Er VG eid av staten?

Er VG eid av staten? Manglende dokumentasjon

Spørsmålet om er vg eid av staten opptar mange som vil vite hvem som står bak norske medier. Å forstå eierskapet gir bedre innsikt i hvordan aviser drives og finansieres. Les videre for å se hva som faktisk er dokumentert om dette temaet.

Er VG eid av staten eller privat?

Nei, VG er ikke eid av staten, men er en heleid privat avis under det norske mediekonsernet Schibsted. Selv om mange tror norske toppmedier styres av myndighetene, avhenger eierformen av hvilket mediehus man ser på.

Faktisk står Schibsted bak seks av de ti største avisene i Norge - og stod tidligere for rundt 29,4 prosent av det samlede avisopplaget her til lands. Jeg trodde selv lenge at både VG og NRK fikk direkte penger over statsbudsjettet for å overleve. Det stemmer ikke. Mens NRK er et statlig aksjeselskap med et lovpålagt samfunnsoppdrag, drives VG utelukkende på kommersielt grunnlag gjennom annonser og digitale abonnementer. Den norske staten eier ingen aksjer i avisen, og myndighetene har heller ingen redaksjonell kontroll over sakene som publiseres.

Hvem eier VG i praksis gjennom Schibsted?

I praksis eies Verdens Gang (VG) av Schibsted, som igjen kontrolleres av Stiftelsen Tinius gjennom investeringsselskapet Blommenholm Industrier. Denne eierstrukturen sikrer at avisen forblir på private, norske hender uten statlig innblanding.

Da medievirksomheten i Schibsted ble skilt ut fra markedsplassene for rundt 6,3 milliarder kroner, overtok Stiftelsen Tinius 100 prosent av eierskapet i nyhetsdivisjonen. I tillegg har stiftelsen tidligere vært tungt inne på eiersiden med rundt 26,3 prosent av aksjene i det samlede konsernet via Blommenholm Industrier, sammen med ulike investeringsbanker og fond. Men hva betyr egentlig en slik stiftelse for deg som leser?

Hva gjør Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier?

Stiftelsen Tinius ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen med ett hovedmål - å verne om den redaksjonelle friheten i Schibsted-avisene. Blommenholm Industrier fungerer som stiftelsens forretningsmessige arm og forvalter kapitalen. For oss som lesere betyr dette at ingen enkeltperson eller politisk gruppering kan kjøpe opp VG for å styre nyhetsdekningen. Du har kanskje lagt merke til hvor krass avisen kan være mot sittende regjeringer? Det er nettopp schibsted eierstruktur og denne uavhengige eiermodellen som gjør det mulig.

Hvilke andre norske aviser eier Schibsted?

Schibsted eier en rekke tunge mediehus i tillegg til VG, inkludert Aftenposten, Aftenposten Junior, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Samlet utgjør dette en enorm del av den norske nyhetsfloraen. Ved å dele teknologi, abonnementsløsninger og utviklingskostnader på tvers av disse avisene, klarer konsernet å konkurrere mot globale teknologigiganter uten å måtte be staten om krisehjelp.

Hvorfor tror mange at VG er statseid?

Forvirringen oppstår ofte fordi nordmenn blander sammen statlig eierskap, indirekte skattefritak og den norske pressestøtten. At et mediehus nyter godt av statlige rammevilkår betyr likevel ikke at staten eier bedriften.

La oss være helt ærlige: det norske mediesystemet ser ganske rart ut fra utsiden. VG når ut til over 1,9 millioner nordmenn på digitale flater hver eneste dag - og i likhet med andre aviser slipper de å betale merverdiavgift på nyhetsabonnementer. Mange ser på dette momsfritaket som en skjult statlig lønningspose. Jeg har selv sittet i opphetede lunsjdiskusjoner der kollegaer hardnakket påstår at VG er kjøpt og betalt av staten på grunn av dette. Men skattefritaket gjelder hele avisbransjen likt, uavhengig av politisk ståsted eller norske aviser eierskap.

Selv om mange tror at alle store norske aviser lever på direkte statsstøtte, er virkeligheten en helt annen for markedslederne. De fleste eksperter og mediekritikere peker på pressestøtten når de snakker om statlig innflytelse, men her overser de et viktig poeng. Direkte produksjonstilskudd går primært til mindre lokalaviser og nisjemedier - over 150 slike publikasjoner deler hundrevis av millioner kroner årlig for å sikre mediemangfold. VG får derimot null kroner i direkte produksjonsstøtte fordi avisen er stor og lønnsom nok på egen hånd.

Hvordan finansieres VG uten statlige overføringer?

Uten penger fra statskassen er VG helt avhengig av inntekter fra lesere og annonsører for å betale lønn til sine journalister. Dette skiller avisen dramatisk fra NRK, som får hele sitt budsjett tildelt over statsbudsjettet.

Da jeg først begynte å sette meg inn i medieøkonomi for noen år siden, ble jeg frustrert over hvor uoversiktlige regnskapene til mediekonsernene var - det tok meg flere uker med graving i årsrapporter før jeg skjønte hvor pengene faktisk kom fra. Kort fortalt hviler VGs økonomi på to bein: digitalt annonsesalg og brukerbetaling gjennom abonnementstjenesten VG+ (og papiravisen). Når du klikker på en artikkel eller kjøper tilgang til en pluss-sak, går pengene rett til å finansiere redaksjonen i Oslo. Det er en ren markedsøkonomisk modell.

Denne finansieringsmodellen forklarer også hvorfor VG ofte bruker tabloide overskrifter og satser tungt på sport, underholdning og breaking news. De må rett og slett kjempe om oppmerksomheten din hver eneste time for å overleve kommersielt. Tøft? Absolutt. Men det er også garantien for at avisen står helt fritt til å kritisere makthaverne uten å frykte kutt i neste års statsbudsjett.

Forskjellen på eierskap og drift: VG vs. NRK

VG (Verdens Gang)

• 100 prosent privat eid gjennom mediekonsernet Schibsted og Stiftelsen Tinius.

• Kommersielle inntekter fra digitale annonser, abonnementer (VG+) og løssalg.

• Ingen direkte produksjonsstøtte, men omfattes av generelt momsfritak for nyheter.

• Frittstående redaksjonell linje styrt av Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

NRK (Norsk rikskringkasting)

• 100 prosent eid av den norske stat ved Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Fullfinansiert over statsbudsjettet gjennom skatteseddelen (over 6 milliarder kroner årlig).

• Hele driften er basert på offentlige bevilgninger og avisen har ikke reklameinntekter.

• Lovpålagt allmennkringkasteroppdrag med strenge krav til bredde og norskspråklig innhold.

Slik forstod Henrik i Trondheim hvem som egentlig styrer norske medier

Henrik, en 34 år gammel ingeniør i Trondheim, irriterte seg ofte over nyhetsdekningen i norske medier og var overbevist om at staten styrte både NRK og VG. Hver gang han leste en politisk kommentar han var uenig i, avfeide han det som statlig propaganda.

Da han bestemte seg for å sjekke aksjonærlistene selv, møtte han først veggen i uoversiktlige selskapsstrukturer og utenlandske fond. Han ble ganske frustrert da han så at det tidligere børsnoterte Schibsted hadde tusenvis av aksjonærer verden over.

Gjennombruddet kom da han leste vedtektene til Stiftelsen Tinius og så hvordan nyhetsmediene var skilt ut i et eget, ikke-børsnotert selskap. Han innså at staten verken eide aksjer eller kunne sparke redaktørene i VG.

Etter denne oppryddingen endret Henrik måten han leste nyheter på, og han sluttet å blande sammen offentlig kringkasting og private mediekonsern i diskusjoner med venner.