Er det sommertid eller vintertid som er riktig?

Er det sommertid eller vintertid? Slik fungerer klokkestilling

Mange lurer på om er det sommertid eller vintertid akkurat nå for å unngå å komme for sent til viktige avtaler. Å kjenne til forskjellen mellom disse to tidsordningene sikrer at du alltid har riktig klokkeslett på alle enheter. Les videre for å få full oversikt over hvordan tidsendringene påvirker hverdagen din.

Er det sommertid eller vintertid akkurat nå?

Om det er sommertid eller vintertid avhenger helt av hvilken måned på året vi befinner oss i. I Norge og de fleste andre land i Europa har vi sommertid i omtrent sju måneder i året, mens de resterende fem månedene består av vintertid og sommertid i norge. Sommertiden varer fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.

Forvirringen oppstår hvert eneste år. Natt til siste søndag i oktober stilles klokka en time tilbake fra 03.00 til 02.00, og da går vi over til normaltid. På våren skjer det motsatte når klokka stilles en time fram fra 02.00 til 03.00 den siste søndagen i mars. Men det finnes en enkel felle som lurer oss gang på gang - og den handler ikke bare om å glemme å stille komfyrklokka. Jeg skal vise deg hva det er når vi kommer til hvordan dette påvirker hverdagen din.

Hva er forskjellen på sommertid og normaltid?

Normaltid - som de fleste av oss kaller vintertid - er den egentlige og opprinnelige tiden for tidssonen Norge ligger i (UTC+1). Sommertid er en kunstig tidsforskyvning der klokka stilles en time fram til UTC+2 for å utnytte dagslyset bedre på ettermiddagen og kvelden.

Norge har hatt denne faste ordningen med tidsomstilling hvert år siden 1980, og i dag er det rundt 70 land i verden som fortsatt bruker sommertid. Selve hensikten var opprinnelig å spare energi ved at folk var våkne mens sola skinte. I praksis opplever vi at kveldene blir en time lysere om sommeren, mens morgenene blir tilsvarende mørkere.

Selve ordet vintertid eksisterer egentlig ikke i lovverket. Det henger bare igjen i dagligtalen fordi normaltid inntreffer i vinterhalvåret.

Når stiller vi klokka fram og tilbake?

I Norge følger vi felles europeisk tid for omstillingen. Klokka stilles alltid natt til en søndag for å skape minst mulig trøbbel for arbeidsliv, skole og kollektivtransport.

Mange tror det bare er å lene seg tilbake fordi smarttelefonen ordner alt automatisk. Ikke helt. Det er ganske vanlig å oppleve at mobilen viser ett klokkeslett, mens mikrobølgeovnen, bilen og armbåndsuret viser noe helt annet. Sjekk denne enkle huskeregelen: Vår (siste søndag i mars): Du ser fram til sommeren, så klokka stilles en time fram (fra 02.00 til 03.00). Høst (siste søndag i oktober): Du ser tilbake på sommeren, så klokka stilles en time tilbake (fra 03.00 til 02.00).

Jeg må innrømme at jeg selv har gått på en skikkelig smell her. For et par år siden stolte jeg blindt på veggklokka på kjøkkenet en søndag morgen i mars. Resultatet? Jeg møtte opp en hel time for sent til en avtale med venner, helt uvitende om at resten av byen hadde hoppet fram i tid. Det var flaut. Siden den gang tar jeg en fast runde rundt i huset søndag morgen for å justere alt som ikke er koblet til internett.

Hvorfor følger Norge fremdeles ordningen med tidsomstilling?

Norge fortsetter å stille klokka to ganger i året fordi vi følger EUs felles regler for sommertid og normaltid. Selv om det har vært politisk debatt om å avskaffe ordningen i flere år, har ikke de europeiske landene klart å bli enige om de skal velge permanent sommertid eller permanent normaltid.

I en stor europeisk undersøkelse svarte hele 84 prosent at de ønsket å slutte med klokkestillingen. Likevel har prosessen stoppet opp fordi naboland frykter et kaos av ulike tidssoner på tvers av landegrensene. Skulle Sverige valgt permanent sommertid og Norge valgt normaltid, ville vi plutselig hatt tidsforskjell mellom Oslo og Stockholm. Derfor avventer norske myndigheter en felles løsning.

Den skjulte fellen med døgnrytmen

Husker du fellen jeg nevnte helt i starten? Det handler om hvordan kroppen reagerer når vi mister den ene timen om våren. Mange tenker at en enkelt time fra eller til ikke betyr noe som helst.

Faktisk tar det kroppen i gjennomsnitt rundt fem dager å omstille den indre klokka til ny tid. Sjelden har jeg følt meg så groggy en mandag morgen som etter overgangen til sommertid, med tunge øyelokk og en følelse av mildt jetlag selv om jeg ikke har forlatt sofaen. Mandagen etter at klokka stilles fram viser også målinger en økning på rundt 8 prosent i antall trafikkulykker, rett og slett fordi folk er trøttere og mindre oppmerksomme bak rattet.

Søvnforskere anbefaler derfor ofte permanent normaltid dersom vi en gang skal slutte å stille klokka, fordi mer morgenlys hjelper kroppen med å våkne naturlig. De fleste tror derimot at vi mister like mye energi på høsten når klokka stilles tilbake - vel, ikke helt, men døgnrytmen blir faktisk forstyrret da også, bare på en annen måte fordi det plutselig blir mørkt en time tidligere på ettermiddagen.

Kort sagt er det altså kalenderen som avgjør om det når er det sommertid akkurat nå. Bruk huskeregelen mot sommeren, juster de manuelle klokkene dine to ganger i året, og når stiller vi klokka ved å gi kroppen et par dager på å henge med når våren kommer.

Sommertid vs. Vintertid (Normaltid): Hva er forskjellen?

Sommertid

Stilles en time fram fra 02.00 til 03.00 om våren

Mørkere om morgenen, men en time ekstra dagslys på kvelden

UTC+2 (en time foran norsk normaltid)

Omtrent sju måneder (fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober)

Vintertid (Normaltid)

Stilles en time tilbake fra 03.00 til 02.00 om høsten

Tidligere lyst om morgenen, men mørkere en time tidligere på ettermiddagen

UTC+1 (Norges offisielle standardtid)

Omtrent fem måneder (fra siste søndag i oktober til siste søndag i mars)

Morgenkaoset hos småbarnsfamilien i Trondheim

Kari og Anders i Trondheim har to barn på tre og fem år, og hver høst gruet de seg til overgangen fra sommertid til vintertid. Da klokka ble stilt tilbake en time i oktober, våknet barna fortsatt klokken 05.30 etter gammel tid - som plutselig var 04.30 på den nye klokka.

Første året prøvde de å holde barna våkne en time ekstra lørdag kveld i håp om at de skulle sove lenger søndag morgen. Det slo helt feil, og resulterte bare i overtrøtte barn som våknet enda tidligere enn vanlig.

Året etter innså de at brå endringer ikke fungerer for små kropper. De begynte i stedet å forskyve leggetiden og måltidene med 15 minutter om dagen fire dager i forveien.

Innen søndagen kom var barna allerede tilpasset normaltid, og familien slapp unna den vanlige uken med morgentrøtthet og gråt ved frokostbordet.

Nattevakten som ble forvirret av timelista i Oslo

Henrik jobber som sykepleier på nattevakt i Oslo og ble overrasket da han så timelista si etter omstillingen til vintertid. Natt til søndag i oktober varte vakten hans plutselig ni timer i stedet for de vanlige åtte, fordi klokka ble skrudd tilbake fra 03.00 til 02.00.

Han antok automatisk at han skulle få en time overtidsbetalt for det ekstra arbeidet. Da lønnsslippen kom, var det ingen overtid å se, og han ble ganske irritert over det han trodde var en feil i systemet.

Etter en prat med tillitsvalgt forsto han hvordan reglene fungerer i praksis. På arbeidsplassen hans ble det ikke gitt overtid på høsten, fordi han heller ikke blir trukket i lønn når vakten blir en time kortere under overgangen til sommertid om våren.

Med den avklaringen på plass slapp Henrik mer frustrasjon, og han passer nå på å bytte vakter slik at han helst jobber både vår- og høsthelgen for å jevne ut timene.