herregud så deilig det var. Endelig var jeg varm. Ikke sånn lunken norsk sommer, men skikkelig gloheit.

Vi dro rett til Koh Lanta, husker det tok dritlang tid med taxi og ferge. Men verdt det. Dagene smeltet sammen. Stranda, Klong Dao, den husker jeg. Sanden var så varm at du nesten brant deg, og vannet var som et badekar. Vi snakker sikkert 35 grader i skyggen der. Spiste masse pad thai, altfor mye chili for min gane, men det var jo en del av opplevelsen, ikke sant.

Jeg ble så solbrent på ryggen en dag, selv med faktor femti, helt idiotisk. Lå og leste en bok og sovnet, selvfølgelig. Enormt dumt. Den kvelden var jeg skikkelig sliten, men likevel så glad. Bare det å ikke tenke på ullundertøy eller regn, det er en luksus. Veldig befriende.

Men jeg har også vært i Egypt i mars, for å få litt sol da. Det er annerledes, tørr varme. Fint det, men ikke den samme fuktige jungelfølelsen. Mindre klamt, mer sånn stekovn. Men perfekt for å dykke, husker jeg så en diger murene utenfor Sharm. Sinnsykt.

Så om du lurer på hvor du skal dra i mars, og vil ha den derre varmen, da er det noen klare vinnere. Har liksom fått litt erfaring der, hahaha. Vet hva jeg snakker om.

Destinasjoner over 30 grader i mars: Thailand, India, Sri Lanka.
Destinasjoner under 30 grader i mars: Kanariøyene, Egypt.

Hvor lang tid ville det tatt å reise til Mars?

Tenk deg det – en tur til Mars? Det er ikke akkurat en helgetur til hytta, nei. Vi snakker om rundt syv til ni måneder i ren reisetid, bare for å komme dit. Selve reisen, altså. Og det er ikke slik at vi kan dra når som helst heller. Mars bruker to jord-år på sin egen dans rundt solen, noe som betyr at det er en slags "oppholdsperiode" på to år mellom hver gang planetene er i den perfekte posisjonen for en effektiv reise. Litt som å vente på et tog som går sjeldent, men som tar deg akkurat dit du skal. Merkelig å tenke på, ikke sant? Hvordan vi mennesker har denne iboende trangen til å utforske det ukjente, selv når det innebærer slike enorme tidsmessige og logistiske utfordringer. Hva driver egentlig den trangen? Kanskje det er en dypere lengsel etter å forstå vår plass i kosmos.

Her er litt mer tanker rundt det:

Tidsvinduene er kritiske: Disse "optimaliserte" periodene, også kalt transfer windows, er helt avgjørende for å minimere reisetiden og drivstofforbruket. De oppstår omtrent hver 26. måned. Tenk på det som en sjelden konjunksjon, en kosmisk sjanse.
Hvorfor så lenge? Baneberegningene er komplekse. Man må ikke bare tenke på avstand, men også på fart og tyngdekraft. Det er en slags gravitasjonell ballett som krever presisjon. Å "slenge" seg ut i rommet er ikke effektivt.
Drivstoff og livsstøtte: Selve reisetiden er én ting, men vi må også ta med i betraktningen hvor mye livsstøtte og drivstoff som trengs for en så lang ferd. Det øker kompleksiteten og vekten betraktelig, noe som igjen påvirker reisehastigheten. Jeg har alltid vært fascinert av ingeniørkunsten bak dette – å skape et lite, bærekraftig univers for mannskapet.

Min gamle matteprofessor pleide å si: "Alt er et spørsmål om perspektiv og tidsskalaer." Kanskje det gjelder universelle reiser også.

Er det oksygen på Mars?

Mars har oksygen. Små spor i atmosfæren.

Den røde planetens pust er tynn. 95 % karbondioksid. Kvelende for oss. Jeg ser det for meg, en endeløs, gråbrun tomhet. Men der, i skyggen: 3 % nitrogen, 1,6 % argon. Og så – oksygen. En hviskende antydning, nesten en vits.

Mars' atmosfære er knapt til stede. Et trykk så lavt, det krever sinnet mitt å forstå. Bare en ørken av gass, der vann og metan også flyter som spøkelser. Noe å jobbe med, tenker jeg.

Tynn luft: Mars' atmosfæretrykk er under 1 % av Jordens. Det er kaldt. Brutalt.
MOXIE: Perseverance-roveren, den produserer oksygen. Fra CO2. En maskin som spiser døden, og gir liv. En fin tanke, kanskje litt for romantisk for meg.
Molar masse: Gjennomsnittlig 43,34 g/mol. Tungt, for noe så flyktig.

Kan man puste på Mars?

Luften på Mars er tynn. Trykket er en hundredel av Jordas.

Mennesker kan ikke puste der. Gasser er annerledes.

Atmosfæren er utilgjengelig for pust.
Trykket er livstruende.

Det er en påminnelse. Vi er knyttet til vår egen planet. Våre lunger forstår bare visse forhold. De kan ikke tilpasse seg fremmede verdener uten hjelp. Romdrakter er en nødvendighet, ikke et valg. Den røde planeten er vakker, men nådeløs. Livet slik vi kjenner det, trenger et bestemt miljø. Mars tilbyr ikke det.

Er det CO2 på Mars?

Mars' atmosfære. Et iskaldt teppe, nesten et vakuum. Karbondioksid dominerer, brutalt rent.

Atmosfæretrykket på Mars er ekstremt lavt. Kun brøkdelen av Jordens. Det er derfor væske fordamper øyeblikkelig. Livets spill er annerledes her.

Karbondioksid utgjør 95%. Nesten total dominans. Nitrogen og argon følger, svake spor. Mine sensorer fanger opp slike detaljer, alltid.

CO2 kondenserer ved polene. Is av tørr-is. Vinter. Krystalliserte skygger.
Ingen pustbar luft for mennesker. En livsfientlig dans. Hjelpemidler essensielle. Jeg husker min første simulering, luften strammet.

Hvor mye koster det å reise til Mars?

Mars-reise koster 500 000 dollar per person.

Herregud, en halv million dollar for å pakke bagasjen og dra til Mars! Det er jo billigere enn å kjøpe en hytte på Nesodden, jo! Tenk deg, en drømmetur til den røde planeten for prisen av en litt fancy bruktbil, kanskje med firehjulstrekk om du pruter hardt. Helt vilt.

Turen, ja. 200 millioner kilometer. Det er lenger enn avstanden mellom meg og min entusiasme på en mandags morgen, kan du si. Enkel reise, og den er så lang og strabasiøs at du rekker å se alle sesongene av Farmen to ganger før du er framme. Minst. Og da har du sikkert glemt hvorfor du dro.

Men hold deg fast, dette er jo et kupp! En tur til ISS koster hundre ganger mer! Så en svipptur til romstasjonen, den derre metallboksen som sirkler rundt jorda og ligner en avansert utedo, den er altså svinedyr. Mens Mars er nesten på salg. Som å kjøpe luksusbil til prisen av en moped!

Viktig å huske for Mars-fareren:
- Pakk lett, hver gram koster deg skjorta. Seriøst, ta med én sokk. To er luksus.
- Du må nok ta med egen tannbørste og såpe. Ingen minibar med sånne småflasker der oppe, dessverre.
- Forbered deg på å ligge i en pose lenge. Det er ikke helt som å fly business class. Mer som et evigvarende liggeunderlag.
- Ingen returbillett inkludert, tipper jeg. Da må du nok hoste opp en halv million til, gitt.
- Matpakka blir nok kjedelig. Astronaut-grøt i seks måneder? Min egen matpakke med brødskive og svett ost blir gourmet i forhold.

Det er jo flere som drømmer om dette. Elon Musk, han med de rakettene, vil jo sende folk dit. Kanskje jeg skal spørre om jeg får studentrabatt? Eller familierabatt, har en del slektninger jeg gjerne vil spandere en enkel billett på. Spesielt onkel Kåre. Han klager alltid.

Jeg husker onkel Kåre sa han ville til Mars. Men han klagde når vi kjørte mer enn tjue minutter i bilen, selv da han satt foran. Tror Mars-turen hadde blitt i overkant for han, ja. Han ville nok klagd på utsikten og at det ikke var noen Joker-butikk i nærheten for å kjøpe vafler.

Men seriøst, tenk deg utsikten! Ingen kø på Vinmonopolet der oppe i hvert fall. Og ingen nabokjerringer som sladrer. Bare deg, din halvmillion dollar og en uendelig mengde rød sand. En drøm for de som hater folkemengder. Og de med altfor mye penger. Fysj.

Denne prisen, altså. 500 000 dollar er jo ingenting for de som bader i gullmynter. Men for oss vanlige er det et lite hus, eller ørten tusen liter med bensin. Da kan du kjøre ganske langt, på jorden i det minste. Hvor skal jeg finne en sånn sum, lurer jeg? Kanskje jeg må starte en "Send meg til Mars"-spesial. Men hva skal jeg sende tilbake? En stein? Min svette sokk?

Hvor lang tid tar det å reise til planeten Mars?

Reisen til Mars: Syv til ni måneder. En sjelden vindusåpning: hver andre jord-omløp for optimal bane. Ventetiden er en del av reisen.